Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Hvordan komme over utroskap?

Jeg var utro mot dama for noen uker siden. Har aldri gjort noe slikt før, og føler meg som verdens største idiot. Utrolig nok er dama villig til å gi meg en ny sjangse. Vi skal ta det rolig og forsøke å jobbe oss gjennom det. Det er altså ikke viljen det står på, problemet er om hun i det hele tatt klarer å være sammen med meg når hun vet hva jeg har gjort. Vi er begge villige til å bruke mye tid på dette, men jeg er likevel redd for at viten om at jeg har vært utro skal plage henne så mye at hun rett å slett ikke orker å være sammen med meg. Hun tror ikke at jeg kommer til å være utro igjen, og hun vet også at hun er den eneste jeg vil ha, men hvordan skal vi gå frem for at hun skal få den gode følelsen tilbake? Det er bare en uke siden jeg fortalte henne at jeg har vært utro, og jeg forventer på ingen måte at hun skal komme over det på en uke. Tiden er vel vår beste venn i en slik situasjon. Det jeg spør om er vel: Hvordan skal vi bruke tiden vi har sammen, for at vi skal komme oss gjennom dette? Jeg vil ikke glemme det som har skjedd, men vi ønsker begge å legge det bak oss og komme oss videre.

Alle seriøse svar mottas med takk.

1
45 kommentarer

Nell

Villalad skrev: Huff, det skal være en selvfølge da... jeg hadde ihvertfall ikke klart å være så kald at jeg hadde latt dama leve i beste tro i ett forhold som er falsk. Er du en mann så kan du innse at du har driti deg ut og ta konsekvensene av det. Selv om det sårer dypt så fortjener hun å vite det hvis hun betyr noe for deg.

------------

Det er jeg ikke enig i - mange tilstår å ha vært utro fordi de ønsker tilgivelse, og derfor påfører den andre parten flere lidelser enn vedkommende fortjener. Er man utro får man bare leve med sin dårlige samvittighet og ikke plage kjæresten sin. Det er en selv som har gjort noe dumt, så hvorfor skal den uskyldige part måtte ta konsekvensene?

Da mener jeg selvsagt når man har vært utro som en engangsforeteelse.

1

Villalad

Så klart vil man ha tilgivelse hvis man har har vært utro. Men konsekvensene med "dårlig samvittighet" du liksom...:)

Jeg skjønner hensikten din, og den er forsåvidt god. Men du vil slippe unna og det fortjener ikke du eller kjæresten din. Er jeg rar som hadde hatt lyst til å bli opplyst om dama er utro? Jeg vet det kommer til å såre, men jeg vil fortsatt vite det hvis det skjer.

Virkelig dårlig samvittighet er når du har knust og mistet den du elsker. Og det er den konsekvensen som man kanskje lærer av. Kanskje blir du tatt til nåde, sannsynligvis ikke, men hun/han fortjener å vite så denne personen evt. kan komme seg videre i livet sitt. Skaden er allerede skjedd.

1

Nell

Villalad skrev: Så klart vil man ha tilgivelse hvis man har har vært utro. Men konsekvensene med "dårlig samvittighet" du liksom...:)

Jeg skjønner hensikten din, og den er forsåvidt god. Men du vil slippe unna og det fortjener ikke du eller kjæresten din. Er jeg rar som hadde hatt lyst til å bli opplyst om dama er utro? Jeg vet det kommer til å såre, men jeg vil fortsatt vite det hvis det skjer.

Virkelig dårlig samvittighet er når du har knust og mistet den du elsker. Og det er den konsekvensen som man kanskje lærer av. Kanskje blir du tatt til nåde, sannsynligvis ikke, men hun/han fortjener å vite så denne personen evt. kan komme seg videre i livet sitt. Skaden er allerede skjedd.

-----------

Slett ikke. Ta en liten titt på motivet når du tilstår: de fleste har begreper om rett og galt, og har du gjort noe galt (som utroskap er) så kommer samvittigheten i ulage. Det er vondt å leve med dårlig samvittighet. Så tilstår du, og forventer innerst inne å bli tilgitt (de fleste er egoistiske nok til det, meg inkl). Så får du syndsforlatelse og tar evnt. kjeften/straffen du får. Du føler deg bedre - og livet går videre. Den som har mottatt tilståelsen derimot, føler seg neppe særlig bedre. Og må leve med konsekvensene av din utroskap, og betaler dyrt med vonde følelser hver gang du skal noe sted uten ham/henne. For noe DU har påført samlivet deres. For det er ikke alltid like enkelt som du fremstiller det, mange velger nemlig å bli i det forholdet de er i - kanskje fordi de har barn.

For min del har jeg ingen problemer med å se at alle kan gjøre en tabbe, utroskap kan skje de fleste. Jeg kan ikke hindre mannen min i å være utro hvis han ønsker det, like lite som han kan hindre meg. En fjollete engangs-affære er ingenting mot de 10 årene vi har bak oss, og ingenting mot de 50-60 gode årene vi begge har lyst og vilje til å holde sammen. Det er og blir fysisk begjær, og det er for min del ikke nok til å ønske skilsmisse fra den mannen jeg har valgt å dele livet med. Men de kommende årene blir ikke fullt så gode dersom han skal lette sin vonde samvittighet på min bekostning, og å overlate konsekvensene av sin egen dårlige dømmekraft over på meg. Tilgi ham vil jeg, leve med ham gjør jeg: men skal jeg sitte hjemme å ha det vondt hver gang han beveger seg ut av døra? Nei takk, vil han gjøre noe slikt, så får han selv takle sin egen samvittighet og ikke involvere meg i det. Det samme gjelder naturligvis andre veien, hvis jeg først skader ham - så akter jeg ikke påføre ham ytterligere plager med det. For selvfølgelig fortjener han å slippe unna å høre noe slikt, det er ikke han som har gjort noe galt!

1

Lignende temaer

Bilde

Psykologi

Psykologi

Bilde

Seksualitet

Seksualitet

Bilde

Graviditet

Graviditet

Bilde

Jul og høytid

Jul og høytid

Bilde

Trening og Kosthold

Trening og Kosthold

Laster...