Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Dette blir et ekstremt sytete innlegg men jeg må få det ut på andre måter enn å bare syte til venner.. Jeg og samboeren min ble sammen mens jeg var gravid. Han var fullstendig klar over dette og hadde ingen problemer med det. Mente han skulle ta ungen som sin egen. Alt gikk kjempefint frem til jeg fødte. Jeg fikk en fødselsdepresjon og ble på grunn av dette både mer klengete og irritabel. Vi har ingen familie i nærheten så jeg følte ikke at jeg kunne få hjelp andre steder enn hos han... Han eksploderte og sluttet å hjelpe meg helt. Sa jeg måtte skjerpe meg og at han kom til å gå.

Etter at vi ble enige om å prøve å ordne dette og jeg begynte å bli bedre har han imidlertid fortsatt å oppføre seg som om alt er like ille. Han sier han ikke tror på fødselsdepresjoner og at jeg bare er et dårlig menneske som oppfører meg ille. Han ser ikke på ungen overhodet. Han kan eksplodere på meg av de enkleste ting.. Jeg skjønner jo at jeg ikke var så grei å ha med å gjøre i noen måneder og har bedt masse om unnskyldning for det, men jeg hadde på alvor mindre kontroll på mine reaksjoner og følelser rett etter fødselen.

Han sier han bare vil slutte å krangle men kan bli sint på meg bare fordi jeg spørr han om noe ubehagelig. Nå nylig spurte jeg om han drev på å flyttet ting ut av leiligheten (han har gjort dette tidligere uten å fortelle meg om det). Han reagerte med å rope til meg om at jeg ikke burde spørre om sånt og at jeg provoserte han og lagde krangel av det. Han mente også at han var i sin fulle rett til å flytte ut tingene sine uten å si noe til meg. Jeg mener jo personlig at jeg har en rett til å vite det om det er det som foregår... Begrunnelsen er vist at han er redd for tingene sine. Dette med bakgrunn i at en gang han sa han skulle flytte ut så sa jeg at vi da måtte avtale en dag han kunne hente dem på slik at jeg kanskje kunne ta med ungen bort på besøk til noen andre eller lignende mens han var der å pakket.

Han ignorer også telefonene mine fordi jeg mens jeg var deprimert kunne ringe han flere ganger bare for å klage.. Jeg har ikke gjort noe av dette på flere måneder.. Problemet er vel hovedsakelig at han fortsatt behandler hele situasjonen som det var på det verste. Og ber meg om å bare akseptere at min tidligere dårlige oppførsel har resultert i dette. Er det virkelig min feil?

1
1 svar

1 svar

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å svare på dette innlegget!

Gå til innlogging

HyggeLie

Blås nå i hvem sin feil ting er da, dere er der dere er, og må akseptere situasjonen før dere kan gå videre.

Hvis du er enkel (eller enklere) å ha med å gjøre, og du føler han er urimelig, så er det nok sannsynlig at det er noe annet han går og er sur for. Jeg hadde nylig en lang periode der jeg og samboeren kranglet over mye, hun gikk rundt som en zombie og var kald, jeg var sjalu og mye irritert. Vi fant ut at alle tingene rundt oss var det som presset forholdet vårt, så når vi flyttet har ting vært fantastisk. Jeg bare lurer på om du kan tenke deg at det er omstendigheter som gjør at forholdet nå virker å gå mot slutten, eller om det er dere selv. Er det dere, så bør du ta en prat om å vurdere forholdet. Alt annet kan hvertfall enkelt fikses!

Håper det hjalp med mine tanker om dette.

1

Lignende temaer

Bilde

Psykologi

Psykologi

Bilde

Seksualitet

Seksualitet

Bilde

Graviditet

Graviditet

Bilde

Jul og høytid

Jul og høytid

Bilde

Trening og Kosthold

Trening og Kosthold

Laster...