Samliv og kjærlighetsrelasjoner

Lydia87

Jeg må få ned dette

Og gjerne få noen tips, råd, hva som helst.

Jeg er i et forhold med en fantastisk gutt. Han er virkelig helt fantastisk, snill, omtenksom og en helt herlig person. Han er også velsignet med et fantastisk utseende, selv om dette selfølgelig ikke har noe med saken å gjøre.

Vi ble for første gang sammen for noen år siden, men jeg følte ikke at mine følelser stemte, og det hele føltes helt feil. jeg hadde nettopp gått ut av et forferdelig vanskelig forhold, med mye følelser og kjærlighetssorg, og det ble bare verre av dette forholdet der jeg omtrent ikke følte noe som helst, og avsluttet det bare etter en måned. Ikke noe forhold å snakke om der altså.

Vi fortsatte å holde kontakten, delvis fordi han elsket å bruke tid sammen med meg (hans ord) og at jeg er veldig dårlig på dette med det sosiale, og følte at det var enkelt å omgås han, og det var veldig lett å snakke med han/ha han rundt meg.

Etter to år ble vi sammen igjen, etter at jeg ba han så inderlig om å ta meg tilbake. Jeg så jo hvor utrolig bra han var, og skjønte at det finnes få som han. Der hadde jeg helt rett, og har fortsatt rett. Jeg var ærlig helt fra starten av, at jeg tviler på mine følelser for han, og at jeg ikke vet hvor lenge dette forholdet vil vare. Jeg slet også med voldsom dårlig samvittighet, og vurderte hele den første tiden å avslutte det igjen, så fort som mulig. Jeg vinglet frem og tilbake på dette, og var hele tiden ærlig med han. Dette at jeg også måtte være så ærlig og vingle frem og tilbake ga meg også dårlig samvittighet, og jeg ser vel egentlig nå også at det beste for hans del hadde vært å ikke gått inn i det forholdet igjen.

Men, han sa at det var ok, og at han er et voksent menneske, som selv bestemmer hvem han skal ha i livet sitt. Jeg sa dette til meg selv også, at så lenge jeg er ærlig med han, så må han bestemme selv om han ønsker dette. Vi fortsatte, og den dårlige samvittigheten forsvant mer og mer. Etterhvert var det veldig lite igjen, og det er bare ved få anledninger jeg føler på denne samvittigheten, og at jeg gjør noe moralskt feil.

Utroskap er ingen tema. Det kommer aldri til å skje. Mitt problem er følelsesmessig. Jeg tenker at jeg gjør noe feil med å være sammen med han fordi jeg ikke føler for han. Vi har det fint sammen, og deler alt. Vi passer veldig godt sammen ved at vi er trygge på hverandre når det gjelder nærhet, hverdagsmessig og alt dette.

Ok, så her er problemet: Jeg føler meg ikke som et levende menneske. Jeg er redd dette kommer av den enorme tryggheten han gir meg. og det manglende følelseslivet mitt. Jeg føler meg rett og slett død, og tenker på hva som kunne vært om jeg hadde vært sammen med noen som får meg til å føle mer. føle meg levende altså. og det er fryktelig at jeg sitter å skriver dette om noen som er så utrolig god mot meg. Jeg var lenge forelsket i en god venn av meg, som jeg fortsatt har kontakt med. dette skjedde altså før jeg ble sammen med min nåværende, og jeg ble altså avvist av denne vennen. Vi er nå gode venner, og jeg kommer ALDRI til å kutte kontakten med han. Han er den type venn som får meg til å føle meg levende, og vi har vært venner i mange år. Jeg kan ikke tenke meg å leve uten å ha denne kontakten med han. Vi møtes ikke så ofte, men snakker mest over facebook. aldri om noe annet enn dette som venner snakker om. og de følelsene jeg hadde for han før, er erstattet med vennskapsfølelser som er veldig sterke. og en beundring for han, som jeg ser på som positiv. Det har aldri skjedd noe mellom oss.

Jeg er fortsatt ærlig med kjæresten min. Vi snakker ikke så mye om dette lenger, men en gang i blandt, når han spør, er jeg ærlig. og nå nettopp, etter en natt uten søvn (fordi jeg har jobbet) begynte jeg å gråte da han gikk ut av døren. fordi jeg følte en sorg fordi jeg ikke føler nok. Jeg trengte bare å dele dette.

og mitt hovedspørsmål er: 1. gjør jeg noe umoralskt feil?

2. har jeg lov til å føle hva jeg vil, uten å handle på det, og dermed ikke ha gjort noe feil?

3. er det at jeg er ærlig nok? eller skal jeg handle, da i form av å gjøre det slutt?

4. lyver han når han sier at dette er ok?

5. er det moralskt riktig, men feil alikevell, når jeg vet at kjæresten min er usikker og sier han er sånn passe utrygg i forholdet, men samtidig sier at det "går greit"?

6. hva i helvette skal jeg gjøre? jeg har ikke behov for å gjøre det slutt så lenge jeg vet at jeg gjør ikke er moralskt feil. Så sykt det høres ut. Så lenge jeg får lov til å tenke og føle hva jeg vil, så er det på en måte greit for min del.

7. som sagt, utroskap er ingen tema, og det kommer aldri til å skje. Kjæresten min vet om denne vennen jeg beskrev i sted, og jeg har forklart han situasjonen der.

  1. jeg tenker jo på en måte at det er helt ok å være sammen med han nå, men at jeg ikke vet om det vil vare. og innerst inne MÅ jeg tenke at en gang må det ta slutt. dette vet han også, og han sier at vi kan være sammen for så lenge, og ta en eventuell slutt når det kommer. og at han er voksen og kan ta vare på seg selv. han sier også at han ikke trodde det kom til å vare så lenge som det gjør nå.

det som beroliger meg mest er å tenke at han iallefall føler seg levende. det er nok sårbart, men alikevell, det må jo tilføre han noe liv. jeg har iallefall satt pris på alle i mitt liv som har latt meg føle meg levende, uansett om det har vært sorg eller glede. og såvidt jeg vet tilfører jeg han begge disse.

Er det noen som kan gi meg noen beroligende ord, eller si sin mening i denne saken her?

1
12 svar

Logg inn med Schibsted

Logg inn med din Schibsted-konto for å skrive et svar.

Gå til innlogging

og mitt hovedspørsmål er: 1. gjør jeg noe umoralskt feil?

Du kan feks begynne med å spørre deg selv, om du ville likt å være sammen med en du var forelsket i, og som ville ha deg på alle måter, men som ikke følte det samme for deg.

Synes du bør ta en alvorsprat med han, fortelle alt du føler, ikke kaste alt overbord, men se om det ikke er noe som kan finnes frem som mulig er den forløsende faktor for deg i forholdet til han?

Samtale, ærlighet og det å kunne vokse sammen er selve hovedgrunnlaget for et godt forhold.

1

Er det noen som kan gi meg noen beroligende ord, eller si sin mening i denne saken her?

Jeg svarte deg - og stillte deg noen spørsmål i en annen av dine tråder, den 11 januar i år - og jeg klipper og limer inn mitt svar her, fordi din problemstilling er akkurat den samme nå som da :

"Jeg må nesten spørre om dette med å få panikk,miste fokus, ambivalens (vil/vil ikke, skal/skal ikke, ønsker/ønsker ikke) og ta veldig på vei eller bli veldig emosjonell eller opprørt for deretter å få samvittighetsnag , er noe du sliter med generelt.

For hvis dette er ting du sliter med generelt og på de fleste områder i livet (skole/arbeid/forhold/venner/familie), så er dette i seg selv et problem som skaper problem.

Hvis det ikke er det, og det kun knyttes til dette ene forholdet ditt, så er det en annen sak."

- Du svarte meg den gang at dette var noe du slet med (med noen flere ord enn som så) , og derfor vil jeg svare deg at disse problemene spesifikt i ditt forhold (nå igjen) skyldes de (hoved)problemer du sliter med generelt.

Det finnes ikke en kjæreste som kan trylle bort slike - slik at det er ikke noe mål på om en annen kjæreste hadde vært bedre for deg og fått deg å føle deg mere levende og bekymringsfri/uten dårlig samvittighet.

Det er videre forskjell på venner og kjærester man lever tett på eller sammen med - og vil alltid være det. Man føler seg ikke emosjonelt forpliktet på samme måte sammen med en venn, som man vitterlig er med en kjæreste = derfor mindre samvittighetsproblemer. Du kan ikke sammenligne de to.

1
joplina [sitat…] Jeg svarte deg - og stillte deg noen spørsmål i en annen av dine tråder, den 11 januar i år - og jeg klipper og limer inn mitt svar her, fordi din problemstilling er akkur...

Takk for ordentlig svar. Ja, jeg sliter med ting som gjør at jeg ikke ofte, men en gang i blandt, får så alvorlige problemer at det ender med at jeg ringer inn til krisetelefon/skriver inn her el.l. Mitt problem er at jeg ikke tror det gjelder min sykdom, men dette forholdet. -Men, igjen, hvordan jeg enn snur og vender på det, så ender jeg alltid opp med dette enorme smertehelvette her, uansett hvor mye følelser jeg har for en person eller ikke. Kroppen min finner ALLTID en måte å få såpass mye angst på. At jeg skriver inn her igjen, selv om jeg vet dette, er grunnet at jeg klarer ikke å styre det. Jeg ser altså ikke noen annen løsning. TAKK igjen for et ordentlig svar.

1
Lydia87 Takk for ordentlig svar. Ja, jeg sliter med ting som gjør at jeg ikke ofte, men en gang i blandt, får så alvorlige problemer at det ender med at jeg ringer inn til krisetelefon/skr...

-Men, igjen, hvordan jeg enn snur og vender på det, så ender jeg alltid opp med dette enorme smertehelvette her, uansett hvor mye følelser jeg har for en person eller ikke. Kroppen min finner ALLTID en måte å få såpass mye angst på. At jeg skriver inn her igjen, selv om jeg vet dette, er grunnet at jeg klarer ikke å styre det. Jeg ser altså ikke noen annen løsning. TAKK igjen for et ordentlig svar.

Du vet - det er jo god tå få satt ord på ting når de er vonde - og det er det du gjør.

Det jeg er redd for er at du kan få mange svar som gjør deg mere stresset og oppbrakt...du vet, slike"gjør det (forholdet) slutt, gjør ditt, gjør datt, ta ansvar, slutt å hold han for narr" osv. - og slikt er jo det SISTE du trenger når du er oppskjørtet nok som det er.

Du vet at det er dine egne problemer du må gjøre noe med eller få hjelp til å mestre bedre. Kanskje du må skifte fokus litt og begynne å tenke på hvem og hva som kan hjelpe deg i så måte. Kanskje du må ta initiativ til å få hjelp - og jeg vet at det er et stort (og mange ggr skummelt skritt) å ta.

- Men du kunne få det så mye bedre hvis du klarte å mestre disse emosjonelle svingningene som trekker deg ned.

Det hadde jo vært en lettelse og befrielse for deg, hvis du lærte deg noen teknikker som kunne stoppe den nedadgående spiralen av tanker før de ble for ille...at du mestret og taklet dem.

Så jeg skjønner at det ikke er enkelt for deg, og det er ikke enkelt å skifte fokus heller - men jeg oppfordrer deg til å prøve å skifte fokus og se deg om etter relevant hjelp. For din egen skyld.

*skal holde tomlene og krysse fingrene for deg*

1

Tusen takk begge to, og viqsites: du kunne jo ikke vite det.

Det jeg er redd for, kjære dere begge, er at jeg bruker dette som unnskyldning for å være i et forhold med en mann som fortjener bedre. Og det er faktisk ikke tøys engang: dette kan faktisk være sannheten. Så det hjelper med det du skriver joplina, men det er fortsatt et stort vondt ekkelt troll i magen min.

1
Lydia87 Tusen takk begge to, og viqsites: du kunne jo ikke vite det. Det jeg er redd for, kjære dere begge, er at jeg bruker dette som unnskyldning for å være i et forhold med en mann som...

Det jeg er redd for, kjære dere begge, er at jeg bruker dette som unnskyldning for å være i et forhold med en mann som fortjener bedre. Og det er faktisk ikke tøys engang: dette kan faktisk være sannheten

Man kan like gjerne snu på flisa, og si at kanskje du bruker dette forholdet og de problemer du har i det, som unnskyldning for å slippe å søke hjelp for det som vitterlig er ditt hovedproblem.

Det er en gang slik at det som (ytre sett og ofte emosjonelt) har størst plass i livet er det man har fokus på. En kjæreste og et forhold er en slik ting som tar nettopp størst plass i livet.

Dermed er det meget enkelt og vinkle de personlige problemer man har over på forholdet ; At hvis forholdet eller kjæresten hadde vært "rett" så hadde man ikke hatt slike problemer - da hadde det ikke føltes vanskelig og problematisk, men bare rett og riktig og fryd og gammen....ergo er det noe galt med forholdet eller noe galt med følelsene som forholdet skaper.

- Men dét er nettopp bare unnskyldninger hvis det er slik at man vet at det ligger personlige emosjonelle problemer bak som stadig skaper styr - vedrørende familie,venner,arbeid,skole,kjærester etc - og at det er et fast mønster som bølger litt frem og tilbake i styrke og har gjort det i lang tid.

Forøvrig er det lite man kan spå om her i verden. Man kan ikke med sikkerhet vite at et aktuelt kjærlighetsforhold fortsatt er et kjærlighetsforhold om 5-10 år. Det rinner alltid mye vann under broen.

- Men hvis man argumenterer slik - at fordi jeg ikke med sikkerhet kan vite, og fordi jeg har problemer som stadig gir meg tvil - så bør jeg gjøre det slutt fordi kanskje blir det allikevel slutt om 5 år....og hvis jeg ikke gjør det, så er det kanskje bare en unnskyldning for å være i et forhold med en mann som er så topp, men som egentlig burde finne en bedre dame..... Jeg mener; hva er DÉT for snål argumentasjon da...?

Forhold er HER & NÅ...ikke om/at/hvis/utifall/muligens/kanskje/i verste fall.

1

Du er dyktig på dette med å kommentere joplina, det skal du ha:) takk for konstruktive tanker og meninger som jeg absolutt har lest, og skal sikkert lese flere ganger.

Man må også tenke på at det er en annen person i bildet, og enten om dette gjelder umoralsk oppførsel fra min side, eller rett og slett en fucked up psyke, så går dette utover han. Han blir redd og utrygg fordi jeg vingler. Og fordi jeg gråter på telefonen og sier at jeg har det jævlig på grunn av min usikkerhet. Det er ikke akkurat lett å høre. for noen. Jeg har en sterk personlighet, og det er ikke lett å se mine svake sider. Jeg kan virke svært kald og sterk, noe som gjør situasjonen verre for hans del.

Men utifra det du skriver så blir det jo slik: fortsette forholdet så lenge vi har det fint sammen, og drite i disse følelsene om umoralskhet.

HVIS han vil fortsette etter dette dramaet her. Noe jeg er usikker på, men ikke kommer til å agrumentere mot hvis han ønsker å avslutte det i kveld. (vi skal snakke da). skal uansett kjøpe roser til han og rydde leiligheten som unnskyldning for dramaet. Han er en fantastisk fyr. Han fortjener ikke dette, uansett grunn.

1
Lydia87 Du er dyktig på dette med å kommentere joplina, det skal du ha:) takk for konstruktive tanker og meninger som jeg absolutt har lest, og skal sikkert lese flere ganger. Man må også...

Men utifra det du skriver så blir det jo slik: fortsette forholdet så lenge vi har det fint sammen, og drite i disse følelsene om umoralskhet.

Det jeg har lest av deg i de andre trådene tilsier at du har endel innabords som bør hensyntas her, og det var det jeg kommenterte. Hadde jeg kun etter å ha lest åpningsinnlegget ditt, ville jeg stått for det jeg først sa.

Men ser ut som du har endel å deale med, håper du får adekvat hjelp, og kan bringe det inn i forholdet på sikt.

Og når det ligger et spøkelse i form av en tidligere forelskelse over forholdet kan det ikke være lett å gi han det han skulle hatt. Nemlig deg.

Jada, han sier han vet, at han forstår osv, men han elsker deg jo, og går vel egentlig på kompromiss med seg selv i håp om å få hele deg på sikt, eller bare beholde deg.

Er det en slik mann du vil ha? Er det dette han egentlig trenger og fortjener? Tror virkelig du dette kan løse seg? Selv om dere har det fint på alle andre vis?

Håper du får sortert alle dine ting, ikke lett slik du har hatt det, men som sagt ønsker deg all lykke, Lydia.

1

Lignende innlegg

Psykologi Script Siste svar

Anger

Vigdis Hjorth skriver i siste Morgebladet "Min erfaring tilsier at om man en sjelden gang angrer på en handling, er det fordi den har fått negative følger for en selv, ikke for at den har påført andre...
1
1 svar
Psykologi Script Publisert

Sinne

Jeg har tidligere påpekt hvordan ydmykelser fremkaller sinne. hos strandberg og mange av oss, dersom andre stetter oss i en ydmykende situadsjon. Og hva med sjalusi? Hva er det annet enn tanken på utr...
1
0 svar
Seksualitet oeao Publisert

Økt seksualitet

Moreller, jordbær og agurker øker seksualiteten. Det finnes mange produkter for dette men jeg tror disse er bedre. Ser man på fasongen er de som et penis hode, jordbær og resten av formen. For kvinner...
1
0 svar
Psykologi Slettet-7EYA3G Publisert

Hvordan takle Angst? Psykologens Verktøy

Hvis du sliter med stress og angst, så vil denne samtalen hjelpe: https://youtu.be/5HT3vsg3PVI Psykologen Ida er spesialist på Angst, og forklarer på en god måte både hva det er og hvordan du blir kvi...
1
0 svar

alder

Kronprinsessen er blitt 50 år, og er stadig blendende vakker. så mye klager eldre kvinner over alderens herjinger. Har spekulert på fenomenet "gamle griser". Det er ikke seksualoiteten i ungdommen som...
1
1 svar

Dating

Dersom du skal finne en kjæreste, søk på Sukker.no, man kan bli helt overveldet over hvor mange flotte kvinnerdey er der, styr unna C-date, det er ekstremt vanskelig å si opp abonnementet, når du opp...
1
0 svar

losjeskrål

Mureriet alene skaper utalligefortvilte single. Du som er ond murerkvinne, kunne du levd sammen med en "utafor"? Umulig. Under postmodernismen, liksom Mars går bakover, går kvaliteten på kulturen bako...
1
0 svar
Laster...