Livssyn -en personlig sak, eller?

Ovenstående er en allmen beskrivelse av livssyn. Den fremhever at et livssyn først og frems er en individuel, personlig sak.

Men utelukker ikke dette de fleste religiøse retninger? Der er det jo ikke en individuel sak. Der må man følge læren til den enkelte retning, slik den er redigert og fremlagt av retningens sentrale organisasjon.

Hvordan oppfatter de bibeltro og religiøse dette?

Det utelukker ikke det individuelle i de fleste religioner. Det er vel helst hos sekter det skjer.

Jeg må ikke følge noen organisasjons lære, selv om jeg betegner meg som kristen.

Jeg har mitt liv, andre har sitt. Det jeg følger, er mitt hjerte. Og mitt hjerte er kan hende på et annet stadie enn mine søsken sine hjerter. Noen er kommet lenger og noen kortere.

Mitt hjerte avgjør hvorvidt mitt liv harmonerer med noen lære, altså.

PS

Med hjerte mener jeg mitt innerste følelsesliv.

Med hjerte mener jeg mitt innerste følelsesliv.

Ja, det er jo slik jeg tror det er for de fleste. Man lever etter det som føles riktig.

Men følelsene blir hele tiden utfordret av hva en lærer, ens fornuft og omgivelsenes påvirkning. Følelser er jo noe som varierer sterkt i styrke, og som ofte utfordrer fornuften, det logiske og rasjonelle.

Er følelser alene gode nok for å gjøre såpass grunnleggende valg i tilværlsen, som å velge, eller definere sitt eget livssyn?

Er følelser alene gode nok for å gjøre såpass grunnleggende valg i tilværlsen, som å velge, eller definere sitt eget livssyn?

Ja, det vil jeg si.

En vurderer jo disse opp mot hva som kommer fra sinnet. Og oftest kommer sinnet til kort.

Følelser som gir en fred, glede, kjærlighet, lys, varme m.m. er forskjellig fra hva verden gir sinnet.

De gode følelsene som kommer innenfra er altså forskjellig fra de følelsene man får av det utenfor.

Og så kjenner en "røsten", da. Ikke en vanlig stemme som snakker, men som en indre tanke. Vanskelig å sette ord på forskjellen mellom denne og den tanke som oppstår i hodet. Må nok bruke litt tid på å finne de rette ordene der :)

Den nye pakt er jo skrevet i menneskets sinn og hjerte. Så det virker jo naturlig og riktig å søke der.

Akkurat den biten er noe av det mest fornuftige, og meningsfyllte jeg finner i den store svarte boka. Resten kunne egentlig vært sladdet spør du meg.

Ja, der har du skjønt det :o)

Hvis du hadde skjønt resten like godt som det første der, hadde du ligget godt an i løypa c",)

Men utelukker ikke dette de fleste religiøse retninger? Der er det jo ikke en individuel sak. Der må man følge læren til den enkelte retning, slik den er redigert og fremlagt av retningens sentrale organisasjon. Kan det egentlig kalles et livssyn? Blir det ikke en livssynstvang, eller et livssyns diktat?

Interessant! Her berører du mange bevegelser som hevder å ha monopol på sannheten. Det er jo nettopp kjennetegnet på en sekt, at de har sannheten. Det er ingen kristne forsamlinger som har den objektive sannhet! Vi kristne skimter bare noen sannheter!

Det er nemlig så sant at vi kristne aldri blir enige i alle detaljer, og det gjør da heller ikke noe. Det er jo så mange detaljer i Bibelen som er uklare. Det hjelper ikke at noen står frem og påstår at de har den rette forståelse i alle detaljer, for så etter en tid viser det seg likevel at de må justere og omtolke. Da er det mye bedre å si at dette eller hint er vanskelig. Det nytter heller ikke å si at ”det er bare én sannhet”, dvs. den rette tolkning av Bibelen, og så påstå at ”vi har sannheten”, for sannheten i alle detaljer er det ingen på denne jord som eier eller har monopol på!

Det er nemlig kjærligheten og respekt for vår brødre og søstere i troen på Jesus Kristus, som gjør at vi tolerer uenighet. Men vanskelig er det når noen blant de kristne hevder at de har ”sannheten”. Her syns jeg Romerbrevet kap. 14 kan lære oss noe om toleranse. Enhver kristen må gjøre og mene det hun har tro for. Paulus skriver også noe om dette å ha den hele og fulle sannhet i 1. Kor. 13: 9-13.

”For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.”

Hva da, er det likegyldig hva man tror? Finnes det ingen sannhet? Jo, troende kristne kan enes om at Jesus Kristus ER sannheten. Han døde en forsonende død, han stod opp og seiret over synden, verden og døden. Slike sentrale ting kan ikke rokkes ved, uten at man fornekter kristendommen og setter seg utenfor den kristne tro.

Se hva de første kristne vernet om, hva slo de ned på som vranglære? Var det læren om ”en udødelig sjel” eller ikke? Nei, slike spørsmål tas ikke opp i NT. Var det viktigheten av å bruke Guds egennavn? Nei, slike saker er i tatt opp i NT. Hva slo apostlene hardt ned på? Jo, om noen i menighetene benektet Jesu oppstandelse, eller at det ikke vil finne sted en oppstandelse. At Jesus ikke var kommet i kjøtt og blod, at han ikke var et sant menneske. Slike sentrale saker vernet apostlene om.

Hilsen DOeS

Hva da, er det likegyldig hva man tror? Finnes det ingen sannhet? Jo, troende kristne kan enes om at Jesus Kristus ER sannheten. Han døde en forsonende død, han stod opp og seiret over synden, verden og døden. Slike sentrale ting kan ikke rokkes ved, uten at man fornekter kristendommen og setter seg utenfor den kristne tro.

Men er ikke dette å hevde monopol på sannheten, DOeS? Kan ikke se at det å skulle fornekte kristendommen er det samme som å fornekte sannheten.

Eller hva mener du?

Ovenstående er en allmen beskrivelse av livssyn. Den fremhever at et livssyn først og frems er en individuel, personlig sak. Men utelukker ikke dette de fleste religiøse retninger? Der er det jo ikke en individuel sak. Der må man følge læren til den enkelte retning, slik den er redigert og fremlagt av retningens sentrale organisasjon. Kan det egentlig kalles et livssyn? Blir det ikke en livssynstvang, eller et livssyns diktat?

Hvis du tenker på muslimer så er religion med å styre livene deres, for de har leveregler som må følges.

For kriste er religion en personlig sak mellom Gud og den enkelte.

Han sier jo: Jo, troende kristne kan enes om at Jesus Kristus ER sannheten.

Kristendommen er bygget på nettopp dette DOeS snakker om: Veien, Sannheten og Livet.

Fornekter man den ene og kaller seg kristen fornekter man den andre. Da er man ikke kristen.

Uten Kristus (Jeg er) som Sannheten, er man bare kristen i navnet.

Mitt hjerte avgjør hvorvidt mitt liv harmonerer med noen lære, altså.

(Forkynneren 9:3) 3 Dette er det som er ulykkelig i alt det som er blitt gjort under solen, at fordi det er ett endelikt for alle, er menneskesønnenes hjerte fullt av det som er ondt, og det er galskap i deres hjerte i hele deres liv, og deretter — bort til de døde!

Og slik går det med dem som følge sitt onde og svikefulle hjerte.

Men de velger det selv.

For kriste er religion en personlig sak mellom Gud og den enkelte.

Ja, vi sier jo ofte "personlig kristen".

Men det rimer ikke helt med den debatt vi ser i dette forum.

Det blir heftig irettesatt om man trør feil. Og uenigheten er stor om hva som er rett og galt. I alle fall om man tilhører en klan, en sekt eller en av flere hovedretninger innen religionens underfundige verden.

er man bare kristen i navnet.

Man må skille klart mellom kristne (de som tjener Kristus) og treenighetstilbedere (de som tjener Tykje).

Uten Kristus (Jeg er) som Sannheten, er man bare kristen i navnet.

Konflikten blant kristne dreier seg jo mye om hvordan man ser på Jesus, og hans virke på denne jord. Jeg synest det er veldig synd, og kan ikke helt tro at det menneskesyn, den nestekjærlighet og den tolleranse for ulike mennesker Jesus viste, kan gi rom for slik en bitter strid mellom ulike kristne retninger.

Jeg har valgt å filtere bort alle stridsspørsmålene. Luket dem bort som feilaktige gjengivelser av hva Jesus virkelig sa. Det kan ikke stemme med min oppfatning av ham, at han kunne legge opp til en slik evigvarende strid og krangel.

Blant annet har jeg tatt bort alt dette om "sannheten" og "veien" og hele den mystiske åndelige røkla. Inkludert oppstandelsen, treenigheten, og alt som gjør dette så vanskelig.

Som forbilde og læremester om nestekjærlighet, tolleranse, og medmenneske for alle med lidelse og behov for hjelp vil jeg beholde ham, ubesudlet av religioners krangel om eierskap og definisjon av "sannhet". Og han trenger så absolutt ikke være Gud, for å fungere for meg.

Konflikten blant kristne dreier seg jo mye om hvordan man ser på Jesus, og hans virke på denne jord. Jeg synest det er veldig synd, og kan ikke helt tro at det menneskesyn, den nestekjærlighet og den tolleranse for ulike mennesker Jesus viste, kan gi rom for slik en bitter strid mellom ulike kristne retninger.

Skjønner den der. Men sånn er det nå engang. Noen hevder at de har den eneste fulle sannhet, andre er bare avfall.

En som tilhører "kristenheten" har ikke noe rent hjerte, sier de. Ingen nestekjærlighet.

Og ser du et par innlegg over, vil du se hatet. Ingen nestekjærlighet der i gården, nei.

Nei, slike spørsmål tas ikke opp i NT.

Selvføgleig tas ikke "udødelig sjel" opp i NT. Det finnes ikke noen udødelig sjel i den kristne tro, så hvorfor skulle det tas opp?

Jo, som du sikker skjønner: Jeg tror kristendommen er sannheten som fører til evig liv.

Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.”

Ja en av kristendommenens og Paulus` dype sannhet om troen på Kristus Jesus. Ja "speil" var jo ikke slike som våre speil på den tiden, det var bare et diffus bilde.....

Og ser du et par innlegg over, vil du se hatet. Ingen nestekjærlighet der i gården, nei.

Det er en meget kjærlig handling å opplyse om hva enkelte gjør galt slik at de kan korrigere sin kurs.

Og kanskje finne nåde hos sin skaper.

Slik at man ikke havner i helvetes evige ild veit du...

Jeg tror kristendommen er sannheten som fører til evig liv.

Jeg tror "Kristus Jesus" er *sannheten* som fører til evig liv. Joh. 3.16..sant

Jeg tror "Kristus Jesus" er *sannheten

Han fortalte om den hvertfall.

Gjør DU det offentlig?

Vet du åssen Jesus brukte Kristus forøvrig?

Hvorfor ikke, for den troen var like virksom den gangen som i vår til, hvis ikker enda sterkere! Men vi ser at de kristne agiterte overhodet ikke mot den tanken. Merkelig at Jesus, når han taler til fariseerene, kom med en fortelling som faktisk støttet opp om et slags liv i dødsriket - Lukas 16.

Han fortalte om den hvertfall.

Nei Jesus kaller seg selv ***sannheten***.

Jeg er veien, *sannheten*, og livet. sier Jesus.

Forøvrig bare Gud kan si noe slikt.

Forøvrig bare Gud kan si noe slikt.

Å? Hvorfor det?

Har DU kontroll på hva gudene kan si?

Jeg er glad for at du igjen viser at du tror på et straffested og nekter for at Bibelen viser at døde er døde.

Så tilbake til saken: Bibelen avviser heller ikke noen treeniget - rett og slett fordi spørsmålet om en treenighet ikke kom før etter at Bibelen var ferdigskrevet og apostlene døde.

Du må ha tunga litt rett i munnen når du forsvar trosetninger som ikke finnes i Bibelen, for du blander kortene fryktelig.

All den tid Jesus var Guds sønn er din påstand vranglære.

Ja, Baruk forteller at Jesus Kristus er sannheten. Det forkynner han offentlig, i og med at han forteller dette her! Er ikke dette offentllig?