Jeg mener ikke at alle konkurranser er en eneste lang spurt, men det virket som om du mente det da du hevdet at Sundby vant i Kollen ved å spurte. Jeg mener at spurt i hovedsak er den anaerobe kraftanstrengelsen man gjør helt på slutten av et løp hvor man tar ut de siste kreftene for å ha best mulig plassering når man krysser mållinjen. Dette er vesentlig forskjellig fra å holde så stor fart at konkurrenten må gå over syregrensen for å holde følge med det resultat at konkurrenten blir tvunget til å slippe, enten fordi han er så stiv at han ikke greier å holde følge, eller fordi han innser at han vil møte veggen om han ikke reduserer intensiteten før det er for sent. Det handler altså om høy gjennomsnittsfart over lang tid, i motsetning til en spurt hvor det handler om høy toppfart i forholdsvis kort tid.
Så ser jeg du nevner innlagte spurter, slik som man har i sykkelritt, f.eks. i Tour de France, men som man ikke har i VM. I Tour de France er det imidlertid også slik at man deler ut klatrepoeng og så kan det virke som om FIS har misforstått dette når de legger spurtene høyt oppe i bakker. Når det er innlagte spurter i et sykkelritt, er det på flate etapper hvor det er stor sannsynlighet for at feltet vil være samlet frem til spurten, de legges ikke på toppen av tøffe stigninger. Det er stor forskjell på en spurter og en klatrer. I Holmenkollen er disse spurtene på løypas høyeste punkt og løypa i Holmenkollen er dessuten som skapt for at én eller to løpere skal kunne stikke av fra resten. Din sammenligning med sykkel er derfor helt feilslått. Feltets dårligste spurter kan vinne alle de innlagte spurtene i Holmenkollen ved å holde jevnt høyt tempo fra start, det har derfor ikke nødvendigvis noe med spurtegenskaper å gjøre hvem som tar flest spurtpoeng.