Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Høy kvalitet på dagens RPG-spill?

De siste 10 året, så har jo det kommet det ene fantastiske vestlige rollespillet etter det andre. Spill som Neverwinter Nights 1&2, The Elder Scrolls III & IV, Star Wars: Knights of the Old Republic 1&2, Gothic 1-3, The Witcher, Vampire: The Masquerade, Mass Effect, Fable 1&2, Fallout 3 og nå sist Dragon Age (samt mange andre) har fått tilnærmet toppscore i de fleste medier og fått veldig gode tilbakemeldinger fra spillerne selv.

Jeg selv har spilt en god del av disse og jeg må si meg enig, det er mye høy kvalitet på disse spillene. Men, det er et stort men der. Og det er at vi nå er i 2010, og har egentlig rollespillene utviklet seg noe spesielt siden 90-tallet med Baldurs Gate og liknende spill? Ja, vi har fått bedre grafikk, og teksten er vel byttet med gode artister som står for dialogene. Så rent teknisk, ja spillene har blitt bedre.

Men, nå som jeg har rundet 58 timer (om det er reel spilletid eller også standbytid, det vet jeg ikke, men om det er det siste, så er det nok en god del antall timer mindre) på Dragon Age, så sitter jeg igjen med den samme følelsen jeg har hatt på mange av de andre rollespillene før jeg ble lei og slutte og spille dem, nemlig at de er utrolig ensformige og har egentlig ingenting nytt å by på. Selv om jeg har spilt de fleste av de spillene jeg nevnte ovenfor, men likevel er det kun et fåtall jeg har rundet. Det rett og slett fordi jeg går lei av spillene. Historiene er jo greie, men når selve gameplayet beveger seg fra å være underholdning i starten, til å bli så ensformig at det mer føles ut som arbeid, så er det få historier som har vært gode nok til å veie opp for manglende variasjon i gameplayet.

Ja, det har blitt litt mer innhold i spillene, men ærlig talt. Det å kunne kjøpe seg et hus eller gave til noen av NPC'ene, ha muligheten å pule litt og andre egentlig helt meningsløse tilleggsting som egentlig ikke tilbyr lite eller ingenting til gameplayet annet enn små distraheringer for å fjerne oppmerksomheten på manglende varasjon i gameplayet. Ei heller, så synes jeg ikke at variasjonene i de forskjellige spillerklassene man kan velge seg har så veldig mye forskjell i seg, selv om man må bruke litt forskjellig taktikk. Eller at historien har forskjellige endinger avhengig av de valgene man tar iløpet av spillet. For spillene har jo stort sett kun en måte å løse oppdragene på, nemlig sloss, sloss, sloss, sloss, sloss og sloss for å så ha litt mer slossing her og der.

Som sagt, jeg holder på med Dragon Age. Og nå, etter å ha sløyd 1304 bad guys og mindre snille monstre, så sitter jeg igjen med akkurat samme følelsen som mange av de andre RPG'ene jeg har spilt opp igjennom det siste tiåret. Hvor er variasjonen? Hvor er nytenkningen? Hvor er muligheten til å være aktivt med i historien og forandre den kontinuerlig med hvert eneste valg du gjør. Da snakker jeg ikke om moralske valg og det å velge hvilke faksjoner og gilder man skal støtte/være med på, for det er jo nokså vanlig. Jeg tenker mer på variasjonen i hvordan selve gameplayet er og hvordan du har muligheten til å løse problemer på alternative og utradisjonelle måter. For i dagens rollespill, så består 99% av alle oppdrag i de nevnte spille, del- og sideoppdrag så vel som hovedoppdrag, de består som regel i at man hugge ned et x-antall opphøyd i y-antall bad guys for å nå målet sitt. Det gjelder stort sett uansett om man skal redde prinsessen og halve kongeriket, eller om man bare skal finne en mistet brødskalk til en stakkars bortkommen bikkje.

Så som sagt, og som de fleste vet, vi har nå rundet 2010. Begynner det ikke på tide at rollespillene utvikler seg videre fra arven etter 90-tallets rollespill? Altså at de tilbyr oss en mer åpen verden som tilbyr spillerne flere valg og muligheter å spille seg igjennom spillet annet enn det å sløye og hugge ned flere tusentalls fiender for å nå sine mål. Jeg vil iallfall ha slike muligheter. Muligheter der man kan velge alternativer til gung-ho-stilen for å nå målene sine.

For jeg synes rollespillene har mye å lære av en del andre sjangre/spill. F-eks Hitmanserien og diverse strategispillserier (de ordentlige strategispill og ikke wannabestrategispillene (aká RTS-spillene)) , der man kan velge forskjellige framgangsmåter og spillestiler for å nå målene sine. Man kan selvfølgelig kjøre gung-ho der også, men der er det åpent for at toppetasjen kan være med på "leken". Så jeg ønsker slike muligheter at også hjernen kan være med i spillet mellom historiefortellingen og dialogene også, og ikke bare være en passiv deltaker slik jeg føler at den er i dagens RPG-spill.

Så hva synes dere? Bør vi forvente mer av framtidens RPG-spill, eller er dere fornøyd med å ha en relativt god historie og karakterer, men et helt platt og endimensjonalt gameplay (sloss, sloss og atter sloss)?

Og sånn bare før jeg avslutter dette innlegget. Jeg snakker om vestlige rollespill. Jeg har lite eller ingen erfaring med østlige rollespill, og dermed har liten eller ingen innsikt i forskjellen mellom disse to stilene.

2
18 kommentarer

Kommentarer

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å kommentere på dette innlegget!

Gå til innlogging

Per_Rong

Personlig er jeg iallefall glad jeg spiller på PC og ikke konsoll. Det er mange utrolig dyktige amatører rundt omkring i verden som lager modifikasjoner (mods, forbedret grafikk, nye kart/brett osv) til nye og gamle spill. Bare *ett* stort kart til Age of Wonders, for eksempel kan vare lenger enn alle Medal of Honour spillene tilsammen. Oblivion ville aldri vært en slik fantastisk spill-opplevelse uten mods, og jeg ville ikke spilt Baldur's Gate flere gange uten.

1

Spermklatt

Det perfekte rollespill ville vært der du nesten gjorde alt selv. (Det som er artig) Som i Fable 2 for eksempel. Har ikke prøvd 1'ern, ei 2'ern, men så på en kompis når han spilte. Det jeg la merke til da jeg løftet blikket over min egen dataskjerm, var at han fikk penger med å jobbe, der man gjorde arbeidet selv, og ikke bare trykte work, deretter blir alt svart og det får 3 timer i spillet, og så har du penger. Nei der jobbet man selv. Dere som har prøvd det forstår hva jeg mener. Det er en utfordring, men hvis du er god i akkurat den jobben i spillet, så får du mye igjen for det.

Hadde likt å fått mye mer slik variasjon i andre ting, som å konstruere dine egne ting, "picke" locker, hacke terminaler, ha mye mer variasjon i det du sier eller gjør, moral (bad, good) som gjør at du kan velge andre oppdrag. De som har prøvd Fallout 3 ser hvor jeg har tankegangen. Det er det beste rollespillet jeg har prøvd. Noensinne. Det var variasjon i det meste, men selvsagt som trådstarter sier, så ble slåssingen ganske kjedelig etter 60 timers spilling. Litt av og på selvsagt. Å drepe Super Mutant etter mutant ble virkelig kjedelig. Men det var rått å kunne møte en snill Super Mutant som hadde blitt låst inne i det rommet. Som kunne språket osv.

Å! I Fallout 3 kunne du jo også (nesten) konstruere dine egne våpen. Men, tenk hvis du faktisk kunne konstruere det selv fra bunnen av, slik som de har tenkt i Borderlands, bare at du gjør det selv. Velger egen form, spesialitet (flamme, is, manadrain) skuddtype osvosv. Det kunne blitt utrolig artig. Eller at du kunne konstruere din egen robot osv. Uendelige muligheter.

Så personlig (har prøvd alt for lite rollespill faktisk) så mener jeg at Fallout 3 er det mest komplette rollespillet der ute p.d.d. Fable 2 kan også være en god kandidat, men som sagt så har jeg bare sett på en kompis. Fable 3 er noe jeg faktisk gleder meg veldig mye til selv om jeg ikke eier konsollen, men kan faktisk være verdt ett kjøp. Da inkluderer jeg Mass Effect 2 også.

1

Lopic

Wohooooooo. Deus Ex beste spelet på PS2. Uten tvil. Eg leita det fram att i dette øyeblikk.

1

Aebriol

Så hva synes dere? Bør vi forvente mer av framtidens RPG-spill, eller er dere fornøyd med å ha en relativt god historie og karakterer, men et helt platt og endimensjonalt gameplay (sloss, sloss og atter sloss)?

Etter min mening tar du helt feil.

RPG spill har fokus på scenario og story. Det er det som driver ett godt rollespill.

At de "ikke har endret seg så veldig" - vel, det er sant om de fleste genre. Bilspill? FPS? Det er - omtrent - det samme som for 10 år siden, og det gjør ikke så mye der heller.

I ett godt rpg skal man ha ett bra scenario, ok slåssing, veldig god story, og interessante karakterer.

Forøvrig er de "ordentlige strategispillene" også rimelig endimensjonale...

1

Ribba

At de "ikke har endret seg så veldig" - vel, det er sant om de fleste genre. Bilspill? FPS? Det er - omtrent - det samme som for 10 år siden, og det gjør ikke så mye der heller.

I ett godt rpg skal man ha ett bra scenario, ok slåssing, veldig god story, og interessante karakterer.

Forøvrig er de "ordentlige strategispillene" også rimelig endimensjonale...

Det er fordi bilkjøring ikke har så mye dybde i seg. Det består av å kjøre bil. Og når du da i tillegg tilbyr eierskap av bil, så hvor mye mer har du egentlig igjen? FPS er i de aller fleste tilfeller rene actionspill og dermed fokusere mer på ren actionunderholdning, og de er sjeldent mer enn 10-20 timers spilletid. Samme gjelde veldig mange andre typer spill også, altså de har ikke et så stort register å spille på.

Rollespill derimot, det er de spillene som i utgangspunktet har størst potensiale for dybde på i gameplayet og i historiene. Men jeg synes dessverre dette potensialet overhode ikke blir brukt på gameplaysiden. Jeg er lei av å ha en god historie og gode karaktere, men for å komme videre i historien, så må du gjøre flere titalls timer med rutinearbeid. Trossalt, rollespill skal handle om frihet. Dagens rollespill har begrenset frihet, rett og slett pga av begrenset gameplay. Det ender rett og slett opp med å sloss, sloss og atter sloss får å ha noe progresjon i spillet. Og med over 20 år fartstid som gamer, så ønsker jeg mer. Jeg hadde gladelig byttet ut en god historie med større frihet og bedre gameplay på et rollespill, selv om jeg selvsagt hadde foretrukket å fått å pose og sekk.

Ellers, så hadde det vært interessante i å høre hva du synes er endimensjonalt med de ordentlige strategispillene.

Kan forøvrig neven at jeg gikk lei av Dragon Age. Det ble med 1324 kills.

2

Aebriol

Trossalt, rollespill skal handle om frihet. Dagens rollespill har begrenset frihet, rett og slett pga av begrenset gameplay.

Hvorfor skal rollespill handle om frihet?

Dette er det mest typiske argumentet for folk som står på din side og maser om hvordan det ikke er noen utvikling, men for min del, så er det noe jeg gir fullstendig faen i. Hardt sagt, men jeg syntes frihet i rollespill er en ekstremt overvurdert del av totalen.

Større frihet = større kostnader for å utvikle spillet = kortere spill for samme budsjett, alternativt masse, masse feil, bugs, ulogisk sammenheng, dårlig kvalitet.

Det er en ekstrem enkel, og logisk sammenheng der.

For å ta utgangspunkt i Dragon Age: - Ett alternativ der hadde vært å tillate at du rett fra begynnelsen gikk til Landsmeet, drepte Loghain, giftet deg med dronningen, og sendte Alistair for å bekjempe dark spawn. - Noe annet ville vært at du rett og slett nektet å være med i grey wardens. Dro, og hele landet gikk til helvete.

Du ser muligens at alternativ en ville gjøre spillet ekstremt kort, og alternativ to ville gjort at de måtte lage ett helt alternativ spill. Begge deler gir større "frihet" for deg, og enormt med bortkastede utviklignsressurser for utviklerne. Fordi de må lage mye innhold, som ikke er variasjoner av annet innhold, men helt nytt, og som de fleste aldri vil oppleve.

Når jeg spiller ett spill som Oblivion, så reagerer jeg på at det er utrolig dårlig skrudd sammen, fordi det består av mange opsjoner som du kan ta, eller ignorere. Enkleste måten? Rund spillet på nivå 1 etter å ha tatt arena og fått rustningen der. Hva rollespillelementet i det er, aner jeg ikke. Det er bra, for de som liker det, men storyen og karakterene blir svakere fordi deres innflytelse på deg som spiller blir mye mindre så lenge de ikke er nødvendige.

Sammenlignet med The Witcher som er helt fantastisk etter min mening, hvor du helt tydelig er delt inn i kapitler, med en eller to hovedsaker per kapittel, kjempebra story, karakterer, voice acting, logikk og sammenheng mellom alt.

I Dragon Age har du stort sett flere muligheter til å gjøre det meste. Det har du også i the witcher. Men du har definitivt ikke muligheten til å ignorere hovedstoryen og bare surre rundt og gjøre din egen greie mens verden går til helvete.

Jeg mener Dragon Age, og The Witcher, og Mass Effect, har gjort veldig mye for rollespillgenren de siste årene, ved å ta i bruk god voiceacting, stemmebruk, bygge ett større scenario med historie, masse bakgrunnsinformasjon, og gjøre spillet så godt at du blir dratt inn i det.

Deretter klarer jeg ikke helt å se problemet med at du faktisk må drepe ting ... de er motstanderne dine.

Hvor mange "kills" har du i empire total war tror du? Er det lett å si "Nei nå gidder jeg ikke mer, jeg vil vandre rundt som en enslig soldat og se meg om mens verden gjør det den vil" eller alternativt "nå skal jeg være bonde, krigingen får andre ta seg av" ?

Jeg vet ikke hva du mener ligger i "ordentlige strategispill" - men hvis det gjelder dypde, så anbefaler jeg Eve Online. Det er i hvert fall ett spill med skikkelig dypde. Og ett rollespill. Med frihet til å gjøre det meste du kan ønske deg.

I utgangspunktet så føler jeg at hele originalinnlegget er en "jeg pleide å elske rollespill, og det gjør jeg ikke lenger, så noen må fikse dette for meg".

Spill det du faktisk liker nå i stedet for å drømme om hvordan det var i "gode gamle dager" da du faktisk lot deg suge inn i verdenen og spilte RPG uten å fokusere på begrensningene.

1

Per_Rong

Etter min mening tar du helt feil.

RPG spill har fokus på scenario og story. Det er det som driver ett godt rollespill.

At de "ikke har endret seg så veldig" - vel, det er sant om de fleste genre. Bilspill? FPS? Det er - omtrent - det samme som for 10 år siden, og det gjør ikke så mye der heller.

I ett godt rpg skal man ha ett bra scenario, ok slåssing, veldig god story, og interessante karakterer.

Hvis du vil ha veldig god story og interessant karakterer, så les en god bok. De fleste bøker ligger milevis foran dataspill på det området likevel. Som Ribba sier, CRPGs handler om frihet; frihet til å utforske en spennende verden og frihet til å takle problemer på forskjellige måter. Ikke å være en tilskuer til det som skjer, bare avbrutte av de samme kjedelige kampene.

Har du spilt Baldur's Gate spillene? I såfall, hva synes du om storyen og karakterene i de spillene?

1

Aebriol

Jeg leser ekstremt mye bøker.

Forskjellige folk vil ha forskjellige ting fra spill. Jeg langt foretrekker en virkelig god story, framfor frihet til å gjøre hva jeg vil og en dårligere story. Ekstremt få klarer å kombinere det. Men det var mye lettere før, når det aller, aller meste var tekstbasert, og det ikke krevde timevis i utviklingstid å lage alternativer.

Baldurs Gate spillene er bra de. Men ikke mine favoritter.

1

Per_Rong

Dårlige tider for CRPG fans. Hater JapCRaPGs intenst, siden alle spiller-characters er tegneseriefigurer.

Hater Gothic og NWNs "se-på-din-egen-rumpe" POV. Hvis jeg spiller *en* character, så la meg se verden ut fra hans øyne, som i Oblivion. NWN var en gigantisk nedtur etter de glimrende Baldur's Gate og Icewind Dale spillene.

Mass Effect krever online activation, noe som er mot min religiøse overbevisning.

Oblivion var det siste spillet jeg kjøpte og det er meget bra hvis man har de rette mods. Etter det har det ikke vært noen spill som har fristet. Jeg vil ha spill som Oblivion, Morrowind og de game Ultima Underworld spillene hvor du spiller en character som utforsker og interakterer med en stor verden, og hvor man ser verden ut i fra din player character since øyne, ikke fra et "kamera". Eller spill med en gruppe av characters og taktiske kamper, som Baldur's Gate og Icewind Dale spillene. Kunne ikke brydd meg mindre om "dype" historier med en gjeng traumatiserte EMOer ute på tur.

"For jeg synes rollespillene har mye å lære av en del andre sjangre/spill. F-eks Hitmanserien og diverse strategispillserier (de ordentlige strategispill og ikke wannabestrategispillene (aká RTS-spillene)) , der man kan velge forskjellige framgangsmåter og spillestiler for å nå målene sine. Man kan selvfølgelig kjøre gung-ho der også, men der er det åpent for at toppetasjen kan være med på "leken". Så jeg ønsker slike muligheter at også hjernen kan være med i spillet mellom historiefortellingen og dialogene også, og ikke bare være en passiv deltaker slik jeg føler at den er i dagens RPG-spill."

Har du prøvd Deus Ex? Fantastisk bra spill og en god kombinasjon av FPS og CRPG. Er enig med deg at spill hvor man er aktive er mye morsommere enn spill hvor man ofte føler seg som en tilskuer. Problemet er vel at spill skal på død og liv bli mer og mer like film, med desto overdimesjonerte budsjett hvor det meste går med til eye candy, cut scenes og den slags.

1

Ribba

Har du prøvd Deus Ex? Fantastisk bra spill og en god kombinasjon av FPS og CRPG.

Ja, jeg prøvde det for lenge, lenge siden. Men jeg kom liksom aldri i gang med det grunnet studier og diverse andre ting.

1

Per_Rong

Da har du gått glipp av en av dataspillenes milepæler. Løp og kjøp!

1

Lignende temaer

Bilde

Tipping, Odds, Spill og Poker

Tipping, Odds, Spill og Poker

Bilde

Data og Internett

Data og Internett

Bilde

Sjakk

Sjakk

Bilde

Hus, Hage og Oppussing

Hus, Hage og Oppussing

Bilde

Datahjelp

Datahjelp

Laster...