JADDA. JADDA, JADDA!
Forøvrig ganske kostelig at forumets største troll, som går på repeat, tar så på vei at jeg, som nesten aldri skriver på forumet, poster tre like innlegg etter hverandre. Må ha vært utrolig slitsomt for han å måtte lese det samme TRE GANGER.
forskjellen
Bare hyggelig å være til hjelp. Slik ar dere får ryddet opp i begrepsbruken. Alle som har fulgt denne debatten, burde nå vite forskjellen på rykk, napp og spurt. Så får vi se om ny kunnskap viser seg i det som skrives
Man kan jo spørre seg om Sundby kan legge en spurt inn i et rykk. Eller om det bare er mulig å sette inn et rykk i en spurt?
Det første alternativet må vel være umulig hvis Sundby er en dårlig spurter. Da må vel et rykk-tempo være det maksimale han kan prestere.
Og hva med å rykke i en spurt når mannen angivelig ikke kan spurte? Det er jo rene selvmotsigelsen. Det er ikke rart at mannen bare går dårlige løp. Både ordene jeg hentet fra synonymordboka og argumentene som dere har fremført, er i ferd med å overbevise meg.
underholdningsverdien
JADDA. JADDA, JADDA!
Vi har fått det med oss nå. Om deg og den underholdningsverdien din.
problemer
Trykker man tre ganger, så sendes innlegget tre ganger. Enklere kan det ikke bli.
Selv kråka kan telle til tre, sies det. Men tydeligvis ikke alle.......
Men underholdningsverdien for oss som stort sett bare leser i langrennstrådene er lik null...
Men underholdningsverdien for oss som stort sett bare leser i langrennstrådene er lik null...
Men underholdningsverdien for oss som stort sett bare leser i langrennstrådene er lik null...
Vi gir han oppmerksomhet og hans nattesøvn er reddet.
Det er nok helt rett. Men det er gøy å pirke i trollet.
Det kalles rykk eller fartsøkning.
Pøh! Er man i toppform og har ekstra åpne luftveier kan man rykke i 50 kilometer. ;)
Trollet må se svaret mitt - JA - i sammenheng med det jeg tidligere har skrevet
"... fyke, hufse, flerre, kute, trave, røske, nappe, pile, bevege seg, akselerere..."
Ja, da vet vi alle forskjellen på spurte og rykke. Eller? Bevege seg, er det spurt eller rykk? Akselerere, spurt eller rykk?
Har sterk mistanke om at nevnte debattant har peiling på langrenn og at enkelte ytringer slettes ikke er i samsvar med hva han egentlig mener. Noen nevner ordet "troll."
Vi gir han oppmerksomhet og hans nattesøvn er reddet.
det virket som om du mente det da du hevdet at Sundby vant i Kollen ved å spurte.
Det var det han mente og det var der han tok feil.
Det kalles rykk eller fartsøkning.
Ofte trenger ikke norskene spurte. De bare går helt vanlig, men for konkurrentene blir det et spurttempo som de ikke har muligheter til å følge over lengre distanser enn noen få hundre meter.
Så de norske er best. Er ikkje det bra?
La oss håpe at arrangørene av fremtidige mesterskap tar lærdom av finsk, og ikke norsk skisport.
La oss håpe at staaalisen ALDRI får noen innflytelse i langrennssporten.
Faren er heldigvis minimal. Faktisk ikkeeksisterende.
Med spurtpunktene plassert på stadion i nærheten av runding ville det bli mye mer action, og underholdning for tilskuerne.
Særlig på en tour er jo bonussekunder, som kan opptjenes på disse punktene, ganske viktige.
Jeg husker at spurtene var mer fornuftig plassert en gang i tiden og jeg synes det er meget synd at de sluttet med dette. Resultatet har blitt at de færreste bryr seg om disse spurtene og de tjener bare til å belønne vinneren av en etappe enda mer, så resultatet blir mindre action og spenning på hver enkelt etappe og et mer forutsigbart sammendrag.
Plasseringen til spurtpoengene ble plassert på toppen av bakker etter at Northug tok samtlige på en fellesstart i Val di Fiemme under tour de ski. Den gangen var punktet ved runding. Det ser vi ikke noe til lenger.
Jeg mener ikke at alle konkurranser er en eneste lang spurt, men det virket som om du mente det da du hevdet at Sundby vant i Kollen ved å spurte. Jeg mener at spurt i hovedsak er den anaerobe kraftanstrengelsen man gjør helt på slutten av et løp hvor man tar ut de siste kreftene for å ha best mulig plassering når man krysser mållinjen. Dette er vesentlig forskjellig fra å holde så stor fart at konkurrenten må gå over syregrensen for å holde følge med det resultat at konkurrenten blir tvunget til å slippe, enten fordi han er så stiv at han ikke greier å holde følge, eller fordi han innser at han vil møte veggen om han ikke reduserer intensiteten før det er for sent. Det handler altså om høy gjennomsnittsfart over lang tid, i motsetning til en spurt hvor det handler om høy toppfart i forholdsvis kort tid.
Så ser jeg du nevner innlagte spurter, slik som man har i sykkelritt, f.eks. i Tour de France, men som man ikke har i VM. I Tour de France er det imidlertid også slik at man deler ut klatrepoeng og så kan det virke som om FIS har misforstått dette når de legger spurtene høyt oppe i bakker. Når det er innlagte spurter i et sykkelritt, er det på flate etapper hvor det er stor sannsynlighet for at feltet vil være samlet frem til spurten, de legges ikke på toppen av tøffe stigninger. Det er stor forskjell på en spurter og en klatrer. I Holmenkollen er disse spurtene på løypas høyeste punkt og løypa i Holmenkollen er dessuten som skapt for at én eller to løpere skal kunne stikke av fra resten. Din sammenligning med sykkel er derfor helt feilslått. Feltets dårligste spurter kan vinne alle de innlagte spurtene i Holmenkollen ved å holde jevnt høyt tempo fra start, det har derfor ikke nødvendigvis noe med spurtegenskaper å gjøre hvem som tar flest spurtpoeng.
Det var liksom ikke utelukkende takket være Krogh at Sundby fikk gull på denne øvelsen. Og er heller ikke enig i at han var helt kjørt i finalen mot russeren (Ustiugov, riktignok ikke du som sa det).
Var jeg som sa det ja.. Slapp av, jeg er jo enig med deg, ingen grunn til bekymring. Som jeg skrev til deg, er bare du som misforstod og tok ting ut av en sammenheng i en annen dialog.
Tilbake til DITT syn.Du tror tydeligvis at de som tar spurtpoeng underveis i distanseløp, er de beste spurterne.
Som oftest er det slik at de som tar flest spurtpoeng anses for å være de beste spurterne. Innenfor sykkel er det veldig vanlig å vurdere utøvere etter det kriteriet. Men innenfor langrenn har nordmennene skaffet seg slike konkurransefordeler, at det nødvendigvis ikke trenger å være korrekt.
Ofte trenger ikke norskene spurte. De bare går helt vanlig, men for konkurrentene blir det et spurttempo som de ikke har muligheter til å følge over lengre distanser enn noen få hundre meter. Det er vel kanskje det han tenkte på, debattanten som mente at når enkelte nordmenn setter i veg, så må hele løpet ses på som en eneste lang spurt.
Tviler på at knut_m har sagt noe slikt, men det får han ev. kommentere selv.
Tilbake til DITT syn. Du tror tydeligvis at de som tar spurtpoeng underveis i distanseløp, er de beste spurterne. I såfall er Bjørgen den i særklasse beste spurteren for tiden blant jentene. Hun vant ALLE de innlagte spurtene på 3-mila.
Sundby sa han prøvde gang på gang under femmila i VM å få luke men det ikke gikk. Uansett hva man prøvde så greidde man ikke å få luke.
Ikke alle som skjønner dette.
La oss putte det i en setting alle forstår. La oss si i en FA Cup-finale at Manchester United prøvde alt de kunne for å score på Hull. Men ifølge alle her så burde de altså når de på slutten av kampen skjønner at de ikke klarer å score, bare la Hull score slik at de vinner.