Sorg esc

Innlegg

Sorg

ebbas

Leve med sorg

Opp gjennom livet har sikkert alle erfaringer fra vonde ting som preger resten av tiden en skal leve. Min erfaring var som mamma til barn som startet i livet med friske kropper og lys fremtid. Dessverre fikk de ikke være med på lykketuren ut i barneår. To ble rammet av alvorlig sykdom og de andre ble rammet av tristhet av å se deres søsken lide.
Som mamma har jeg holdt meg aktiv, presset meg selv til å yte maksimalt både for barna og samfunnets krav om deltagelse i yrkesliv og dugnad eller hva det nå enn måtte være. Selv innen politikk har jeg stått på og lagt ned et formidabelt ulønnet arbeid, slik jeg selv ser det. På sett og vis har aktivitetene mine holdt meg på beina, jeg har gått frem til det ene målet etter det andre og i mange år knapt sovet en eneste firetimers natt.
Det ble slik at jeg mistet et barn til døden og nesten et annet på grunn av komplikasjoner etter en operasjon som var ment å skulle hjelpe. Inni meg gråt jeg hemningsløst, utpå holdt jeg en rolig maske og fulgte gjørelisten jeg hadde laget uansett hvor tung tiden var. Ingen vet hvor mye jeg led sammen med ungene mine, men mange mente jeg var en iskald og dårlig mor. De sa jeg ikke hadde fulgt opp ungene mine godt nok helsemessig. De skulle bare visst hvor mye jeg hadde implisert leger og sykehus med mine bekymringer for barna uten at særlig mye skjedde før katastrofene var faktum.
Barna mine slet og er den dag i dag merket av sine erfaringer, jeg har fortalt dem mye, men ikke det verste om meg selv. Det verste var at jeg måtte stoppe egne tanker om selvmord. Jeg følte at jeg ikke strakk til og at jeg, som hadde satt barna til verden, var den eneste ansvarlige for deres tunge liv. Gud som jeg hater meg selv for det. Ingen unger er uønsket, men dårlige mødre som ikke kan stoppe sykdom og død er det.
Nå er alle mine voksne og de har fått en livsglede jeg kan se og bli varm i hjertet av, men en mangler. Barnet mitt som er i døden, jeg savner og lengter. Jeg skulle ønske å kysse de myke kinn, stryke over det lille hodet og se smilet og gleden til den lille. Det er et overveldende savn som smerter så mye.
Jeg arbeider og ser så mange barn hver dag, noen minner om mine og når jeg ser det kjenner jeg det fysisk, det er som en knyttneve som slår hardt og hardere for hver gang. Disse barna er min glede, men også min terror. Jobben er tydelig nok, barna skal få det beste vi kan gi dem vi som er kollegaer. Mitt problem er ikke dem eller jobben, det er alle minner og følelser fra mine egne barn som jeg ikke kan dempe. Jeg får gode skussmål i jobben og gir som vanlig alt jeg har å gi, men jeg er sliten nå.
Helst vil jeg bare få dø. Ingen er uerstattelig, så etter meg vil en annen flink og god person overta jobben min, men ingen kan overta morsrollen for mine gjenlevende barn. Så jeg fortsetter livet, sliter meg gjennom den ene dagen etter den andre, mens jeg venter på at mine skal bli løsrevne nok til å tåle at jeg går til døden og gjenforenes med barnet som aldri fikk bli voksen. Selvmord er egoistisk og grusomt gjort av en mor.
Jeg er en fange i mitt eget liv.

1
1 svar

Logg inn med Schibsted

Logg inn med din Schibsted-konto for å skrive et svar.

Gå til innlogging

Det er ikke godt for noen å skrive om sorg. Sorg er noe personlig. Hvordan miste noe. Noen nær seg. Sorg er å gå tom for livsmot.
Sorg er bare depresivitet. Gjerne bortfall av nærstående eller å stå I kriser.
Det er godt å vite at friheten ligger i å dø. Å slippe å leve I hengemyr.

1

Lignende innlegg

Psykologi Script Publisert

Warholm

Se bort fra moralen, så er Warholm og Northug litt av samme typen, smarte, følsomme (det er her hemmeligheten ligger), som gjør det utrolige ved de største anledninger.
1
0 svar
Psykologi Script Publisert

Bråthen

Bråthen er simpelthen uavsettelig, det må skiforbundet forstå. De er nødt til å nøye seg med en advarsel, noe sånt, dette er en tapt sak for dem. Bråthen kan vel også roe seg litt. Det må komme til et...
1
0 svar
Psykologi Script Publisert

Bråthen

De som vil sparke Bråthen, kan alle skiftes ut, uten at noe av større verdi for norsk hoppsport går tapt. Bråthen derimot (og Støckl), er enestående ressurser for hopplandslaget. At Bråthen kanskje h...
1
0 svar
Psykologi JOlsen Siste svar

Depresjon som aldri tar slutt.

Jeg har vært mer eller mindre deprimert siden 70 tallet Jeg har vært deprimert siden tidlig på og er det fremdeles, mer eller mindre. Går på antideppresiva men det tar ikke alt. En ødelagt barndom har...
1
3 svar
Psykologi Blaugrana_007 Publisert

Soveangst

Jeg har slitt med soveangst siden november . Det tærer på veldig mye. Det hele startet med at jeg sov dårlig etter en stressende periode av livet og siden da er jeg blitt nærmest besatt av søvn. Jeg h...
1
0 svar
Seksualitet hennings Siste svar

Oslos Sexfester!

Ukens episode av Hennings Verden handler om Oslos Sexfester! Visste dere at det er så mange forskjellige sexfester i Oslo? hva syntes dere? Episode #47 Sexfestdronningen Sofia Su Sofia Su er et kreati...
2
1 svar
Laster...