Ikke lett å stole på andre når en har blitt såret flere ganger. Det er noe han må jobbe med, og du må være ærlig og vise forståelse. Det er ingenting personlig mot deg, men generell skepsis mot kvinner han har. Hvis dere greier å snakke åpent om dette, så er det flott. Men han er nødt til å gjøre en god innsats selv, for at han skal komme videre.

Så snakk sammen, og ikke forvent at han skal snu over natten.

Og for all del: Aldri lyg til ham. Den minste løgn vil være stor nok for ham.

1
actioreatus Ikke lett å stole på andre når en har blitt såret flere ganger. Det er noe han må jobbe med, og du må være ærlig og vise forståelse. Det er ingenting personlig mot deg, men generel...

Takk for svar.

Nei jeg klarer ikke å lyve og klarer ikke å være intim med noen jeg ikke har sterke følelser for pga ting som har skjedd i fortiden. Så sjansen for utroskap fra min side er lik null. Han har skjønt det også, tror jeg.

Jeg har også vært ærlig og sagt at jeg kan vente i noen måneder men ikke i evigheter. Ikke uten en plan. Hva er det jeg venter på egentlig? Vi har ennå ikke vært på en ordentlig date sammen eller møtt venner/ familie. Han liker å kalle oss for "venner" selv om han forventer at jeg skal vente på han og være trofast. Det har jeg vært men nå begynner jeg å bli deprimert og syk. Jeg blir så lei meg av å se andre har det bra med sine kjærester mens jeg møter min kjære kun hjemme og vi snakker ikke så mye sammen da heller.

Han liker ikke å snakke om ting. Og når jeg klager blir han bare sur og stille i flere dager.. Jeg merker at han har en del venner/venninner? han chatter med ganske ofte. Men jeg vet ikke hvem de er og hva de snakker om.

Det virker som om han er blitt ganske selvsentrert og har ingen forståelse for hvordan jeg har det.

Jeg har tenkt på å kutte ut hjemmebesøk. Det er kanskje greit å behandle ham som en venn. Så kan vi heller møtes ute hvis han vil og så tar vi det derfra. Det har jeg foreslått men han virker litt fornærmet og kald?

1

Med tanke på at dere har vært sammen i over ett år, og han fortsatt sier dere er "venner", så skurrer det litt i mitt hode. Det at han lukker seg såpass lenge når han egentlig burde gått i dialog med deg, høres ikke bra ut. Dama mi har også problemer med å smakke om "vanskelige" ting", så jeg vet hvor frustrerende det er for deg.

Hvis han virkelig vil "bedre seg", så bør han absolutt slutte å chatte med andre damer. Hvis det er vanskelig for ham, så kan du alltids snu situasjonen for ham: Hvordan hadde han likt om du chattet med andre menn?

Etter 14 mnd, burde dere selvfølgelig kunne gå ut sammen. Høres ut som en god plan å kutte ut hjemmebesøket (trist at du kaller det akkurat det, høres ut som en pasient... det sier kanskje litt?)

Det at han virker kald, har med forsvarsmekanismen å gjøre. Lettere for ham å vise likegyldighet enn følelser.

Kanskje du må fremprovosere et svar fra ham, er dere venner eller et par? Bare ikke si noe du ikke kommer til å holde - sier du f.eks at du ikke kommer bort, så må du ikke gjøre det.

1
actioreatus Med tanke på at dere har vært sammen i over ett år, og han fortsatt sier dere er "venner", så skurrer det litt i mitt hode. Det at han lukker seg såpass lenge når han egentlig burd...

Ja, jeg har tenkt å gjennomføre planen om å ikke besøke hverandre hjemme og forklare pent hvorfor. Det er en sjanse for at han forsvinner ut av livet mitt siden han kommer til å oppfatte det som "press". Men nå føler jeg at jeg må velge mellom å gjøre meg selv glad eller gjøre han glad. Man kan ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv.

Håper ting ordner seg med dama. Du virker som en veldig grei mann.

1
justme Takk for svar. Nei jeg klarer ikke å lyve og klarer ikke å være intim med noen jeg ikke har sterke følelser for pga ting som har skjedd i fortiden. Så sjansen for utroskap fra min...

Vi har ennå ikke vært på en ordentlig date sammen eller møtt venner/ familie. Han liker å kalle oss for "venner" selv om han forventer at jeg skal vente på han og være trofast. Det har jeg vært men nå begynner jeg å bli deprimert og syk. Jeg blir så lei meg av å se andre har det bra med sine kjærester mens jeg møter min kjære kun hjemme og vi snakker ikke så mye sammen da heller.

Han liker ikke å snakke om ting. Og når jeg klager blir han bare sur og stille i flere dager.. Jeg merker at han har en del venner/venninner? han chatter med ganske ofte. Men jeg vet ikke hvem de er og hva de snakker om.

Det virker som om han er blitt ganske selvsentrert og har ingen forståelse for hvordan jeg har det.

Jeg har tenkt på å kutte ut hjemmebesøk. Det er kanskje greit å behandle ham som en venn. Så kan vi heller møtes ute hvis han vil og så tar vi det derfra. Det har jeg foreslått men han virker litt fornærmet og kald?

Etter 14 måneder...?

Kan ikke skjønne at at forholdet noensinne kommer til å blomstre.

Greit nok at man har blitt brent...men aldri ute på noe og ikke fått møte venner eller familie på 14 måneder....helt uhørt.

Han burde vurdere å kjøpe seg en robot som selskapsdame og så kan han jo bare fortsette å chatte på nettet for å dekke sine sosiale behov - for der snakker han jo - og det er jo mere enn hva han gjør sammen med deg!

Den der fyren hadde jeg sagt takk og adjø til

1
joplina [sitat…] Etter 14 måneder...? Kan ikke skjønne at at forholdet noensinne kommer til å blomstre. Greit nok at man har blitt brent...men aldri ute på noe og ikke fått møte venner ell...

Han burde vurdere å kjøpe seg en robot som selskapsdame og så kan han jo bare fortsette å chatte på nettet for å dekke sine sosiale behov - for der snakker han jo - og det er jo mere enn hva han gjør sammen med deg!

Ja, det er sant. Jeg har sagt takk og adjø mange ganger men tar han tilbake hver gang. Jeg gjør dette mot meg selv egentlig. Jeg dater sjelden og når jeg først blir forelska gir jeg alt jeg har. Og nå er det snart tomt. Jeg føler meg litt dum og teit. Er verden blitt full av slemme folk eller er jeg en d...sekk magnet? Det er kanskje på tide med terapi.

1

Tror ikke du trenger å tenke terapi ennå (men det ble nok skrevet i frustrasjon). Og jeg tviler på at han ser nytten i par-terapi. Du må iallfall slutte å si takk og adjø uten å mene det.

I og med at du lurer på om du er en d...sekk magnet, så kan det høres ut som om dette ikke er det første forholdet du har slitt med. Man har kanskje visse typer mennesker man tiltrekkes av. Og det er mange som faller for de som trenger hjelp.

Fint at du gir alt du har når du treffer en type, bare pass på at du får noe tilbake, ellers kan det hende at du ender opp som ham...brent og reservert.

1
justme [sitat…] Ja, det er sant. Jeg har sagt takk og adjø mange ganger men tar han tilbake hver gang. Jeg gjør dette mot meg selv egentlig. Jeg dater sjelden og når jeg først blir forels...

Du er et følsomt menneske som har håp og tro på at de mennesker som betyr noe for deg,kan forandre seg. Det er i seg selv en positiv ting - tro aldri noe annet.

Men dessverre er slike gode mennesker som deg, i større grad utsatt for å bli utnyttet enn andre (mere kyniske eller ikke fullt så håpefulle) mennesker.

Du føler deg litt dum og teit...men du skal ikke gjøre det. Saken er at alle mennesker (oss her inne inkludert) som kunne ha behov for en ny sjanse eller har gjort noe dumt/lite lurt eller som av forskjellige grunner trenger litt ekstra tid/omsorg for å fungere best mulig ; VI skulle alle ønske at den som sto oss nermest var en av ditt kaliber.

- For du skjønner - din personlighet er god den. Det er absolutt ikke noe galt med den. Det er bare det at den kjæresten din siden 14 måneder ikke har VETT til å verdsette deg og din personlighet. Han tråkker rett over den istedet - fordi han kan det. Og det er alltså ikke vare seg bra eller OK.

Mennesker som "gjør som de vil fordi de kan det", og ikke syns at det er verdt å anstrenge seg for å gjøre noe annet, er ikke det jeg ville kalle for mennesker med en god personlighet.

Jeg ville faktisk sette et spørsmålstegn ved om de virkelig kan være forelsket med en slik innstilling og adferd.

14 måneder - og fortsatt vil han helst at dere skal møtes bare hjemme...og vel hjemme så er han ikke engang interessert i å snakke med deg eller finne på ting sammen med deg - møte venner,bekjente eller familie sammen med deg.

- Neida...han er fornøyd med at du steller for ham mens dere kommuniserer på et minimum vedrørende annet enn typ "vær og vind"...og så kan han sitte på nettet og chatte for å dekke sine sosiale behov.

Veldig praktisk for han....få litt stell og en selskapsdame uten at han må yte eller gi noe....men ligner det kjærlighet da..??

Skjønner godt at han furter når du sier at fra nå av vil du ikke at dere skal møtes bare hjemme. Noe slikt vil jo bety at HAN må yte og gi noe tilbake til deg...han må inkludere deg blandt venner og familie og han forventes å oppføre seg på en slik måte at også DU føler at du har noe igjen for det.

- Det hadde han tydligvis tenkt at han skulle få slippe...Og dine krav medfører bare styr, så han furter og blir sur og håper at det skal få deg å droppe "dine urimelige krav...han er jo tross alt en BRENT mann, så slutt å mas!"

Greit nok at mannen har "brent seg" på noen damer - men selv usikre/brente mennesker som på ny har forelsket seg, vil være villige til å gi/yte for kjærligheten - selv om de trenger noe mere forsikringer enn andre underveis. Men 14 måneder på stedet hvil...??

- Han virker rett og slett ikke interessert i noe slikt.

Jeg hadde definitivt latt han seile sin egen sjø og heller belaget meg på noen måneders kjærlighetssorg om så...for jeg kunne ikke tenkt meg å stå på pinne og "holdes skjult" som en (fuck)-friend og ikke føle at min kjærlighet ble besvart over tid.

Kan ikke kjærligheten bli besvart så skal den heller ikke utnyttes å tråkkes på av den annen part - tenker jeg.

Og har han så store problemer med sine "brannskader" at han ikke kan fungere på noe nivå i et kjærlighetsforhold, så får han vel oppsøke professjonell hjelp hos fagfolk , fremfor å utnytte andres kjærlighet til å oppføre seg som en egotripp

- Men det er nå bare mine tanker omkring dette. Er bare du som kan ta valgene som vedrører deg selv. Syns bare du skal huske på at å bli utnyttet og valset over IKKE har noe med kjærlighet å gjøre...og at man "er brent" ikke er noen holdbar unnskyldning for slikt heller.....spesielt ikke 14 måneder i strekk!

2
joplina Du er et følsomt menneske som har håp og tro på at de mennesker som betyr noe for deg,kan forandre seg. Det er i seg selv en positiv ting - tro aldri noe annet. Men dessverre er sl...

Her var det mange kloke ord. Tusen hjertlig takk til dere begge.

Joplina, dine tanker er midt i blinken. Den nakne sannheten svir men det er akkurat hva jeg trengte. Nå skal jeg stå opp på beina igjen og rive meg løs. Herregud, det er virkelig ikke verd det.

1
justme Her var det mange kloke ord. Tusen hjertlig takk til dere begge. Joplina, dine tanker er midt i blinken. Den nakne sannheten svir men det er akkurat hva jeg trengte. Nå skal jeg st...

Nå skal jeg stå opp på beina igjen.

Det er gode ord å høre :)

Hvordan du gjør det og hva du gjør er ikke så nøye - men stå på dine egne to ben, og gjør deg ikke avhengig av en støtte som ikke finnes (denne vennen)...for det vil slå bena under deg på sikt

1
Laster...