Side 1

De krigførende jiahdistene er ikke reprentanter for muslimer selv om de gir seg ut for å være det. På samme måte var ikke Anders Behring Breivik representant for vestlig kritikk av Islam. Det er et ansvar som hviler på myndigheter i landene å bli kvitt jihadisme og terror generelt. Den franske demokratiske regjering innførte en rekke diskriminerende tiltak mot enkelte islamske symboler, og det franske folk har derfor beklageligvis fått terroren rettet mot seg. Mange har opplevd terroren og den kan ikke bagatelliseres, og heller ikke generaliseres.

Mange unge forledes til å tro at krig mot sekularisering gir mening - at vold og terror er en strategi. Dessverre har vi sett gjennom historien at de mest voldelige ofte vinner kampen om ideologiene, at det ikke finnes noen annen måte å knekke en elite på enn gjennom væpnet opprør.

Dette blir litt sånn konspirasjonsaktig, men på meg virker det som om at jihadisme er blitt en yrkesgruppe, de finansierer sin virksomhet gjennom terrorkampanjer som provoserer frem vestlig motangrep slik at de må mobilisere et forsvar som de får backing for fra kilder i midtøsten.

moderate muslim,

Jah, det var dette da. Hvor moderate er det mulig å være når man tomme for ammunisjon.

Spør du meg, grenseløst.

Man har andre varianter:

Jah, det var dette da. Hvor moderate er det mulig å være når man tomme for ammunisjon

Ser ikke ut til at moderasjon finnes i den islamske ordbok. Dette blir i så fall undertrykt og fortiet.

Poenget mitt er at de som gjemmer seg bak religion når de begår overgrep, bedriver gudsbespottelse av verste skuffe. At de bidrar til stigmatisering av seg selv og gjødsler grunnlaget for ufred, nød og fattigdom, er tydeligvis vanskelig å forstå.

Dette er ideer som ikke har livets rett......

stigmatisering av seg selv

For IS og radikale jihadister er stigmatisering ikke noe problem, tvert imot, de anser ikke moderate muslimer som muslimer, og likestiller dem med andre ugudelige. Målet for dem er gjenopprettelse av kalifatet, og langs (den umulige) veien dit skyr de ingen midler.

For IS og radikale jihadister er stigmatisering ikke noe problem, tvert imot, de anser ikke moderate muslimer som muslimer, og likestiller dem med andre ugudelige.

Da må man stille spørsmål om denne gruppens evne til selvransakelse og refleksjon.

Den muslimske del av verden er fortsatt preget av fattigdom og undertrykkelse, vold og elendighet. Også i deler hvor vesten har holdt en lav profil.

Hvorfor det mon tro ? Blir det mer fred av å behandle folk som dritt ?

Hvordan kan man kreve noe som helst av en voldelig gruppe som ikke er villig til dialog?

Du er inne på et sentralt punkt Tro. Spesiellt gjelder dette i midt-østen hvor begge parter har tilnærmet identisk oppfatning av motparten.

Mistillit, vold, et utpreget ønske om dominans og tilsvarende uvilje mot å redusere konfliktnivået dominerer bildet. En blasfemisk tro på egen ufeilbarlighet resulterer i at de blir stående sementert, til knes i fattigdom og elendighet.

Alluah Akbar er visstnok den korrekte frasen. Gud er størst. Noe også vi kristne kan være enig i. Det er ikke noen spesifikt islamsk over det. Bortsett fra disse villfarne som tror Gud krever menneskeoffer, spesielt å ta livet av mest mulig vantro. De tilber en blodtørstig krigsgud.