Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Forelskelse og kjærlighet - Er det verdt det?

Vel da er jeg tilbake, Fortsetter der jeg slapp med min forrige tråd.

http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID=130&Group=Samliv+generelt&ThreadID=937796&Thread=Et+dilemma%2E%2E+hva+skal+jeg+gj%F8re%2E+HJELP%21&Page=-1#13032284

Og ja. Det endte som mangen forutså. Det funket ikke. Jeg burde kanskje ha skjønt det da, men jeg ville så gjerne få det til å funke. Kanskje jeg gikk imot naturens gang. Kanskje undervurderte jeg forelskelsens blinde kraft kan ha på enkelte mennsker. Men det som skjedde til slutt var at hun fant en annen. Det jeg skal fortelle er å illustrere et eksempel som jeg skal ta videre i diskusjonen. Denne jenta kan hvis dere ønsker, få lov til å si hva du vil om. Du har rett til din mening. Men ikke gjør det om til en nedverdige situasjon om henne.

Men hva skjedde etter det som sto i den forrige tråden:

Hun dro nok en gang. Denne gangen ble ferden til England. Og det er vel her det meste skjedde. Hun sa at hun prøvde å la være å tenke på den nye karen som hun ble til slutt forelsket i. Hun unnskyldte seg med at følelsene hennes for ham var for sterke. For vår del, så hadde vi fra før et meget solid forhold, men vi manglet å treffe hverandre. Vi visste begge to at det ville si pang når det skjedde! Men så kom det problemet at hun, før han kom inn i bildet, var usikker, tørte ikke å gi sjansen med besøk tidsnok. Fyren hun ble forelsket i var gjemt for meg for en kortere periode. Dårlig gjort, men hun fortalte meg til slutt. Det setter jeg pris på. Jeg aksepterer at hun har valgt ham fremfor meg. Men det jeg ikke aksepterer er at hun hadde det skjult for meg i starten, at hun ikke sa til meg FØR at det var en annen i bildet. Vi kunne ha jobbet med problemet, men der sa hun ikke noe. Hun hadde ikke noe forsvar å komme med. Det andre som plager meg, er at han har ikke løftet en finger for å vise at han fortjener henne, mens jeg selv har gjort absolutt ALT. Men hun unnskylder seg nok en gang med at følelsene hennes var rettet mot han. Vi sa vårt og gikk hver vår vei, inntil en revitalisering kan skje.

Men jeg vil påminne dere alle at dette kunne ha skjedd den andre veien. At det var gutten som dumpa henne. Så ikke gjør dette om til en "typisk jente forseelse"

Så kommer mine spørsmål til dere som har lest så langt:

1. Hva får personer til å gjøre noe slikt? Å vrake et fornuftig og solid forhold til en ny spennende person som tilfeligvis følelsene lot seg lokke til? Hva kan vedkommende få ut av dette som er så nytt og uten fundament?

2. I henhold til spørsmål 1 er jeg nysjerrig på om den personen som vraka er for et menneske. Hva kan du fra erfaring si hvordan slike mennsker vil ende? I en mer positiv eller negativ forstand? Gjerne gi meg erfaring.

3. Hva er sjansen for at fornuften som fortalt i historien min, overbeviser følelsene hennes at jeg er mer den riktige å satse på? Er det slik at følelsene er for sterke til å beseires og at det ligger ikke noe håp om gjenforening? Gi meg erfaringer på begge veier.

4. Burde jeg vente på at denne forelskelsen skal gi seg og ta henne tilbake? Jeg ærlig innrømmer at jeg elsker henne fortsatt, men skal jeg satse på henne etter det jeg fikk gjennomgå?

5. Gjerne kommenter annet som du mener bør komme frem til skrekk og advarsel.

Til alle som har lest og hjelper meg med svar, tusen takk. Jeg er i den fasen at jeg driter en lang i alt som heter forelskelse og ekte kjærlighet. Så lenge jeg vet at det eksieterer visse mennesker som ikke greier å styre seg selv, er usikker og lar seg lokke av de enkleste fristelser, er jeg meget glad å ha en elskerinne istedet. Jeg ser bare ikke hva som er poenget med et forhold når slikt skjer. Ikke rart at skillsmisse statisitikken øker for hver dag.

"Where theres a will, theres a way"

1
13 kommentarer

Kommentarer

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å kommentere på dette innlegget!

Gå til innlogging

Medusa_8

Regner med at jeg sikkert kan få litt pes for dette her, men jeg er en sånn person som har gjort det der... Jeg kan prøve å svare på spørsmålene dine fra "den andre siden".

Jeg vil uansett si at det ikke finnes noen unnskyldning for å gjøre sånne ting. Jeg har ikke tenkt til å forsvare noe som helst, bare forklare hvordan det kan oppleves...

Jeg var i et solid forhold som varte i 6 år. Kunne sikkert ha vart resten av livet hvis vi begge hadde hatt lyst til det. Jeg angrer skikkelig på at forholdet ble avsluttet på den måten alt skjedde. Ingen verdig slutt for noe som egentlig var fint. Absolutt ikke å anbefale!!

Jeg har forresten ikke lest noe annet enn akkurat disse innleggene (altså ikke den gamle tråden)

1.Hva får personer til å gjøre noe slikt?

I mitt tilfelle hadde forholdet egentlig skrantet et par år. Vi burde selvsagt tatt tak i dette på et tidligere tidspunkt. Problemet var bare at alt kom så snikende, og vi var vel begge litt i fornektelse i forhold til at ting kunne få dårlig med OSS.

Da jeg plutselig sto der to år senere og hadde begynt å flørte med en ny type (i et nytt og interessant miljø), var jeg egentlig ikke så interessert i å redde det gamle. Jeg oppdaget flere og flere ting som ikke var bra i mitt gamle forhold, og så hvordan vi egentlig trakk hverandre ned. Den nye flørten (som jeg ikke hadde noen som helst planer om å gå inn i et forhold med) representerte et bekymringsløst og morsomt liv.

Derfor valgte jeg å gjøre det 6årige forholdet slutt etter ca to måneders klining med han andre. Dette var vel egentlig noe jeg bestemte meg for i en peride da den andre var bortreist, og jeg oppdaget at jeg faktisk savnet ham.

2. I henhold til spørsmål 1 er jeg nysjerrig på om den personen som vraka er for et menneske.

Jeg er egentlig en ganske ålreit person, tror jeg... Ikke noe monster, og jeg blir faktisk betegnet som omsorgsfull av folk som kjenner meg.

Før jeg gjorde feilgrepet (å kline med en utenfor forholdet, noe jeg vil betegne som utroskap), var jeg bombesikker på at JEG ALDRI ville kunne gjøre noe sånt. Jeg er nemlig skilsmissebarn som følge av utroskap, og har sett hva det gjør med folk.

Jeg håper at jeg ender opp som lykkelig gift med barn og hund og stasjonsvogn og hele pakka:) Selv om jeg har sagt dette før, er jeg temmelig sikker på at jeg aldri kommer til å gjøre noe sånt igjen..

Man sitter igjen med usansynlig dårlig samvittighet etterpå. Den uverdige slutten plager meg mest, selv om eksen ikke vet at det sluttet på den måten. Dette skjedde for over ett år siden, og jeg tenker fortsatt på det hver dag. Ikke særlig hyggelig.

3. Hva er sjansen for at fornuften som fortalt i historien min, overbeviser følelsene hennes at jeg er mer den riktige å satse på?

I mitt tilfelle var de sjansene svært små (mikroskopiske). Ville nok ikke skjedd uansett. Var kanskje nettopp tanken på noe nytt og spennende som gjorde at det ble slutt i utgangspunktet. Jeg kunne gjort tabben å gå tilbake ca tre måneder etter at det ble slutt (da var angeren størst), men jeg vet jeg ville ha angret i dag...

Det er uansett ikke sånn at det nye trenger å være så ustabilt. Grunnlaget man legger der kan være vel så bra som det man hadde i det forrige forholdet. Dette kan være på grunn av alder og erfaring.

  1. Burde jeg vente på at denne forelskelsen skal gi seg og ta henne tilbake?

Nei. Du kan faktisk ende opp med å finne noen som passer bedre til deg:) Hvis du bare går og tenker på at du skal få henne tilbake, kan du gå glipp av den muligheten.

Håper uansett at det går bra med deg... Jeg unner ingen å havne i en sånn situasjon. Allikevel vil jeg at du skal vite at det sikkert ikke er så lett for henne heller... Lykke til!

1

seregon

Først og fremst hjertlig tusen takk for svaret ditt. Ga meg sjansen til noe innblikk fra den andre siden som jeg høyst trengte. Men som jeg leste dukket det noe spørsmål opp som jeg ønsker å få svar på:

I henhold til nr.1

Sitat: "Da jeg plutselig sto der to år senere og hadde begynt å flørte med en ny type (i et nytt og interessant miljø), var jeg egentlig ikke så interessert i å redde det gamle. Jeg oppdaget flere og flere ting som ikke var bra i mitt gamle forhold, og så hvordan vi egentlig trakk hverandre ned"

--> Hvorfor prøvde dere ikke å snakke om det? Et godt forhold innbærer at dere kan kommunisere godt, forstå og tilgi. Hvorfor manglet du/dere den viljen til løsning, tross den manglende interessen? Litt sløs av 6 år spør du meg. Men fra mitt ståsted var det i prinsippet galt av deg å finne noe nytt. At du rømte fra problemet som kunne vært løst hvis du hadde viljen til løsning (som illustret i mitt eksempel)

Sitat: "Derfor valgte jeg å gjøre det 6årige forholdet slutt etter ca to måneders klining med han andre. Dette var vel egentlig noe jeg bestemte meg for i en periode da den andre var bortreist, og jeg oppdaget at jeg faktisk savnet ham."

--> Igjen, kommunikasjon. Hvofor ga du opp uten å prøve?

I henhold til nr.2

Sitat: "Før jeg gjorde feilgrepet (å kline med en utenfor forholdet, noe jeg vil betegne som utroskap), var jeg bombesikker på at JEG ALDRI ville kunne gjøre noe sånt. Jeg er nemlig skilsmissebarn som følge av utroskap, og har sett hva det gjør med folk."

--> Vel det du sier her viser ikke at du er særlig troverdig. Hvis du visste det fra før, hvorfor gjor du det? Og som tidens tann har vist, så pleier historie å gjenta seg. Hvis du mangler den viljen og evnen fra starten av til å ligge unna andre, mangel på evnen til å snakke om problemet, frykter jeg at du kommer til å ende i en ond sirkel der du gjentar "tabbene" på løpende bånd.

Ikke noe vondt ment det jeg sier og spør. Jeg ønsker bare å få skrekk-eksempelene frem til meg selv, og andre som måtte en dag komme i en slik situasjon. Og det irriterer meg (ENORMT) fortsatt til den dag idag at mennesker lar seg svekke av følelser og undergraver fornuft, hvorav de driter i all form for kommunikasjon og sjanse til løsning. Ikke rart skilsmisser øker så mye...

"Where theres a will, theres a way"

1

Medusa_8

Lover å svare en dag... Gjorde det egentlig for et par dager siden, men ble sittende i tlf og alt ble slettet...

Krever en del motivasjon for at jeg skal gjøre det igjen fordi det er ganske tungt for meg å skrive om det, og svaret jeg hadde skevet var ganske langt... Men jeg lover altså å gjøre det en dag:) Skjønner at du vil ha svar..

1

PeterCroucdh

Kortfattet helhetlig oppsummering: Basert på teksten din Næsj ut fra infoen her så fremstår damen som en løs tøs. En tøs som bor langt unna der ingen kan sladre, eller avsløre tøsinga vil selvsagt benytte anledningen og situasjonen til tøsing. Så å gå noe særlig mer i dybden slik du ønsker tror jeg ikke er nødvendig, da helhetsbilde taler klart for årsaken/e.

1. tøs 2. tøs 3. neppe 4. avgjør selv 5. vær obs på at en tøs er en tøs, og vil alltid være løs.

1

Lille-Nine

Det gikk ikke så bra alikevel forstår jeg?

Det var synd.

1

seregon

Lille-Nine skrev: Det gikk ikke så bra alikevel forstår jeg?

Det var synd.

Ikke min feil at hun er utålmodig og ikke greier å vente.... for ikke å glemme at hun skjøv meg til siden uten å tilby meg sjansen til å komme over. Og alt hun gjør er å unnskylde seg. Det eneste hun er god til. Hun ble visst forelska i en fra vennekretsen hennes. Og noe jeg har lært meg er at forhold og gode gamle venner IKKE lar seg kombinere. Den smellen har jeg gått på flere ganger selv. Jeg kan ikke se åssen det forholdet kan bli noe bra, i tillegg til at hun drar til USA for et studieopphold. Havner i et nytt forhold for så å dra avsted igjen for en lengre periode. Hva er dette for noe...

"Where theres a will, theres a way"

1

Lille-Nine

seregon skrev:

Ikke min feil at hun er utålmodig og ikke greier å vente.... for ikke å glemme at hun skjøv meg til siden uten å tilby meg sjansen til å komme over. Og alt hun gjør er å unnskylde seg. Det eneste hun er god til. Hun ble visst forelska i en fra vennekretsen hennes. Og noe jeg har lært meg er at forhold og gode gamle venner IKKE lar seg kombinere. Den smellen har jeg gått på flere ganger selv. Jeg kan ikke se åssen det forholdet kan bli noe bra, i tillegg til at hun drar til USA for et studieopphold. Havner i et nytt forhold for så å dra avsted igjen for en lengre periode. Hva er dette for noe...

Jeg vet som sagt ingenting om denne saken, men jeg hadde ikke giddi å brukt mer ressurser på denne jenta. Finn heller ei som fortjener deg istedet for å irritere deg over andre jenter som tar gale valg. Jeg er enig med begge parter her...en sakk har ofte to sider. Blir man plutselig forelsket så er det ikke så lett å bare skru av følelsene sine. I dette tilfelle så virker det som at det er det som har skjedd. Det kunne like gjerne slått andre veien....

1

Capo

Told you so.

Men, men... Som andre sier her: Man bør følge magefølelsen sin. Jeg var i en nokså lik situasjon som deg for halvannet år siden og fulgte absolutt ikke magefølelsen. Jeg ville så inderlig få ting til å fungere. Kunne ikke fatte og begripe hva det var jeg gjorde feil. "Hvorfor er han så jævla mye bedre enn meg?" Jeg gjorde alt jeg kunne, men det var nok det som var feilen også. Hun hadde bestemt seg. Forskjellen er at dette er et kvinnemenneske jeg var gift med.

Hadde jeg visst de tingene jeg nå vet den gangen jeg ble sammen med henne, hadde jeg aldri tatt sjansen på å involvere meg i det hele tatt. Langt mindre gifte meg med henne. Noen ganger ser man ikke skauen for bare trær og man lærer saker og ting the hard way. Sånn er det bare. Kalles også erfaringer...

Til spørsmålene dine:

1: Kan ikke svare på det. Hva som foregår oppi huet hennes er det kun hun som vet.

2: Eksen min ble sammen med duden hun var utro mot meg med. Det skar seg. Hun ble dumpa. Hun fant en ny kar. Også det gikk til helvete. Fikk en melding for et par måneder siden der hun ytret ønske om å få meg tilbake. Føkk henne. Jeg visste det og flirer enda når jeg tenker på det. Statistisk sett viser det seg at mange som vraker partneren til slutt ender opp med en ganske lik person senere etter å ha surra rundt en stund. Det samme kommer sikkert til å gjelde henne.

3: Gjenforening er helt sikkert en mulighet, men du er tjukk i huet om du i det hele tatt håper på det. Oppi hodet ditt har hun sviktet deg og dermed vil du slite med å unngå å tenke på det senere dersom dere igjen ender opp sammen. Glem det. Følg magefølelsen denne gangen i allefall, selv om du ikke gjorde det sist.

4: Se punkt 3

5: Til skrekk og advarsel: Jeg kjenner en fyr som har vært av og på med eksen sin i hele 15 år. De har to barn sammen og disse ungene veit vel egentlig ikke når foreldrene er sammen/ikke sammen. Bare tanken på å leve et liv slik, med alle de bekymringer det medfører, burde være advarsel nok. Denne personen jeg snakker om har heller ikke fulgt de riktige instinktene. Noen ganger må man bare innse at slaget er tapt og at det er på tide å gå videre.

Som svar på det siste du skriver, med tanke på at man driter i ditten og datten: Det går over. Plutselig treffer du drømmedama. Veit om mange eksempler på det også, blant annet meg selv. Husk: Det er kun i motbakke det går oppover!

1

stellazzio80

ble dumpe noelunde slik for snart 6 år siden. For dama sin del så ble han nye storm forelskelsen dumpet igjen etter litt over 1 år tror jeg...........Men dette er spesielle type personer.

Slike som tror at det grønne gresset på andre siden, fakstisk er mye bedre.....helt til de kommer over og får grønnmaling på skoen....

Tror selv hun gjorde det dels pga at hun var ung, ville prøve andre ting(forandring), og at hun faktisk ikke vet bedre..........klart min feil inni der også en plass ;)

Nå er ikke jeg en slik person som blir sur eller sint sånn helt uten grunn, og hadde kontakt med denne eksen en god stund etterpå(til hun flyttet) Nå når jeg fant ut hvordan hun er, så ville jeg aldri hatt noe med henne å gjøre.....

Hva du bør gjøre vet jeg ikke. Gå etter magefølelsen. Tar ofte rett den greia der....

1

Lignende temaer

Bilde

Psykologi

Psykologi

Bilde

Seksualitet

Seksualitet

Bilde

Graviditet

Graviditet

Bilde

Jul og høytid

Jul og høytid

Bilde

Likestilling

Likestilling

Laster...