Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Jeg anser på ingen måte meg selv som en teoretiker. Spesielt ikke på teorier som underbygges av hat og fordommer.

Det er likevel en del ting som har satt min virkelighetsforståelse på hodet de siste årene. Kan vi virkelig være i en simulering?

Kan noen forklare meg hvorfor denne tankerekken ikke er "logisk"?

Ting jeg tror vil skje:

1. Mennesker vil klare å lage VR så bra at det er umulig å skille fra virkelighet

2. Disse ulike opplevelsene vil være nærmest uendelig mange

Om dette vil skje, så vil det bety at i fremtiden vil det finnes nærmest uendelig med "virkeligheter" vi ikke kan skille fra den opprinnelige. Om vi aksepterer at dette er en logisk utvikling og situasjon vi mennesker vil befinne oss i om ikke lenge, hvorfor er ikke vi alt I en slik simulering?

Er ikke det veldig arrogant å tro at dette vil skje i fremtiden, men ikke skjedd enda fordi den "virkeligheten" du er i må være den ekte? Du har jo akseptert at den ikke kan skilles fra den virkelige. Dermed er det svært lite sannsynlig at dette er den opprinnelige.

Og om du skulle finne ut at vår eksistens alt er uendelig men simuleringer laget av en intelligens for mange millioner år siden, tar det vekk verdien av denne simuleringen du er i nå? Ville du blitt mindre glad I din familie?

1
18 svar

18 svar

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å svare på dette innlegget!

Gå til innlogging

deleted3041664

Og om du skulle finne ut at vår eksistens alt er uendelig men simuleringer laget av en intelligens for mange millioner år siden

Svaret er ja, men eg tok den røde pillen.

2

Ribba

Og om du skulle finne ut at vår eksistens alt er uendelig men simuleringer laget av en intelligens for mange millioner år siden, tar det vekk verdien av denne simuleringen du er i nå? Ville du blitt mindre glad I din familie?

Om det skulle vise seg at vi er en simulering, hva forandrer nå egentlig seg?

For om det viser seg at vi ikke er en simulering og at vi representere den virkelige virkeligheten, så er vi jo bare intelligente dyr. Mens om vi er i en simulering, så er vi en kunstig intelligens.

Så slik jeg ser saken, så handler det ikke om kunstig vs ekte, men intelligens vs ikke-intelligens. For uansett om vi er AI eller et intelligent dyr, så er intelligensen der og våres egen følelse av å ha en identitet der vi opplever at vi er i stand til å ta egne beslutninger. Og det er det som er det som er viktig.

Dermed ser jeg det slik at i en realitet der vi er en simulering, så forandrer det absolutt ingenting fra en realitet der vi er intelligente dyr. I begge scenarioer er vi jo programmert til å være den vi er. Enten via skrevne (eventuelt genererte) programkoder, eller via millioner av år med naturlig evolusjon med instinkter, drifter, gener og liknende.

Og i begge tilfeller har vi nå fortsatt våres egen opplevelse av virkeligheten. Om den er kunstig eller ikke, det er jo irrelevant for oss. Fra vårt ståsted representerer det nå uansett vår virkelighet.

Tross alt, det har lenge vært en pågående, filosofisk diskusjon om når vi skaper en fullverdig AI, hvilke rettigheter skal de ha? Og de fleste er enige i at skaper vi en fullverdig AI, så må de ha sine rettigheter, kanskje på lik linje med det vi selv. Det rett og slett fordi at flere og flere opplevde det fundamentale i en slik sak, det handler om det er intelligens eller ikke. Ikke om den er kunstig eller ikke. Og den samme diskusjonen har gått på dyr og deres rettigheter.

For mange derimot, så vil det jo derimot bli veldig vanskelig å akseptere en virkelig der det viser seg at de kun er en AI. Men selv det forandrer jo ikke så veldig mye på saken, fordi mange på samme måte har vanskelig for å akseptere at de ikke er noe annet enn et intelligent dyr.

Så egoet er jo der uansett om vi er AI'er eller intelligente dyr, og det er jo det som vil eventuelt skape problemer. Men sett fra et rent filosofisk synspunkt, så bør det ikke være noe som helst forskjell på en kunstig virkelighet eller en reell virkelighet.

1

xavi-maestro

Så egoet er jo der uansett om vi er AI'er eller intelligente dyr, og det er jo det som vil eventuelt skape problemer. Men sett fra et rent filosofisk synspunkt, så bør det ikke være noe som helst forskjell på en kunstig virkelighet eller en reell virkelighet.

En fundamental forskjell er da at dersom vi er i en simulering, så har denne simuleringen blitt designet av noe. Den har et intelligent opphav, noe som betyr at det finnes noe som regjerer over det. Det har riktig nok valgt å la det være i fred i ca. 14 milliarder menneske-år til nå, men det vil i teorien, på et hvilket som helst tidspunkt, være mulig å avslutte simuleringen og dermed hele vårt univers.

1

0gg0

men det vil i teorien, på et hvilket som helst tidspunkt, være mulig å avslutte simuleringen og dermed hele vårt univers.

Ikke slik jeg har tenkt det. Universet er der okke som. Det er livene våre som er simulert. Tilværelsen. Det morsomste av alt er at 14 åringen i huset hadde de samme tankene. Litt annerledes, but still.

Jeg tenker som så at simuleringen er kjøpt og betalt av meg. Jo kulere liv, jo høyere betaling. Jeg hadde kanskje ikke råd til å få en simulert tilværelse som milliardær, men heldigvis var jeg ikke fattig heller.

Må igjen få presisere at for min del er det ingen overbevisning. Bare tanker jeg har leflet med siden ung alder.

1

Ribba

Tja, det er jo selvsagt en mulighet. Men da forutsetter du jo at den intelligente skapningen faktisk har tid å påvirke vår virkelighet. For det er langt fra usannsynlig at en slik simuleringen av hele vårt univers, fra start til slutt, gjennomføres på et brøkdel av et sekund.

Tross alt, om det er et intelligent vesen som har skapt våres univers, så kan vi med 100% sannsynlighet si at vi ikke er programmets formål. Hadde det derimot vært det, så hadde nok dette intelligente vesenet skrudd av strømmen da den første selfien ble tatt :-)

Uansett, verden er full av naturlige farer som kan utslette vår eksistens. Om det er bevist eller ikke, konsekvens for oss blir den samme.

1

0gg0

Ting jeg tror vil skje:

Var det alt?

1

Tbog

Vil du vite mer? Jeg tror uansett at vi trolig er i en simulering, eller aldri klarer nå teknologien som gir oss denne muligheten til simulering. Det er i så fall en skrekkelig tanke, ettersom vi trolig bare er noen tiår unna å få det til. Ergo, er vi I en simulering, eller verden går under innen 10-20 år.

1

0gg0

Vil du vite mer?

Njaa, du fikk synspunkter og *POFF*, så ble det stille.

1

0gg0

Ergo, er vi I en simulering, eller verden går under innen 10-20 år.

Den verdenen som er simulert, eller den verdenen der simuleringen foregår? Om det er førstnevnte så spiller det jo ingen rolle. Sistnevnte vet vi eventuelt ingenting om.

1

EoB

For å si det sånn, hvis menneskeheten får utvikle seg uhindret neste 1000 år, tror jeg vi vil være i stand til å lage AI som tror de er ekte. Så det er absolutt ikke utenkelig

1

0gg0

Om dette vil skje, så vil det bety at i fremtiden vil det finnes nærmest uendelig med "virkeligheter" vi ikke kan skille fra den opprinnelige. Om vi aksepterer at dette er en logisk utvikling og situasjon vi mennesker vil befinne oss i om ikke lenge, hvorfor er ikke vi alt I en slik simulering?

Artig at andre har tenkt det samme. Dette er tanker som har kommet og gått hos meg lenge. Spennende og skremmende på en og samme tid, og jeg kan ikke i farta komme på noe som gjør dette ulogisk.

Enn når man tar av "brillene" og slår av simuleringen? Hvem er man da, og hvor? Antar om dette hadde vært tilfelle, så ville det vært kommersielle aktører som tilbydde de forskjellige simuleringene, og til forskjellige priser.

Jo høyere standard livet (eventuelt simuleringen) har, jo høyere pris. En annen ting, er mine 46 år like lenge der jeg sitter/ligger og opplever simuleringen?

Spørsmålene kan bli mange.

1

BlackEagle

Dette er tanker som har kommet og gått hos meg lenge.

Jeg må innrømme at jeg har hatt dem ôg, men det var rundt 1970. Etterhvert fant jeg ut at det var fruktesløst. I stedet holder jeg meg med Pink Floyd og denslags...

Mvh

BE

1

0gg0

men det var rundt 1970. Etterhvert fant jeg ut at det var fruktesløst. I stedet holder jeg meg med Pink Floyd og denslags...

Det var vel på slutten av 70, begynnelsen av 80 tallet at disse tankene meldte seg i mer eller mindre primitive former.

Om det er fruktløst eller ei vites ikke, men det er fortsatt morsomt å tenke på. Pink Floyd er iallfall noe som blir værende, heldigvis.

2

Lignende temaer

Bilde

Aktuelt

Aktuelt

Bilde

Politikk - Norsk

Politikk - Norsk

Bilde

Koronaviruset

Koronaviruset

Bilde

Politikk - Internasjonal

Politikk - Internasjonal

Bilde

Amerikansk politikk

Amerikansk politikk

Laster...