Og om du skulle finne ut at vår eksistens alt er uendelig men simuleringer laget av en intelligens for mange millioner år siden, tar det vekk verdien av denne simuleringen du er i nå? Ville du blitt mindre glad I din familie?
Ifølge Elon Musk befinner vi oss i en simulering.
Om dette vil skje, så vil det bety at i fremtiden vil det finnes nærmest uendelig med "virkeligheter" vi ikke kan skille fra den opprinnelige. Om vi aksepterer at dette er en logisk utvikling og situasjon vi mennesker vil befinne oss i om ikke lenge, hvorfor er ikke vi alt I en slik simulering?
Artig at andre har tenkt det samme. Dette er tanker som har kommet og gått hos meg lenge. Spennende og skremmende på en og samme tid, og jeg kan ikke i farta komme på noe som gjør dette ulogisk.
Enn når man tar av "brillene" og slår av simuleringen? Hvem er man da, og hvor? Antar om dette hadde vært tilfelle, så ville det vært kommersielle aktører som tilbydde de forskjellige simuleringene, og til forskjellige priser.
Jo høyere standard livet (eventuelt simuleringen) har, jo høyere pris. En annen ting, er mine 46 år like lenge der jeg sitter/ligger og opplever simuleringen?
Spørsmålene kan bli mange.
For å si det sånn, hvis menneskeheten får utvikle seg uhindret neste 1000 år, tror jeg vi vil være i stand til å lage AI som tror de er ekte. Så det er absolutt ikke utenkelig
Og om du skulle finne ut at vår eksistens alt er uendelig men simuleringer laget av en intelligens for mange millioner år siden
Svaret er ja, men eg tok den røde pillen.
Dette er tanker som har kommet og gått hos meg lenge.
Jeg må innrømme at jeg har hatt dem ôg, men det var rundt 1970. Etterhvert fant jeg ut at det var fruktesløst. I stedet holder jeg meg med Pink Floyd og denslags...
Mvh
BE
men det var rundt 1970. Etterhvert fant jeg ut at det var fruktesløst. I stedet holder jeg meg med Pink Floyd og denslags...
Det var vel på slutten av 70, begynnelsen av 80 tallet at disse tankene meldte seg i mer eller mindre primitive former.
Om det er fruktløst eller ei vites ikke, men det er fortsatt morsomt å tenke på. Pink Floyd er iallfall noe som blir værende, heldigvis.
Om det er fruktløst eller ei vites ikke
Hva er vi, om vi ikke er? I drømme har jeg opplevd, å "gripe fatt" i en gjenstand som ikke er der. De mest realistiske drømmene kommer før jeg våkner. At jeg i etterkant husker drømmene, kan vel komme der av? Uansett hvordan det hele nå er, så ønsker jeg å forholde meg til The Who, som synger tilnærmet: "Hope to die, before getting to old."
Vil du vite mer? Jeg tror uansett at vi trolig er i en simulering, eller aldri klarer nå teknologien som gir oss denne muligheten til simulering. Det er i så fall en skrekkelig tanke, ettersom vi trolig bare er noen tiår unna å få det til. Ergo, er vi I en simulering, eller verden går under innen 10-20 år.
Ergo, er vi I en simulering, eller verden går under innen 10-20 år.
Den verdenen som er simulert, eller den verdenen der simuleringen foregår? Om det er førstnevnte så spiller det jo ingen rolle. Sistnevnte vet vi eventuelt ingenting om.
Og om du skulle finne ut at vår eksistens alt er uendelig men simuleringer laget av en intelligens for mange millioner år siden, tar det vekk verdien av denne simuleringen du er i nå? Ville du blitt mindre glad I din familie?
Om det skulle vise seg at vi er en simulering, hva forandrer nå egentlig seg?
For om det viser seg at vi ikke er en simulering og at vi representere den virkelige virkeligheten, så er vi jo bare intelligente dyr. Mens om vi er i en simulering, så er vi en kunstig intelligens.
Så slik jeg ser saken, så handler det ikke om kunstig vs ekte, men intelligens vs ikke-intelligens. For uansett om vi er AI eller et intelligent dyr, så er intelligensen der og våres egen følelse av å ha en identitet der vi opplever at vi er i stand til å ta egne beslutninger. Og det er det som er det som er viktig.
Dermed ser jeg det slik at i en realitet der vi er en simulering, så forandrer det absolutt ingenting fra en realitet der vi er intelligente dyr. I begge scenarioer er vi jo programmert til å være den vi er. Enten via skrevne (eventuelt genererte) programkoder, eller via millioner av år med naturlig evolusjon med instinkter, drifter, gener og liknende.
Og i begge tilfeller har vi nå fortsatt våres egen opplevelse av virkeligheten. Om den er kunstig eller ikke, det er jo irrelevant for oss. Fra vårt ståsted representerer det nå uansett vår virkelighet.
Tross alt, det har lenge vært en pågående, filosofisk diskusjon om når vi skaper en fullverdig AI, hvilke rettigheter skal de ha? Og de fleste er enige i at skaper vi en fullverdig AI, så må de ha sine rettigheter, kanskje på lik linje med det vi selv. Det rett og slett fordi at flere og flere opplevde det fundamentale i en slik sak, det handler om det er intelligens eller ikke. Ikke om den er kunstig eller ikke. Og den samme diskusjonen har gått på dyr og deres rettigheter.
For mange derimot, så vil det jo derimot bli veldig vanskelig å akseptere en virkelig der det viser seg at de kun er en AI. Men selv det forandrer jo ikke så veldig mye på saken, fordi mange på samme måte har vanskelig for å akseptere at de ikke er noe annet enn et intelligent dyr.
Så egoet er jo der uansett om vi er AI'er eller intelligente dyr, og det er jo det som vil eventuelt skape problemer. Men sett fra et rent filosofisk synspunkt, så bør det ikke være noe som helst forskjell på en kunstig virkelighet eller en reell virkelighet.
Så egoet er jo der uansett om vi er AI'er eller intelligente dyr, og det er jo det som vil eventuelt skape problemer. Men sett fra et rent filosofisk synspunkt, så bør det ikke være noe som helst forskjell på en kunstig virkelighet eller en reell virkelighet.
En fundamental forskjell er da at dersom vi er i en simulering, så har denne simuleringen blitt designet av noe. Den har et intelligent opphav, noe som betyr at det finnes noe som regjerer over det. Det har riktig nok valgt å la det være i fred i ca. 14 milliarder menneske-år til nå, men det vil i teorien, på et hvilket som helst tidspunkt, være mulig å avslutte simuleringen og dermed hele vårt univers.
men det vil i teorien, på et hvilket som helst tidspunkt, være mulig å avslutte simuleringen og dermed hele vårt univers.
Ikke slik jeg har tenkt det. Universet er der okke som. Det er livene våre som er simulert. Tilværelsen. Det morsomste av alt er at 14 åringen i huset hadde de samme tankene. Litt annerledes, but still.
Jeg tenker som så at simuleringen er kjøpt og betalt av meg. Jo kulere liv, jo høyere betaling. Jeg hadde kanskje ikke råd til å få en simulert tilværelse som milliardær, men heldigvis var jeg ikke fattig heller.
Må igjen få presisere at for min del er det ingen overbevisning. Bare tanker jeg har leflet med siden ung alder.
Tja, det er jo selvsagt en mulighet. Men da forutsetter du jo at den intelligente skapningen faktisk har tid å påvirke vår virkelighet. For det er langt fra usannsynlig at en slik simuleringen av hele vårt univers, fra start til slutt, gjennomføres på et brøkdel av et sekund.
Tross alt, om det er et intelligent vesen som har skapt våres univers, så kan vi med 100% sannsynlighet si at vi ikke er programmets formål. Hadde det derimot vært det, så hadde nok dette intelligente vesenet skrudd av strømmen da den første selfien ble tatt :-)
Uansett, verden er full av naturlige farer som kan utslette vår eksistens. Om det er bevist eller ikke, konsekvens for oss blir den samme.
Poenget mitt er at jeg tror mennesket vil klare å lage simuleringer som er like virkelige som virkeligheten. Spørsmålet er om vi klarer å holde teknologisk utvikling gående frem til det punktet.
Jeg tror vi kan nå en slik teknologi om vi følger teknologisk utvikling uten hinder av betydelig art, innen 10-30 år.
Det er dermed et paradoks her. Om jeg tror at vi vil klare å lage en simulering som er helt lik virkeligheten, hvordan er det da mulig å vite hvilke virkelighet du er i?
Se for deg dataspill og AI. Hvor mange AI har vi ikke i dataspill nå? Oblivion for mange år siden med sine datakarakterer som fulgte døgnrytmer, gikk på jobb og spiste mat.
Hvor mange slike AI har vi I verden i dag? Hvor mange vil vi ha når vi kan lage simuleringer som er like bra som virkeligheten?
Logikken er at om jeg aksepterer at vi klarer å lage simuleringer helt lik virkeligheten, så aksepterer jeg at det vil finnes millioner om ikke milliarder av slike om få år. Hvorfor skal jeg tro at jeg ikke alt er i en av disse? Sannsynligheten for det er jo 1 av kanskje en milliard!!
Eller, så er svaret at jeg faktisk ikke er i en simulering. Noe som vil tyde på at vi ikke har klart å lage dette enda. Noe som er rart for jeg må jo ha vunnet i lotto for å havnet i den "ekte" virkeligheten.
Dermed er det mest logiske at vi er i en simulering, eller at den vi er i nå er virkeligheten. Er vi I virkeligheten nå, har vi vunnet i lotto, og tilfeldig er den heldige virkeligheten som får oppleve den første simuleringen. Noe som jo er meget lite sannsynlig. Kan vi være så arrogante at vi insisterer på at det vi opplever nå er mer virkelig enn simuleringen vi kan lage?
Svaret er at vi er trolig i en simulering eller simuleringene blir aldri laget. Hvorfor? Det vil trolig være fordi menneskeheten ødelegger seg selv før vi kan lage slike simuleringer. Altså innen 30 år.
Jeg spiller altså ikke lotto. Derfor er det nesten helt sikkert at vi mennesker vil gå under før vi klarer lage en simulering, eller vi alt har laget det, og befinner oss i det nå.
Det betyr ikke at jeg mener at simuleringen vi er i nå er noe galt med. Er ganske fornøyd med denne dimensjonen eller virkeligheten jeg er plassert I. Jeg tror bare ikke noe på at det er veldig trolig at JEG befinner med I den ekte verden rett før alle simuleringer skal finne sted. Det er egentlig en ganske drøy tanke, hvor en plasserer seg selv i sentrum.
Jeg tenker som så at simuleringen er kjøpt og betalt av meg. Jo kulere liv, jo høyere betaling. Jeg hadde kanskje ikke råd til å få en simulert tilværelse som milliardær, men heldigvis var jeg ikke fattig heller.
Tror ikke du får kulere liv av å ha mer penger i en annen virkelighet.
Tror du den AI figuren i Oblivion som har en døgnrytme og jobb har mer penger i en annen virkelighet enn kongen i spillet? Disse spillene er jo også simuleringer, bare så uendelig mye mer banale og forenklede.
Tror ikke du får kulere liv av å ha mer penger i en annen virkelighet.
Jeg er godt fornøyd jeg, det er ikke det. Men det er nå slik jeg har tenkt. Dette er jo så hypotetisk som det går an, så det skulle bare mangle at vi har forskjellige tanker om det.
Og når vi dør, så kobles vi fra, og har jeg mer penger kan jeg ta et liv til. Isåfall hadde jeg bestilt nøyaktig det samme.