Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Mitt gotisk-/ germanskinspirerte kunstspråk

Blant mine kjæreste fritidssysler er den å skape kunstige språk – eller i det minste deler av slike. Jeg blir nemlig aldri helt ferdig med et enkelt språk, men naturlige språk er jo i utvikling på et lignende vis.

Dette er for meg er en form for kunstnerisk uttrykk. Jeg mener at ethvert språk, kunstig så vel som naturlig, har en særegen stil og skjønnhet som manifesterer seg kun i dets form – i motsetning til i dets innhold, som er anliggende for skjønnlitteraturen.

For øyeblikket sysler jeg med et gotisk-/ germanskinspirert kunstspråk. Dets ordforråd har uttalte likheter med gotisk og til dels gammelnorsk, mens dets grammatikk er hovedsaklig inspirert av tysk, selv om jeg har tillagt det enkelte grammatiske funksjoner som kan gjenkjennes i gotisk (f.eks. negasjonsbøyning av verb, og totallsbøyning av verb og nomen). Dertil har jeg tillagt det en rundhåndet porsjon av min egen fantasi – både hva angår dets ordforråd og grammatikk (i særdeleshet det førstnevnte).

Jeg vil forsøke å gi dette språket en særdeles tung, elaborert, og kraftfull uttrykksform, med ord i mosegrønne og stengrå sjatteringer og en litt mytisk og sorgfull etterklang. I det hele vil jeg forsøke å gi språket et særdeles tungt og dystert preg, ut ifra hvilket jeg vil at dets skjønnhet skal manifestere seg. Nedenfor følger fem setninger fra språket som eksempler:

F.eks. Kæs gaiflunur thû wæs ik ságu {nê}? (Skjønner du ikke hva jeg sier?) F.eks. Ik 'aiflunu wæs thû ságur {nê}. (Jeg skjønner ikke hva du sier.) F.eks. Gíngu thû frendlich ana raithe seitu vegr. (Vennligst gå på riktig (/høyre) side av veien.) F.eks. Kæs frathjur thû lâs theila ist? (Vet du hvilken tid det er? (/Hvor mye er klokken?)) F.eks. Weisu gaggjur thúmadagas nâ baurgarans. (Vi (ekskluderende) kommer til byen i morgen.)

Dersom noen av dere har noen kommentarer til følgende spørsmål, er det meg svært interessant.

* Hvordan opplever du språkets form og stil? * Hva bør jeg legge mer eller mindre vekt på for at språket skal svare til min ønskede beskrivelse? * Har du noen øvrige kommentarer eller spørsmål?

Mange takk for oppmerksomheten!

– seritum (seritum@hotmail.com)

1
22 kommentarer

Kommentarer

Vi ønsker å legge til rette for en god debatt på nettsidene våre, og for å kunne sikre god moderering holder vi nattestengt mellom klokken 00.00 og 08.00.

windfish

Hvem ER du, Seritum? Jeg må si det er et spennende prosjekt du har begitt deg ut på. Hvor lang tid pleier du bruke på hvert språk? Ut fra ordlyden i innlegget skulle jeg tro du hadde en tung, lingvistisk utdannelse bak deg, du var kanskje journalist eller professor på et av landets universiteter. Men så viser det seg at du er 19,4 år (!) Jeg må bare få ta av meg hatten og bøye meg i ærbødig respekt. Riktignok leser jeg selv enkle tekster på latin, (Asterix, Pondus, Tintin og Ole Brumm, ;-) ) men jeg må nok se meg grundig slått på hjemmebane! ; -)

Sona si Latine loqueris!

1

seritum

Hei Windfish,

Jeg er nok ikke noe mer en (nokså) normal gutt fra Oslo på 19.4 år – som har enkelte, kanskje litt sære interesser. Jeg er verken journalist eller professor i lingvistikk, men er nylig ferdig med vgs. Jeg har syslet med kunstspråk og -skriftsystemer siden da jeg var barn, og er siden jeg kunne skrive vært dypt fascinert av språket både som menneskelig kommunikasjonsverktøy og kunstnerisk uttrykk.

Det er meg vanskelig å oppgi hvor lang tid som jeg bruker på det enkelte prosjekt, da jeg selv egentlig ikke vet nøyaktig når jeg påbegynner et, og heller ikke kan påstå at jeg har fullført ett enkelt av dem. Like etter at jeg er blitt "inspirert" til å påbegynne et nytt prosjekt, bruker jeg gjerne noen måneder, under hvilke jeg arbeider (mer eller mindre) jevnt og intensivt med det, før jeg gradvis går lei og legger det tilside, for heller å gjenoppta andre interesser. Likevel finner jeg ofte frem notater fra tidligere prosjekter, som jeg skrev for flere år siden, og gjør forandringer i språkenes struktur, i lyset av min nyere kunnskap eller forandringer i min egen språklige smak.

Mange takk for gode ord forresten, men jeg syntes ikke at mine egne interesser fortjener mer respekt enn noen andres. F.eks. kan jeg ikke forstå selv den enkleste tegneserie på latin, så det gir deg ett poeng over meg :-)

– seritum (seritum@hotmail.com)

1

seritum

Hei Ginger1,

Jeg er fristet til å kalle Dem det samme, frøken 9088!

Forresten er dette slett ikke noe nerdespråk. Dette er et språk for skikkelige Menn.

– seritum (seritum@hotmail.com)

1

Ginger1

seritum skrev: Jeg er fristet til å kalle Dem det samme, frøken 9088! Forresten er dette slett ikke noe nerdespråk. Dette er et språk for skikkelige Menn."

Alle hjemmelagede språk er nerdespråk. Bare nerder som driver med slikt. Tolkien var übernerden.

1

seritum

Hei Ginger1,

Vel, dersom det at man skaper kunstspråk er tilstrekkelig for at man skal kunne klassifiseres som en nerd, så er jeg jo en nerd ved (din) definisjon. Men syntes du ikke da at selve nerdebegrepet mister sin betydning og verdi? Bør ikke flere kriterier legges til grunn, slik at nerdegruppen blir mer ensartet? Det er jo stereotypene vi ser etter, ikke sant?

– seritum (seritum@hotmail.com)

1

Ursus

Her har du noen ideer til enda mer grammatisk struktur:

-Aksonsarter i verbene: semelfaktiv, iterativ, habituell, punktuell, durativ

-Aspektbøyning i verbene: perfektiv, imperfektiv, inkoativ,terminativ, tentativ

-Bøyning av verbene i personer og tall også etter objekt og hensynsledd

-Og hvorfor ikke gjøre alle verb sterke

-Og hvorfor begrense seg til de usle 4-5 kasusene som gotisk hadde, du bør da kunne varte opp med 14-15 som på finsk.

-Og substantivene bør vel bøyes i bestemt og ubestemt form som på norsk, samt i tillegg også ha possesive former.

-Ja, og hvorfor ikke kunne føye bisetninger logisk til hovedsetninger ved å bøye bisetningens predikat i kasus, så kan du eliminere underordnende konjunksjiner som selvstendige ord.

1

NiGoZeroIchi

"* Hvordan opplever du språkets form og stil? * Hva bør jeg legge mer eller mindre vekt på for at språket skal svare til min ønskede beskrivelse? * Har du noen øvrige kommentarer eller spørsmål?"

Språket burde ha thorn i alfabetet! Skal man først ha med 'sære' bokstaver som 'æ', bør 'þ' også være med. (Kæs fraþjur þû lâs þeila ist?)

(Seriøst - ettersom du bruker 'th' nokså mye i språket, burde det ha en egen bokstav.)

--- 2 5 0 1 - ningyôtsukai he. . .he no. . .no . . mo . . he

1

seritum

Hei NiGoZeroIchi!

Takk for et fint råd! Egentlig tenkte jeg å skrive språket med gotiske runer, men ved transkripsjon til latinbasert tekst er det absolutt en god idé å bruke thorn i alfabetet.

Skal sant sies så har jeg hovedsaklig brukt et latinbasert alfabet til å skrive språket, fordi det gjør ordene atskillig lettere å lese. Dessuten er jeg ikke helt enig med meg selv på enkelte punker som angår visse sammenhenger mellom språkets fonologi og skrift i gotiske runer (f.eks. hvordan jeg skal skrive lange vokaler eller indikere trykk på en bestemt stavelse.)

– seritum (seritum@hotmail.com)

1

windfish

Spennende prosjekt! "Gælisk!" var det første ordet som falt meg inn :-) Hvor mange kasus har språket ditt? Jeg vil si at du har lykkes ganske godt med de fem setningene. Har ordstillingen betydning? Lykke til!

Sona si Latine loqueris!

1

seritum

Hei Windfish,

Morsomt at du syntes det hørtes gælisk ut! Det er jo et keltisk språk, og et vakkert språk, syntes jeg. Veldig særpreget med alle th-, ch-, og sch-lydene, og et toneleie som nærmest gjenspeiler det skotske høylandet. Ensomt og lengtende i mine ører.

Språket mitt har utstrakt bruk av fire kasus, som er nominativ, akkusativ, dativ, og genitiv, men også noe begrenset bruk av instrumentalis. Jeg må nok se meg grundig slått av både latin og alle uralske språk når det gjelder antall kasus. Til gjengjeld er kasusbruken i språket mitt skikkelig innviklet med styrings- og vekselpreposisjoner, verb, og ulike bøyningsformer for forskjellige substantivklasser.

Ordstillingen bestemmes av verbets modus, og er vanligvis "SVO" for indikative helsetninger (i motsetning til "Kæs VSO?" for spørresetninger.

Ellers takk for gode ord!

1

sistemann

Hvordan går du egentlig frem når du begynner på et slikt prosjekt? Er det først og fremst grammatikken du legger størst vekt på, eller lager du også et stort nok vokabular til at språket til en viss grad blir fungerende?

1

seritum

Hei Sistemann,

Jeg vet egentlig ikke selv nøyaktig når jeg påbegynner et slikt prosjekt. Det begynner først med at jeg får et ord eller frase som jeg syntes er spesielt velklingende og inspirerende "på hjernen", men som ikke har noen klart definert betydning for meg, som om en liten alv hvisker den i øret mitt.

Deretter bruker jeg dagevis på å utbrodere denne frasen og gi den en betydning som syntes meg fornuftig, og for å skape flere fraser med lignende ordlyd og mange forskjellige betydninger. Tidligere benyttet jeg et dataprogram, som jeg har skrevet, for å generere ord, men har nå gått bort fra det fordi jeg synes det er mer interessant, og gir språket en helt særegen sjel, å la det være inspirert av gamle språk.

Når jeg har tilstrekkelig råmateriale i form av fraser med (mer eller mindre) godt definerte betydninger, går jeg mer systematisk og organisert til verks og skaper semantiske mønstre og ser etter slike dersom de allerede er tilstedeværende gjennom en delvis induksjonsprosess. Dette utgjør til sammen språkets grunnleggende "proto"- grammatikk og -ordforråd.

Deretter foreløper prosjektet nokså jevnt. Jeg lager nye ord (gjerne ut ifra de som allerede eksisterer) og grammatiske regler, og dertilhørende unntak der det synes meg passende. Jeg gjør svært mange og ofte radikale endringer i språkets struktur underveis.

Jeg legger mest arbeid i språkets grammatikk, særlig dets morfologi, for å gjøre den så effektiv og "elegant" (og ofte innviklet) som mulig. Dette skyldes hovedsaklig at det er et svært tidkrevende arbeid å utarbeide språkets ordforråd, og en effektiv grammatikk letter gjerne dette betydelig.

Språkene, eller heller "delspråkene", som jeg har laget er alle uegnede for effektiv mellommenneskelig kommunikasjon. Dette skyldes hovedsaklig at de har for snevert ordforråd og i sin helhet er utilstrekkelige. De er dermed kun som "pyntegjenstander" og ikke "bruksgjenstander" å anse, hvilket ved samtlige av mine prosjekter også er vært min hensikt.

– seritum (seritum@hotmail.com)

1

Lignende temaer

Bilde

Historie

Historie

Bilde

Religion og livssyn

Religion og livssyn

Bilde

Musikk

Musikk

Bilde

Vitenskap

Vitenskap

Bilde

Reisetips

Reisetips

Laster...