Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Møte gammel kompis?

Ja, jeg vet at dette ikke har med samliv å gjøre, men var ikke noe vennskap-forum, så må poste det her.

Greia er at jeg studerer et annet sted enn der jeg opprinnelig er fra, men er nå hjemme på ferie.

Her har jeg en kompis som jeg møtte for et par år siden, og som er en veldig hyggelig fyr, men dessverre har store psykiske problemer. Dette gjør det vanskelig for meg å omgås han, da han gjør veldig mye "rart", og i tillegg blir jeg nesten som en støttekontakt for han, fordi jeg må hjelpe han å huske på ditt og datt... I det store og hele krever det veldig mye av meg å møte han.

Problemet var at når jeg traff han da jeg var hjemme på juleferie, så lovte jeg å ringe han når jeg kom hjem til sommeren, noe jeg ikke har gjort. Har heller ikke snakket med han det siste halvåret når jeg har vært der jeg studerer...

Har egentlig hverken lyst eller ork til å treffe han, og på meg så virker det som om han har glemt hele greia, for han har ikke ringt meg heller.

Hva burde jeg gjøre? Føler meg slem som ikke ringer han, fordi det betyr så mye for ham å møte meg, det vet jeg, men det blir jo feil å møtes når bare den ene parten vil, og det er et ork for den andre?

1
16 kommentarer

Kommentarer

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å kommentere på dette innlegget!

Gå til innlogging

ForrestGump1983

Tror han får riktig behandling, så det er jeg ikke veldig bekymret for...

Han har vel ikke noe særlig andre venner enn meg, nettopp fordi folk trekker seg unna han pga alt det "rare" han gjør

1

ForrestGump1983

Tusen takk wattagwan, trengte virkelig å få mer dårlig samvittighet enn det jeg allerede har!

Ja, jeg er en av de få vennene han har, og det gjør at jeg føler meg ekstra kjip når jeg ikke møter han... Men burde jeg ikke tenke på at jeg selv faktisk blir både psykisk og fysisk sliten av å møte han?

Han driver ikke med noe dop, drikker vel ikke alkohol en gang, så akkurat det er ikke noe problem, men tviler vel også på at han vil ta liv av seg. Uansett er vel ikke det mit ansvar? Er det det?

1

wattagwan

Nei, for all del, FG ! Dette er ment for profesjonelle å KLARE takle ! Man kan ikke forvente av vanlige "dødelige" å klare å "bære" psykisk syke. Man blir tappet,og til slutt ender man selv opp som skyggen av seg selv, spesiellt når det ikke kan sees fremskritt. Du klarer ikke dette alene, men dere er kanskje flere venner som kan prate om dette sammen, og backe hverandre. Men viktigst av alt nå er vel å finne ut om gutten har fått riktig diagnose, og behandlig. Alt for mange dyttes full av "apedop" uten at det søkes til "roten til det onde". Norsk psykiatri tror visst at alt dreier seg om kjemisk balanse.

1

ForrestGump1983

Vet ikke jeg, som du sier, han påvirker livet mitt uansett. Det beste hadde jo kanskje vært å ringe han, og spørre hvordan det går, men forklare at jeg ikke har tid til å møtes...

1

Gaddget

Du er en god person ForrestGump1983. At du har dårlig samvittighet ovenfor fyren viser bare at du bryr deg om andre. Det er et ordtak som sier "bedre seint enn aldri". Du har jo kontaktet fyren, hva annet kan du gjøre?

1

wattagwan

ForrestGump1983... Kanskje du betyr noe for ham, at du er en av hans få/eneste venner han stoler på. Vil ikke gi deg mere dårlig samvittighet, for jeg vet hvor vondt det er. En av mine nærmeste venner ble psykotisk pga misbruk av div. narkotika. Det var helt jævlig å se hvordan han prøvde klamre seg til verden når han hadde noen klare øyeblikk. Denne flotte fyren var fanget av sin egen sykdom, og en dag kulminerte det i et slags anfall med min sønn tilstede. Han fikk dårlig samvittighet, sluttet besøke meg, og det kokte ned til en telefonsamtale pr. mnd. eller noe sånt. 6 mnd senere griper samvitigheten tak i meg, og jeg tenker : Faan, Terje, åssen går det med ham ? Jeg griper etter mobilen for å ringe, men en annen kompis ringer meg, noen minutter inn i samtalen ringer det på døra, og jeg lukker opp for en annen kompis: "-Terje er død !" Etter å ha blitt herjet hodet av Politiet, sosialkontoret, sviktet av fastlegen, psykiatrisk avd., og til slutt sine egne venner (inkl. meg) hadde han valgt å gi opp, og tatt sitt eget liv. Jeg sliter nå med samvittighetskvaler, for jeg tror at om jeg hadde ofret mer av meg selv ville Terje fortsatt ha levd Om han kunne blitt frisk vet jeg ikke, men jeg tror faktisk det

1

ForrestGump1983

Nå har han tatt kontakt med meg. Fikk en melding i sted, hvor han spurte om vi kunne møtes. Jeg kom da med masse forklaringer på hvorfor jeg ikke hadde ringt, og ting jeg skulle gjøre i sommer slik at jeg ikke hadde mulighet til å møte han...

Spurte også hvordan det gikk med han, men har ikke fått noe svar ennå. Er en del timer siden jeg svarte han...

Ringte han også en gang før jeg sendte meldingen, men det var ingen som svarte....

Får litt dårlig samvittighet av å ikke møte han, men synes også at det blir feil når jeg selv ikke har lyst! Var det dårlig gjort av meg å ikke møte han? Burde jeg ringe noe mer, selvom jeg allerede har ringt en gang + sendt melding?

1

Ginger1

ForrestGump1983 skrev: Jeg kom da med masse forklaringer på hvorfor jeg ikke hadde ringt, og ting jeg skulle gjøre i sommer slik at jeg ikke hadde mulighet til å møte han..."

Han tok vel hintet, da. Sånn ellers må du jo slutte å gå og gruble på dette, ellers kan du jo like godt møte ham - for han forstyrrer jo livet ditt uansett.

1

ForrestGump1983

Hehe, var det jeg tenkte, å late som om jeg glemte det... Litt slemt, men...

1

Lignende temaer

Bilde

Psykologi

Psykologi

Bilde

Seksualitet

Seksualitet

Bilde

Graviditet

Graviditet

Bilde

Jul og høytid

Jul og høytid

Bilde

Likestilling

Likestilling

Laster...