Nye VGD er lansert! Mer informasjon

det er lenge siden det ble stuereint å være samboere uten å gifte seg. i prosessen med å gjøre samboerskap stuereint, ble følgende argument brukt: "det er da bare bra at man først prøver om man passer sammen, før man forplikter seg."

underforstått: hvis man prøver om man passer sammen FØR man gifter seg, så er sjansen mindre for å bli skilt ETTER man har giftet seg.

dette har blitt en veletablert myte.

skilsmissestatistikken viser jo med all tydelighet at denne myten nettopp bare er en myte. den er rett og slett en blank løgn. i den grad noen fremdeles føler behov for å forsvare (f.eks.for konservative foreldre) at de bor sammen uten å være gift, så tjener denne myten egentlig bare som en unnskyldning fordi man innerst inne ikke våger å forplikte seg - ennå..

folk skiller seg som aldri før - uavhengig av om de har "prøvd om de passer sammen først" eller ikke. og så vidt jeg husker, sier også statistikken at ekteskap nr. 2 ikke nødvengidvis holder noe bedre enn ekteskap nr. 1.

så konklusjonen er vel at selv om man skulle tro at mennesket lærer gjennom å prøve og feile, så gjør vi vel strengt tatt ikke det. vi tråkker i salaten gang på gang.. ;-)

1
23 kommentarer

Kommentarer

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å kommentere på dette innlegget!

Gå til innlogging

beckham2

Ja, man inngår samboerskap altfor tidlig nå for tida... En kjæresten min kjenner flyttet sammen en fyr 2-3 måneder etter at de traff hverandre... Det ble slutt etter 5-6 måneder... Synes man hvertfall burde være sammen et par år før man flytter sammen:)

1

lilstar77

beckham2 skrev: Ja, man inngår samboerskap altfor tidlig nå for tida... En kjæresten min kjenner flyttet sammen en fyr 2-3 måneder etter at de traff hverandre... Det ble slutt etter 5-6 måneder... Synes man hvertfall burde være sammen et par år før man flytter sammen:) ********

2 mnd her... Det er jo ingen garanti for at det vil vare livet ut, men det er det jo ikke for noen som flytter sammen etter fem år heller. Vi bodde et stykke unna, jeg var åpen for å flytte på meg rimelig kjapt (selv om det innebar pendling til jobb en god stund) og ville egentlig bare ha mest mulig tid sammen med kjæresten min med det samme, og siden vi begge følte at det var riktig, flyttet jeg. Sparer litt penger på det også, da... ;) og så langt (etter 3 mnd) har det bare vært bra! Nå har vi erfaringer begge to som gjør oss ganske obs på hvordan vi IKKE vil ha det, og det tror jeg hjelper litt. Utfordringene kommer sikkert etter hvert, men det er rett og slett deilig å få nyte denne tiden sammen! og jeg tror grunnlaget for noe sterkt og langvarig er lagt...

1

tinken

Ingen regel uten unntak....... Vi traff hverandre i slutten av oktober, flyttet sammen i desember samme år, forlovet oss i april året etter - giftet oss fire år senere - og har alt-i-alt vært et par i 17 1/2 år.

Jeg hadde en sønn med inn i forholdet, vi har fått to til sammen - bikkjer,hus,hytte og masse forpliktelser,strev og moro ;o)

1

Choco81

Godt jobbet Tinken. Synes det er så koz å høre når folk klarer å holde sammen i lengre en 3 år. Jeg selv har en samboer og tror det er bra å teste det først, uansett. Vi mennesker er nok ikke monogame...derfor vill vi gjerne bytte, hvis vi har muligheten til det. Heldigvis er det noen som klarer å være så monogame som mulig....selvdisiplin....og gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden av gjerdet.

1

Nell

beckham2 skrev: Ja, man inngår samboerskap altfor tidlig nå for tida... En kjæresten min kjenner flyttet sammen en fyr 2-3 måneder etter at de traff hverandre... Det ble slutt etter 5-6 måneder... Synes man hvertfall burde være sammen et par år før man flytter sammen:) ----------

Det er ingen garanti det - tid i seg selv er ingen garantist i et forhold og jeg tror ikke man egentlig kjenner kjæresten godt nok før man har bodd sammen. Kommer ofte frem mange vaner og uvaner når man er i eget hjem. Selv giftet jeg meg etter noen ukers bekjentskap - og det lever i beste velgående det :-)

1

Eroticah

DET kaller jeg høy satsning! :D

1

Eroticah

Tror ikke det er en myte at man tester ut om man passer sammen eller ikke i et samboerforhold.

Dette må nok settes litt inn i et tidsperspektiv også. Skilsmissestatistikken er høyere nå enn f.eks på 60-tallet rett og slett fordi det var en skam å skille seg da. Det gjorde man bare ikke. (Var til nød greit om mannen var alkoholiker og slo kona.) Den gangen var ikke like mange kvinner ute i jobb som nå. Kvinnene var avhengige av mannen sin økonomisk og godtok nok derfor mer enn kvinner i dag. I tillegg har jo holdningene endret seg gjennom kvinnekampen. Så det er flere faktorer som spiller inn når man skal se på en sånn statistikk.

Det er også mulig at kvinner i dag krever mer enn datidens kvinner. Vi er jo dessertgenerasjonen som får både i pose og sekk, og derfor forlanger vi nok mye mer i et partnerskap som ellers i livet.

Det med at flere gifter og skiller seg flere ganger har nok ikke så mye med samboerskapsformen i seg selv å gjøre. Tror det har mer med at dagens voksne har så høy standard for hva de ønsker at om ting ikke blir som de vil skiller de seg. De jobber kanskje ikke like mye for å få forholdet til å vare som tidligere, hvor man rett og slett var nødt til å ofre seg mere for fellesskapet. Dagens generasjon er nok mere egoistisk enn man f.eks var på 60-tallet. Tror -jeg- da.

Kan forresten godt skjønne at unge i dag har forpliktelsesfobi pga sine foreldres skilsmisser. Man lærer jo at et forhold er noe som ikke vil vare og har dette i bakhodet. Men antall unge som gifter seg i Norge er visst på vei opp, så kanskje det er håp? Man har forhåpentligvis lært noe av antall skilsmisser også :o)

-tanker fra en ugift, men tidligere samboende Eroticah-

1

Capo

Eroticah skrev: (...)Men antall unge som gifter seg i Norge er visst på vei opp, så kanskje det er håp? Man har forhåpentligvis lært noe av antall skilsmisser også :o)

------------------------

Tja, jeg giftet meg i relativt ung alder, og det tok ikke mer enn to år før hun jeg var gift med fant ut at tiden var inne for å være utro. Vet ikke hvor lurt det var å gifte seg i så ung alder, ettersom hun åpenbart ikke var klar for å etablere seg tatt i betraktning hva hun gjorde. I ettertid ser også jeg at det kanskje var til det beste, i og med at kjæresten jeg har nå passer meg langt bedre:)

1

Eroticah

Capo skrev :Tja, jeg giftet meg i relativt ung alder, og det tok ikke mer enn to år før hun jeg var gift med fant ut at tiden var inne for å være utro. Vet ikke hvor lurt det var å gifte seg i så ung alder, ettersom hun åpenbart ikke var klar for å etablere seg tatt i betraktning hva hun gjorde. I ettertid ser også jeg at det kanskje var til det beste, i og med at kjæresten jeg har nå passer meg langt bedre:) -----------------------------------------

Det jeg mente med at flere unge gifter seg, var at folk tydeligvis tror at ekteskapene vil holde. Man er optimistiske og forhåpentligvis realistiske...

Jeg har aldri vært fan av at man skal gifte seg i veldig ung alder. Man vet ofte ikke hvordan livet som gift arter seg da. Det vet man vel egentlig ikke før man har prøvd, hehe...Men etter man har passert 25 har man gjerne mer erfaring når det gjelder hva man ser etter i en partner, hvordan et forhold arter seg i dagliglivet osv. Gifter man seg ung har man kanskje ikke kjent den man gifter seg med så lenge og man har en romantisk forestilling om hva det vil si å være gift.

Synd at exkona din var utro, men fint å vite at du har fått en bedre kjæreste nå :o)

1

LiKri

Men samtidig så er bruddraten enda høyere blant samboere enn gifte, så kanskje like greit at noen av disse prøvde å bo sammen før de giftet seg. Hvis ikke hadde kanskje skilsmissetallene vært enda høyere? ;)

1

jotul

joa. det er også en måte å se det på. spørsmålet er vel om alle disse samboerskapene som ikke er meant-to-be, egentlig ville vært ekteskap hvis vi hadde levd i gamle dager? eller om terskelen for å innlede et samliv (uansett form) rett og slett er mye lavere i dag enn før. folk flytter jo sammen (og fra hverandre) over en lav sko. det virker jo i mange miljøer som om at kjærester = samboere, med mindre man er skikkelig sær..

kanskje folk rett og slett tenker på livet som fase-inndelt, først en barndomsfase hvor man *prøver ut*, så en "leke-fase" hvor man *lever det ut* (og da gjerne kan skifte partner uten at det er noen big deal - og man tillater seg selv å "rase fra seg"), og så en "seriøs fase" der man blir "kjip"...ehh.. "etablert" ? ;-)

jeg startet tråden ut fra et forståelse av at folk selvsagt ikke *ønsker* å en gang bli skilt - og at de prøver å ta de forhåndsreglene de kan. men kanskje jeg heller ikke skal ta *det* for gitt..?

Jøtul

1

Lignende temaer

Bilde

Psykologi

Psykologi

Bilde

Seksualitet

Seksualitet

Bilde

Graviditet

Graviditet

Bilde

Jul og høytid

Jul og høytid

Bilde

Trening og Kosthold

Trening og Kosthold

Laster...