Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Har hatt en del diskusjoner med naboer og venner om stemorrollen. Har også lest en del interessante artikler om hva Ann Vølstad har kommet frem til. Hun har selv vært stemor to ganger og skrevet en prisbelønt hovedoppgave om stemødre. Det er mange interessante spørsmål rundt dette med steforeldre. Hvor mye skal de involvere seg? Vølstad påpekte at det for stemødre er faren til barna som sitter på nøkkelen - til hvordan forholdet mellom stemor og stebarn skal bli. Faren må gi stemoren "mandat" til å sette grenser etc. Har også lest mange innlegg om fortvilede stemødre som står på for sine stebarn - men som opplever store problemer pga. sjalusi fra de biologiske mødrene. Noen stemødre opplever seg tilsidesatt når barna er hos far, andre påpeker problematikken rundt den klassiske situasjonen hvor far ikke setter grenser og stiller krav til barna (fordi han har dårlig samvittighet for barna siden han er skilt og har påført barna en slik opplevelse) - Hadde vært interessant å høre både fra stemødre, fedre - og dem som har barn - som lever med far og stemor.

1
4 kommentarer

Kommentarer

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å kommentere på dette innlegget!

Gå til innlogging

msplum

Jeg har ingen barn selv, men er stemor til 2. En gutt (9) som bor hos oss og en jente (14) som bor hos sin mor. Det er med andre ord to mødre å forholde seg til her.

Begge barna har ADHD og begge mødrene er hva jeg vil kalle ressurssvake.

Sjalusi er ikke et tema (eller problem) hos oss. Jeg blir heller ikke tilsidesatt på noen som helst måte. I og med at jeg ikke har egne barn ser jeg på de to som "mine". De er ikke mine men de er nå litt mine likevel. Jeg har valgt å innvolvere meg fullt og helt. Jeg er med på møter med skole, ppt, bup, legen osv. Dette har far ønsket, det ble godtatt av mødrene og har etterhvert også blitt satt stor pris på. Jeg skal ikke si at alt bare er fryd og gammen, men vi har et greit samarbeid hvor alle har barnas beste som hovedfokus.

Noen vil nok si at jeg blander meg alt for mye, men for oss har det vært naturlig. Jeg er fulltidsstemor for det ene barnet og da er det vanskelig å sette seg selv på sidelinjen, spesielt når barnet krever endel ekstra.

Jeg regner med at vi nok skal få noen konflikter etterhvert som gutten blir eldre. Konflikter av typen "Hold kjeft - du er ikke mora mi!", men det får vi ta som det kommer. Foreløpig blir jeg oversvømmet av godord, og jeg tror han er oppriktig når han sier at han er veldig glad i meg.

Vi har med andre ord ingen av de "klassiske" stemorproblemene hos oss. Ting er nå engang bareslik,og så gjør vi det beste ut av det. Det er faktisk mulig! *Fokuser alltid på de viktige tingene i livet - som f.eks. berlinerboller*

1

Heffalompa

Ikke glem stemoren som prøver å fryse ut unga pga. sjalusi da ! Min forhatte "stemor" ville helst ha faren min for seg selv, så derfor var hu tverr og sur så fort vi unga var i nærheten !

At min far var "blind" i flere år er hans tap siden jeg knapt orka og være der ,men det har han og jeg ordna opp i for lenge siden.

"Stemora" mi hadde ikke barn, men ønsket seg det. Min far hadde 3 unger og ønsket seg ikke flere ! Hadde kjerringa sett litt bedre ut burde hu fått tak i noe annet, noe jeg aldri ville grått over !

Selv som voksen liker jeg henne ikke, enda hu begynte å smiske seg inn på oss unga da vi ble voksne siden vi da ikke lenger "trengte" faren vår !

J_vla møkkakjerring !

1

pooo

Uffda. Det var egentlig rollen til stemødre i familien jeg ønsket en diskusjon på- men det er beklageligvis også dem som gjør seg erfaringer som du har gjort. Har man barn, bør man ikke etablere seg med noen som ikke kan "dele" deg med dem. Også har man også de som gjør seg erfaringer omvent - at de treffer noen som har barn, etablerer seg med dem og gjør alt dem kan for å bidra i familien- og så er barna så sjalu (både små, ungdommer eller voksne barn) at det så og si blir ulevelig. Jeg leste et innlegg i en debatt hvor en stemor fortalte at når mannen hadde datteren sin der, ble hun forvist til "gjesterommet" - fordi ungen skulle ha pappa helt for seg selv og ligge i dems dobbelseng...Slå den. Helt utrolig at det går an.

1

CuriousGeorge

pooo skrev: Jeg leste et innlegg i en debatt hvor en stemor fortalte at når mannen hadde datteren sin der, ble hun forvist til "gjesterommet" - fordi ungen skulle ha pappa helt for seg selv og ligge i dems dobbelseng...Slå den. Helt utrolig at det går an.

--

Merkelig at hun fant seg i det. Høres ut som at pappa i dette tilfellet har et ganske respektløst forhold til sin kone.

Jeg har hatt en lignende opplevelse, bare fra motsatt side. Jeg har alltid hatt et problemfylt forhold til min stemor, men verst var det da jeg var liten. Hun nektet meg bl.a. å sitte på fanget til faren min, for da ble hun sjalu. Det var det samme med klemmer, eller hvis han "rufset" meg i håret. Hun favoriserte alltid sine egne unger framfor meg og lillebroren min (ja, jeg forstår at man alltid vil være mest glad i sine egene barn, men man kan ikke forskjelsbehandle barna i én husstand), mens faren vår alltid var nøye på at det var likt for alle. Jeg kunne ha fortsatt i det uendelige, men det ser jeg egentlig ikke noe poeng i siden du var ute etter synspunktene til steforeldre, ikke stebarn, men jeg ville nevne det pga eksemplet ditt. Du kan si; min stemor var ikke flink til å håndere sin rolle som nettopp stemor, og jeg tror ikke allverdens "instruksjonsbøker" om temaet kunne ha hjulpet henne.

1

Lignende temaer

Bilde

Psykologi

Psykologi

Bilde

Seksualitet

Seksualitet

Bilde

Graviditet

Graviditet

Bilde

Jul og høytid

Jul og høytid

Bilde

Trening og Kosthold

Trening og Kosthold

Laster...