Religion og livssyn

Paraklet

Kan noe oppstå ut av ingenting?

Det vanlige her ville vel være å snakke om universet, jorden, livsformer osv videre. Men hva med tanker, fantasier også videre, kan de oppstå ut av ingenting?

På en tenkt planet hvor det bare finnes kvinner, som bare føder jentebarn og det aldri har eksistert en mann, kan noen av disse få tanker om en far, bror eller ektemann ? Alle andre livsformer på denne planeten er også av hunkjønn.

Hva tror du/dere?

P.

1
240 svar

Tja kanskje? Kanskje ikke?

Er et ganske komplisert spørsmål du. :)

Det er godt mulig at det er helt utenkelig, da de ikke en gang er klar over at de ville blitt kategorisert av oss fra jorden som hunnkjønn.

1

Vel, ideen om atomet kom vel relativt ut fra "ingenting" so to speak. :)

Vi har jo per dags dato ikke "sett" et atom enda engang (så vidt jeg vet), men det har ikke hindret oss i å finne mange praktiske måter å utnytte denne kunnskapen vi har om de.

1
Paraklet Men hva med idéer, oppfinnelser, kan de oppsto ut av ingenting? Uten en eller annen form for referanse? P.

Oppfinnelser er det samme som oppdagelser, og derfor er referansen at de allerede finnes, men da som skjult.

Hva som er tildekket må som kjent avdekkes for å komme fram i dagen..

Det er tre måter å avdekke hva som er tildekket.

Det kan skje ved en såkalt tilfeldighet, ved tidens elv sin strøm, eller slik bergmannen finner sitt gull.. altså ved en bevisst søken ved bruk av hva har fått opplyst av noen som vet hvor bør lete og de verktøy som er skapt for dette.

Altså av en som tydelig er blitt rik ved hva selv søkte og fant.

En fattig fant som med store ord lover gull og rikdom om man bare lydig følger denne bør man ikke stole på siden sannheten og livet kjennes kun på sine frukter og ikke fagre løfter

I følge Loven da..ehe

2
JTHammer Tja kanskje? Kanskje ikke? Er et ganske komplisert spørsmål du. :) Det er godt mulig at det er helt utenkelig, da de ikke en gang er klar over at de ville blitt kategorisert av oss...

da de ikke en gang er klar over at de ville blitt kategorisert av oss fra jorden som hunnkjønn.

Eller som kjønn i det hele tatt - begrepet ville være dem fremmed, forutsatt at det samme gjaldt alle levende organismer. Om det fantes organismer med mer enn ett kjønn, stiller jo staken... unnskyld, saken - seg annerledes.

Mvh

BE

1
JTHammer Vel, ideen om atomet kom vel relativt ut fra "ingenting" so to speak. :) Vi har jo per dags dato ikke "sett" et atom enda engang (så vidt jeg vet), men det har...

Vi har jo per dags dato ikke "sett" et atom enda engang (så vidt jeg vet), men det har ikke hindret oss i å finne mange praktiske måter å utnytte denne kunnskapen vi har om de.

Ehh, vel.. i de sterkeste elektronmikroskop vi har i dag kan man tydelig se et atom.

Men de minste objekter man har regnet seg ut til at må finnes kan man enda ikke ved bruk av jordiske instrumenter se disse som kalles "kvarker" med.

Men uendelig mindre enn kvarkene fins hva som også er uendelig større enn vårt univers siden de kun finnes en uendelighet.

Og Kraften i dette "Noe" uten begynnelse og ende overgår all vår forstand.. Et menneske vil aldri kunne fatte og begripe dette singulære evige Ene med sitt duale sinn..

Men "who cares", for den gode nyhet er et dette Ene kan fatte og gripe et menneske slik at det kan løftes over de syv himler.

Og slik oppleve hensikten med det hele som i et øyeblikk hvor alt forvandles ganske lik hva som skjer når Solen Lys ved Dagens gry avdekker hva nattens mørke skjulte.

Og som gjorde at man måtte fantasere det meste av sin virkelighet i stedet.

Sånn er det nå med det i mitt syn da.

1
Narad Oppfinnelser er det samme som oppdagelser, og derfor er referansen at de allerede finnes, men da som skjult. Hva som er tildekket må som kjent avdekkes for å komme fram i dagen.. D...

Hva da med f.eks fly? Her er vel fugler referansen, men de er jo ikke akkurat skjult, men hvordan det foregår, er eller var skjult, så du har rett i det du sier.

Hvis vi da tar utgangspunkt i de første mennesker, og deres fremtidige generasjoner, så vil jo de ha et hav, ja for ikke å si et univers, av oppdagelser fremfor seg.

Hvor langt tror du/dere at vi har kommet, for å bruke ditt utrykk, på tidens strøm? Altså i forhold til oppfinnelser/oppdagelser?

P.

1

Hva tror du/dere?

Dette er egentlig et filosofisk spørsmål. En filosofisk retning kalt empirisme som blant annet David Hume tilhører mener at verden vår kan deles i to. Den ene er den fysiske verden, alt vi erfarer med sanseinntrykkene. Det vi kan se, lukte, høre, føle osv. Denne er egentlig den eneste vi kan vite noe om. Den andre er den metafysiske verden som vi ikke kan vite noe om. Her finner man ideer og moral og alt som finnes i menneskers tankeverden.

Jeg mener at alle ideer og tanker mennesker har stammer i fra noe. Man kan ikke vite at jorda er rund hvis man ikke har fått den kunnskapen på et vis. Noen filosofer mener også at våre ideer er en blanding av vår fantasi og våre erfaringer. For eksempel er det logisk å tro at tanken om drager har oppstått av at noen har sett en øgle eller annet reptil og så har dette forandret seg i sinnet til personen eller kanskje flere personer til å bli vesener vi alle kjenner som drager i dag.

2
Paraklet Hva da med f.eks fly? Her er vel fugler referansen, men de er jo ikke akkurat skjult, men hvordan det foregår, er eller var skjult, så du har rett i det du sier. Hvis vi da tar utg...

Hvor langt tror du/dere at vi har kommet, for å bruke ditt utrykk, på tidens strøm? Altså i forhold til oppfinnelser/oppdagelser?

Jeg hører ikke til noen trossamfunn, så taler kun for meg selv.

Når gjelder tidens strøm som avdekker det skjulte fra begynnelsen kalles gjerne "tidsånden" eller "zeitgeist" som sagt på tysk.

Vi kan nesten si at det fins en iboende "plan" tilstede i skapelsen, altså slik det i en blomsterfrø ligger en genetisk kode i form av en dobbel spiral som tar seg av blomstens utvikling fra en liten spire til å bli en fullkommen lignelse av hva som sådde seg.

Kun den rette føde, de rette omgivelser og fjerning av alt som er til hinder behøves utenfra... alt annet tar da vare på seg selv.

Mya av hva som i vår tid er almen fysikk var for mange år siden hva de kalte metafysikk med ofte et hånlig ordelag.

Og hva som i vår tid med den samme tone blir kalt metafysikk vil om noen år være alment kjent fysikk..

I gamle skrifter blir denne måte beskrevet som at "alt har sin tid"

I begynnelsen fantes kun framtiden som et "potensiale" eller en "mulighet" som sagt på annet vis.

For her må vi forstå at kun hva som er muliggjort fra begynnelsen kan bli realisert.. og ikke alt vi håper og tror fordi har blitt lurt.

Alt et menneske som grunnleggende virkelig trenger for å kunne elske sitt liv på jorden er muliggjort, og trenger derfor kun å bli oppdaget eller virkeliggjort som sagt med andre ord.

Og da snakker jeg om behovet for både vårt ytre og indre menneske som ikke lever av den samme slags føde siden skapes av to vidt forskjellig slags materie og ånd.

Men de fleste mennesker kjenner ikke noe annet ved seg selv enn den skikkelsen de kikker "på" i baderommets speil, og dette er en skikkelig "bom på målet", altså hva ordet "synd" virkelig betyr.

Siden det er å lære kjenne hvem de kikker "med" i speilet, altså sitt "Selv" eller sitt "ego eimi" om vil, som er målet for Sannheten og Livet som i oss alle bor som En.

Altså i mitt syn :)

1
Narad [sitat…] Jeg hører ikke til noen trossamfunn, så taler kun for meg selv. Når gjelder tidens strøm som avdekker det skjulte fra begynnelsen kalles gjerne "tidsånden" eller...

Vi kan nesten si at det fins en iboende "plan" tilstede i skapelsen, altså slik det i en blomsterfrø ligger en genetisk kode i form av en dobbel spiral som tar seg av blomstens utvikling fra en liten spire til å bli en fullkommen lignelse av hva som sådde seg.

Kun den rette føde, de rette omgivelser og fjerning av alt som er til hinder behøves utenfra... alt annet tar da vare på seg selv.

Mya av hva som i vår tid er almen fysikk var for mange år siden hva de kalte metafysikk med ofte et hånlig ordelag.

Og hva som i vår tid med den samme tone blir kalt metafysikk vil om noen år være alment kjent fysikk..

I gamle skrifter blir denne måte beskrevet som at "alt har sin tid"

Du er jo den reneste poet. :-)

Kan jeg sitere ditt skriv?

P.

1

Jeg tror ikke noe kan oppstå av ingenting. Men en meningsløs diskusjon. Det er vel ingen utenom deg som har har fått denne ideen ?

Malacay

1
malacay3 Jeg tror ikke noe kan oppstå av ingenting. Men en meningsløs diskusjon. Det er vel ingen utenom deg som har har fått denne ideen ? Malacay

Det er vel ingen utenom deg som har har fått denne ideen ?

Det er faktisk et av de viktigste filosofiske spørsmålene. Som egentlig dreier seg om hva som er kunnskap, hva vi kan vite, osv. Det har blitt diskutert siden antikken. Mange filosofer har forkskjellig mening om det. Hvis jeg husker riktig fra da jeg hadde Exphil på UIO så mente vel Platon at noe kunnskap som matematisk kunnskap f.eks er innprintet i sjelen, og at det kommer frem gjennom læring. Altså at man har denne kunnskapen iboende. Den må bare bli løst ut.

1

I en lang periode av menneskets historie var store deler av matematikken (f.eks matematisk analyse, "calculus") komplett ubegripelig for folk flest og ikke tilgjengelig. Aksiomene og anvendelsene kom etterhvert "ut av ingenting". Det er ikke noe i veien for at elementer i Universet har blitt til "ut av ingenting" underveis i dets mangemilliardårige historie. Det er enklere enn å hevde at det kom fra noe utenfra, fordi da må man forklare hva dette "utenfra" er for noe rart. Skaperevnen ser ut til å være innebakt i den klumpen vi kaller Universet.

1

På en tenkt planet hvor det bare finnes kvinner, som bare føder jentebarn og det aldri har eksistert en mann, kan noen av disse få tanker om en far, bror eller ektemann ? Alle andre livsformer på denne planeten er også av hunkjønn.

Det er ikke mulig å tenke seg en slik planet, fordi du bruker elementer i den som ikke er mulig hvis det ikke finnes menn. Hypotetiske eksempler må være logiske.

1

kan noen av disse få tanker om en far, bror eller ektemann ? Alle andre livsformer på denne planeten er også av hunkjønn.

For å svare på spørsmålet ditt direkte, så nei. Jeg tror ikke det. De kan ikke ha en ide av hva en mann er hvis de aldri har sett enn mann. De kan ha ideer om romvesener for eksempel. For å forstå hva en mann er så må man leve i ett samfunn hvor det er to kjønn. Hvis det er slik at dyrelivet i denne fiksjonelle verden består av dyr med to kjønn vil disse kvinnene ha grunnlaget til å forstå og forestille seg en mann. Hvis det derimot er slik at alle levende vesener forplanter seg selv og det kun er hun kjønn så vil ikke kvinnene kunne fatte en slik tanke.

1

Det vanlige her ville vel være å snakke om universet, jorden, livsformer osv videre. Men hva med tanker, fantasier også videre, kan de oppstå ut av ingenting?

Spørsmålet er vel om i hvilken grad man individuelt kan forholde seg til 'det' som evt. danner 'noe' -som f.eks. tanker, fantasier...

Hvis man f.eks. sier at det er hjernen som danner tanker, så kan man jo videre spørre -hvordan hjernen kan danne tanker osv.osv.. Og til syvende og sist så kommer man vel til kort, dvs. man klarer ikke å forholde seg til dette 'noe' som danner 'noe' lenger.

Men dette igjen er selvsagt også avhengig av hvilke forklaringer/svar man kan akseptere mht. spørsmålet: "Kan noe dannes av ingenting -whatever..". Man vil jo uansett måtte forholde seg til forholdsmessigheter :)

1

En "ting" har form og finnes derfor kun i tid og rom.

Siden tiden og dens rom har en begynnelse, så har også alle ting i det rommet en begynnelse

Alt som har en begynnelse må ha en ende, og derfor vil også det aller største objekt eller "ting" om vil, som vi kjenner til, altså universet selv som en helhet.. ha sin ende.

Nå er det slik at mye tyder på at alt som eksisterer består av et "par", og dette gjelder alt fra det aller minste og til det aller største.

Og for et par å kunne finnes, så må "noe" være mellom de to som et slags skille.

De to i paret er ganske like men en liten forskjell må det være for at det paret skal kunne virke på riktig måte.

Om begge hadde vært helt like, så ville ingen ting kunne eksistere av mangel på muligheten til et riktig samvirke.

Et vann er et vann, men om man ønsker en strøm mellom to av dem, så må det være en forskjell i deres nivå.

Og en kanal må forbinde dem for at en strøm av de samme vann som fins i de begge skal kunne strømme fra det høye til det lave.

Og om vårt univers skal kunne være evig til, så må de to deler det består av måtte bytte natur ved et gitt balansepunkt.

Hva som er høyt blir lavt og det som er lavt blir høyt, den ene side blir den andre og den andre blir den første ved hva som kalles en nitti graders fasevending.

Og dette vil skje i et meget lite vindu av tid hvor alt på en måte blir snudd opp ned..

I så fall er det tidens ende som er like før tidens begynnelse..

Altså i min anelse..ehe

2

Man kan nok i fantasi sette sammen bilder av de sanseinntrykk man har fått.

Gud er vel en slik antromorfisert skikkelse.

Så man kan altså tenke seg saker som ikke har noe liv utenfor ens egen forestillingsverden.

Selv mener jeg Gud svarer til dype behov.

Og jeg føler det rett å TRO at Gud finnes selv uten vår forestilling om Gud.

Men kanskje litt annerledes.

1
Narad [sitat…] Ehh, vel.. i de sterkeste elektronmikroskop vi har i dag kan man tydelig se et atom. Men de minste objekter man har regnet seg ut til at må finnes kan man enda ikke ved br...

Ehh, vel.. i de sterkeste elektronmikroskop vi har i dag kan man tydelig se et atom.

Men de minste objekter man har regnet seg ut til at må finnes kan man enda ikke ved bruk av jordiske instrumenter se disse som kalles "kvarker" med.

Ikke nok med at man kan se atomene, man kan manipulere de også (IBM skrevet med 35 xenon-atomer -i 1989(!) :).

Spørsmålet er i så tilfelle knyttet til oppløsningen/detaljene av det man ser. For man ser jo i prinsipp atomer... med det blotte øyet også -dog med jæv.. god hjelp av fotoner/kvanter.. :)

Så alt man ser/detekterer, ser/detekterer man også vha. kvanter, dvs. man måler oppløsningene av energinivåene ved gitte og ekstremt spesifikke 'posisjoner'. Så for å kunne påvise f.eks. kvarker, så må man detektere hva som skjer når man "smadrer" en hadron (eg. proton/nøytron evt. kvark-sammensetninger som mesoner, baryoner, bosoner..) -ladning. I en en slik adskilt 'posisjon' er nok hadronene mer å riktig å betegne som ladninger enn som partikler. Uansett, delene av hadronene er nok også å regne som "giganter" sammenlignet med kvantene, så derfor er det også mulig å detektere deres eksistens/energi-nivå.. vha. kvanter/feltmekanikk... - Å detektere kvanter med kvanter er derimot en annen sak, da blir det fort rare/paradoksale.. resultater :)

1
Laster...