Side 1

Kan man virkelig velge å tro på noe en i utgangspunktet finner totalt usannsynlig?

Man kan inntale seg selv mye rart for å føle seg tryggere.

Man kan f.eks synge høyt når man går i mørkeret for ikke å føle seg så alene og sårbar - samt at sangen skremmer vekk alt skrømt som kan tenkes å lure rundt i mørkret. Sang blir dermed forbundet med sikkerhet.

Jeg ser ikke bort fra at mange ikke tør flagge sin usikkerhet eller svekkede tro, men fastholder at de tror...sånn i tilfelle det nå skulle være noen som ser alt ,hører alt og vet alt. Da vil denne storheten i hvertfall få med seg at man ikke snakker nedsettende eller tvilende om den. Dermed føler mans eg trygg på at man ikke blir griljert i evig tid - selv om man nok må gjøre bot for den svekkede tro eller de tvil man måtte føle...sånn i tilfelle og for sikkerhets skyld

Da vil denne storheten i hvertfall få med seg at man ikke snakker nedsettende eller tvilende om den.

Ja, dette er nok en viktig del av begrunnelsen.

Men jeg minstenker at det er noe mer: Det er nesten så de bare tror at de tror.

Kan man virkelig velge å tro på noe en i utgangspunktet finner totalt usannsynlig?

Nei, det tror jeg ikke er mulig. Men man kan sikkert lage en fasade av seg selv som troende, slik man i verden ellers har en tendens til forme sin egen fasade. I det minste prøve å gjøre det. Den har det med å sprekke.

Nei, det tror jeg ikke er mulig.

Spørsmålet er vel kanskje heller hvorfor såpass mange religiøse virker å tro at det er mulig.

Skrev litt mer om det i redigeringen av forrige innlegg. Utenom det tror jeg det er mange som virkelig tror det de hevder å tro.

Utenom det tror jeg det er mange som virkelig tror det de hevder å tro.

Gode poeng, Paalegget.

Men hvis de da oppriktig tror, hvorfor presenterer de troen som et valg? Dette er noe som går igjen hos ufattelig mange religiøse. Det er som om man kunne velge hva man finner sannsynlig, og det kan man jo ikke med mindre jeg har gått glipp av noe viktig.

Jeg får det ikke helt til å stemme.

Men hvis de da oppriktig tror, hvorfor presenterer de troen som et valg? Dette er noe som går igjen hos ufattelig mange religiøse. Det er som om man kunne velge hva man finner sannsynlig, og det kan man jo ikke med mindre jeg har gått glipp av noe viktig.

For meg gir det et hint om at deres tro er et rasjonelt begrunnet valg..eksempelvis av frykt for et eller annet. Men da er det bare skinnhellighet, sånn jeg ser det, og det aner meg at man hos disse vil finne hykleri. Altså at de selv ikke lever i henhold til den tro de hevder å følge.

"Hvorfor velger du ikke å tro ihvertfall for sikkerhets skyld?"

Må være den dummeste spørsmålet en religiøs kan stille en ateist.

Jeg blir nesten fristet til å tenke at troen deres umulig kan være så sterk som de skal ha det til.

Som oftest er troen egoistisk betinget.

Man er ute etter lønnen, å bli frelst og få evig liv.

men de fleste gidder ikke jobbe for det, de vil bare ha og ha og leve som alle andre.

Som oftest er troen egoistisk betinget.

Det jeg stiller spørsmål ved er rett og slett om troen egentlig er så sterk som troende vil ha det til.

I tillegg til det jeg har nevnt tidligere, fascinerer det meg hvordan de klarer å ha en normal samtale med et menneske de "vet" skal lide en grusom skjebne etter sin død. Dersom jeg hadde trodd på noen form for etterliv hadde jeg ikke kunnet snakke om annet.

Ikke sant?

Det jeg stiller spørsmål ved er rett og slett om troen egentlig er så sterk som troende vil ha det til.

Det som er egoistisk betinger er bygget på leirgrunn.

Vel jeg for min del tror på Jesus, tror ikke det er noe vits i å tro på kristendom. Hva du tror er ditt valg. Før jeg tok imot Jesus kunne jeg merke kjærlighet og glede fra andre frelste, og det var en veldig kontrast til hvordan jeg hadde det. Og etter jeg ble frelst ble jeg overveldet av hvor glad disse ble og at de faktisk ikke er så dømmende som en inbiller seg, du får være deg selv akkurat som du er. Med tanke på at de vet at det finnes en himmel å vinne og et helvete å unnfly er ikke det så rart. det står jo at det blir glede i himmelen når en synder omvender seg.

Du kan være glad for at du ikke lider av psykiske sykdommer..:-)

Kan man virkelig velge å tro på noe en i utgangspunktet finner totalt usannsynlig?

Tydeligvis. Forstålig for gamle dager når man ikke hadde noe forklaring på hva foreksempel lyn var for noe. Noe så mektig måtte verket til en Gud. I dag vet vi hva det er, men likevel så flyr folk rundt og tror på eventyr.

"Hvorfor velger du ikke å tro ihvertfall for sikkerhets skyld?"

Den er standard da de faktisk tror at alle som ikke erkjenner Jesus som Guds sønn er dømt til evig lidelse i skjærsilden, uansett hva av gode gjerninger man har gjort i livet. Jeg mener dette bare er et verktøy for å bruke blant annet det argumentet.

Mennesker vet, og kommer aldri til å få greie på hva som skjer etter døden. Sånn er det bare. Uansett hva troende kommer med.

Kan man virkelig velge å tro på noe en i utgangspunktet finner totalt usannsynlig?

Neppe.

Det er bl. a. derfor tro alltid utgjør en potensiell fare; man tillemper virkeligheten til sin tro - i stedet for omvendt. Når man f. eks. (som enkelte tilfelle her inne) har bestemt seg for å tro at en ikke nærmere definert entitet har skapt alle verdens dyre, plante- og bakteriearter fullt ferdig (og at jorda ikke er mer enn noen få tusen år gammel), så lar ikke den troen seg kombinere med at evolusjon foregår. Derfor monterer man på et par ekstra solide skylapper (kjøpt hos Biltema; de har jo alt mulig) og kniper igjen hue, øyne, nese og ører for ubestridelige fakta og oplader sin munn primært for å bestyrke sin egen tro ved å bekjentgjøre for alt folket at "Ja, for SLIK er det".

Man har selvfølgelig anledning til å tro hva søtten-atten man på død og liv vil, men at man ikke er villig til å se virkeligheten i øynene fordi det svir i tros-senteret mellom øra utgjør en potensiell fare både for en sjøl og omverdenen - dersom man ikke vil ta inn over seg at det er farlig å stille seg i veien for en trailer som kommer brasende i 80 km/t, er det selvfølgelig farlig både for en sjøl og andre.

Mvh

BE

Og det innlysende svaret er:

Fordi jeg TØR å la være.

Mvh

BE

Som oftest er troen egoistisk betinget.

For en gangs skyld er jeg enig med deg, Ræveåte.

Mvh

BE

Men ikke der.

Mvh

BE

og glede fra andre frelste, og det var en veldig kontrast til hvordan jeg hadde det. Og etter jeg ble frelst ble jeg overveldet av hvor glad disse ble og at de faktisk ikke er så dømmende som en inbiller seg

Aha - det er derfor homofile alltid er blitt så godt mottatt i kirkelige kretser...

...eller hvordan var det nå igjen?

For det kan vel aldri være akkurat slik jeg sier: at man lukker øynene for det som ikke er så behagelig å se?

Mvh

BE

det står jo at det blir glede i himmelen når en synder omvender seg.

Vet du HVEM som har skrevet det som står?

Vet du HVEM som har definert "synder"?

Vet du at det som står (skrevet) ER virkelig og sant? Og kan du vite det uten enten å lese noe eller høre på noe? Må man ikke da forvisse seg om at det man ser og hører er sant?

Du har vel ikke glemt å stille spørsmål sjøl?

Mvh

BE

Fordi jeg TØR å la være.

Balls of steel.

Du har vel ikke glemt å stille spørsmål sjøl?

Det skal en ikke betvile. Kan ikke huske at jeg stilte kritiske spørsmål eller utfordret tankene mine rundt Gud, da jeg var religiøs. Hadde jo også null viten om ateisme.

hvorfor presenterer de troen som et valg?

Vi kan altså ikke "velge å tro", men vi kan velge å BE OM TRO og da oppleve at Gud gir oss tro ved sin Ånd - når vi som sagt leser eller hører hans ord.

Mvh SEMV

Vi kan altså ikke "velge å tro", men vi kan velge å BE OM TRO og da oppleve at Gud gir oss tro ved sin Ånd - når vi som sagt leser eller hører hans ord.

Jeg prøvde nettopp. Ingen respons.