Vintersport

psf

Skøytesesongen 2018/19

Når nå terminlistene er publisert og de to første stevnene ferdig protokollført føler jeg det er på tide å åpne den nye skøytesesongen også her på VGD

Viktige stevner:

2-4/11 - NM enkeltdistanser, Hamar (uttak WC) 3-4/11 - Nederlandsk WC-kvalifisering, Heerenveen 16-18/11 - World Cup 1, Obihiro (Japan) 23-25/11 - World Cup 2, Tomakomai (Japan) 24-25/11 - Junior World Cup 1, Tomaszów Mazowiecki (Polen) 7-9/12 - World Cup 3, Tomaszow Mazowiecki (Polen) 14-16/12 - World Cup 4, Heerenveen (Nederland) 28-30/12 - Nederlandske mesterskap enkeltdistanser, Heerenveen 29-30/12 - NM allround, Arendal 29-30/12- NM sprint, Gol 11-13/1 - EM allround og sprint, Collalbo (Italia) 26-27/1 - Junior World Cup 2, Stockholm? (ikke bekreftet) 26-27/1 - Nederlandske mesterskap allround og sprint, Heerenveen 1-3/2 - World Cup 5, Hamar (Kvalifisering til VM allround og sprint, nasjonskvoter) 7-10/2 - VM enkeltdistanser, Inzell (Tyskland) 9-10/2 - Junior World Cup finale, Baselga di Piné (Italia) 15-17/2 - VM junior, Baselga di Piné (Italia) 23-24/2 - VM sprint, Heerenveen (Nederland) 2-3/3 - VM allround, Calgary (Kanada) 9-10/3 - World Cup finale, Salt Lake City (USA)

To nye byer på verdenskupturneen, ellers intet nytt med årets sesong. For min egen del ser jeg kanskje aller mest fram til EM i Collalbo. Satser på å ta meg en tur ned for noen intense skøytedager i Alpene, og håper de beste norske i det minste gidder stille opp i år når vi slipper det der trøtte OL-maset.

7
1,2k svar

Etter 5000h: Sett med norske øyne startet ettermiddagen som ventet labert med de tre første øvelsene (lagsprint-d, lagsprint h og 3000d), men at NOR skulle (kun) underskrive samtlige resultatlister var i uslåelig underkant. Det hører riktignok med til historien at Ida trakk seg fra 3000 grunnet fysisk besvær, og at Bjørnesønnen Magnus ble litt for dristig i svingen. (Det er dog intet å utsette på sistnevntes uforferdede gjennombruddshissighet, således et ferskt intervju til Adresseavisen der han erklærer «klare ambisjoner om gull under VM på skøyter».

Men naturen har fortsatt sin oppdriftslov, livet har sin nemesis, og stundom vet skjebnen å yte poetisk rettferdighet allerede den selsamme dag. Ingen kjenner dagen før solen går ned.

3000d ble som forventet en ganske tett batalje, der det ikke skal dveles ved noe av distansens forløp utover at bronsevinner Voronina kanskje forspilte sin gullsjanse ved å la seg by for tidlig opp til dans av fyrrige Lollo. Som forpostfektning til 5000h var det mest interessante at russerinnene Lalenkova og Voronina presterte bedre enn min prediksjon, hvilket bar litt bud om at kanskje russerne var tilbake på sporet også på 5000h; dernest at sluttidene jevnt over indikerte at vi ikke kunne forvente bedre sluttider på 5000h enn i vc i (nye) Hrv før jul, og kanskje isteden litt svakere sluttider. Jeg justerte således, for meg selv, mine egne offentliggjorte tidsprediksjoner for 5000h opp 2 sek, dvs. til 6.09 for nr. 1, 6.11 for nr. 3 og 6.14 for nr. 6.

Så er det dags for herrenes kronprins-distanse: 5000m. Par 1: Fish vs. Ito, forløper temmelig som forventet: 6.23 på den unge milsluker Fish, hans objektivt beste løp på distansen, men han er jo i fremgang og har det ikke med å sprekke, og for ham var dette primært en forsmak på 10k hvortil han evnet å kapre CANs (beklagelig) enslige e-vm-billett, foran nesen på Belchos og Bloemen (der sistnevnte, liksom Kramer, avstod fra å forsøke å kvalifisere seg). Også Ito er langdistansebetont, men fikk svi mot slutten for å overvurdere sin kapasitet. Hans 6.31 var temmelig som forventet, hvorved JPNs skøyteforbund er stilt i skammekroken fra å nekte landets desidert beste 5000-løper, Ichinohe, startbillett til distansen. At Ichinohe var tilbake på sporet igjen etter to skuffende løp på 5000 og 1500 i JPNs NM i romjulen, burde være opplagt etter hans 1500 på Hamar der han som den eneste presterte 3 – tre – 27-runder.

Par 2: Bloemen vs. Michael. For egen del formodet jeg at dette ville bli et jevnt, spennende og dynamisk par rundt grensen for 6. plass, altså tilsvarende olympisk poeng. Her ble jeg overrasket begge veier: Etter å ha yppet seg litt i starten, falt Michael mer tilbake enn jeg forventet fra hans lovende treningsløp på 3.41 i Inzell, samtidig som Bloemen overrasket positivt med å kjøre på, enda mer dedikert og helt inn enn på Hamar. Mitt stalltips om en knepen seier til Michael etter en sterk avslutning, ble gjort til skamme, og vi ble snytt for en morosame duell. Med 6.19 var Michael åpenbart utenfor topp 6, mens Bloemens 6.13 syntes innenfor, så vel som en seriøs kandidat til å oppnå medalje. Uansett hvor Bloemen endte opp ved veis ende i dette stevnet, bar hans dedikerte blikk, så vel som hans rundetider, bud om Bloemen allerede er på sporet av å gå til døden for å forsvare sine verdensrekorder på både 5000 og 10k når vi kommer til VM i Cal og vc-finalen i SLC, uaktet at Bloemen selv uttaler at det er først neste sesong han skal komme skikkelig tilbake. Det er mildt sagt interessant å bivåne hvordan Bloemen har evnet å gå seg i form i løpet av sesongen, som en megetsigende kontrast til feterte siestaløpere som innbiller seg at de blir stadig bedre av ikke å gå skøyteløp.

OK, jeg tenker etter par 3 at Bloemens 6.13 holder til topp 6, men neppe til medalje der jeg nå har lagt listen på 6.11. Så: Par 4, Bergsma vs. Mikhailov. Objektivt sett det beste løp noensinne av stadig yngre Mika på 6.26, men selvfølgelig for ringe til å utfordre medaljefavoritten (om vi skal tro Norsk Tipping) fra NED. Til min overraskelse viste Bergsma seg langt unna toppformen med 2x 6.12 i Hrv tidligere sesongen, var tung i draget. Med en sluttid selv bak Michael var han opplagt ute av kampen om innplassering blant topp6. Nesten litt trist å beskue denne fadesen. Men viktigst: Fallitten til Bergsma betydde at den argeste konkurrenten til den forhåpede bronsemedaljen til SLP var ryddet av veien!

Par 4: Malfatti vs. Ry Tsuchiya. Også her relativt forventede tider, hhv. 6.25 vs. 6.29.

Par 5: Bøkko vs. Belchos. Under 5000 vc på Hamar presterte vår Bøkko for første gang under pari denne sesongen (6.28) med stigende rundetider etter 3k, samtidig som Belchos gikk på sterke 6.21 med et flott, flatt løp etter en moderat åpning. Uaktet at vår Bøkko gikk en flott 1500 på Hamar, der han holdt den harde tredjerunden vesentlig bedre enn tidligere i sesongen, var min prediksjon at Belchos, truende til å gjenta løpsresepten fra Hamar, var klar favoritt i paret, der jeg hadde en viss beredskap for at Belchos ville «overprestere». Dette siste skjedde ikke, og 6.23 vs. 6.18 fremstod relativt programmessig.

Før vanningspausen er det bare Bloemen som med sin overraskende gode 6.13 har levert en sterk søknad til topp6 og en liten søknad til topp3.

Så kommer par 6: Trofimov vs. Giovannini. Det viser seg at russeren, litt overraskende, plutselig er ganske tilbake på førjulsporet, der han etter en sterk avslutning vinner paret på 6.16 vs. 6.21 på Gio. Åpenbart hadde Trofi ett sek eller to mer inne med et bedre løpsopplegg, men det mest megetsigende er at den sterke avslutningen til Trofi indikerer at de gjenstående russerne, spesielt Semerikov, også kan ha funnet frem til førjuls-formen og kan tenkes å avslutte meget sterkt, trass i at de ikke viste seg så sterke sist helg på Hamar.

Par 7, Kramer vs. Ghiotto: Ghiotto er ikke så enkel å forutsi og på Hamar slo han greit vår Bøkko i samløp med 6.26 vs. 6.28. Nå går vår HB på 6.23 hvilket burde tilsi 6.21 på Ghiotto eller kanskje bedre, siden Ghiotto virker å være i litt stigende form. I tippekonkurransen falt jeg ned på Kramer som nr. 1, fra en hårfin vurdering ift. Roest. Skal Kramer vinne, slik jeg nå bedømmer forholdene, må han i det minste gå på 6.10 og slette sin egen banerekord. Ghiotto holder overraskende godt følge med Kramer de første rundene, kanskje litt psykologisk betinget av å kunne spise kirsebær med tidenes VM-konge. Samtidig er det naturlig å tenke at durkdrevne Kramer sparer litt på konfekten de første rundene for kynisk å dra nytte av noen kjærkomne tideler i ryggen bak Ghiotto. Rundt 3000, som forventet, takker Kramer farvel til Ghiotto og presser rundetiden ned under 29. Etter dette skjer det overraskende: Kramer makter ikke å holde rundetidene nede på dette nivået, og går i mål på relativt smålåtne 6.12, nesten 3 sek bak hans banerekord i Inzell fra oktober. Riktignok slår han sin yndlingsfiende Bloemen med et drøyt sekund og går inn til ledelse så langt på distansen, men både den lille avstanden til Bloemen og Kramers gjennomføring av løpet indikerer ikke at dette kan være et vinnerløp.

Allerede her tillater jeg meg (nok en gang) å stille et stort spørsmålstegn ved nutidens dominante treningsfilosofi for skøyteløpere, som sier at jo færre løp du stiller opp i, jo hurtigere vil du gå når du omsider stiller opp. Kramer satte banerekord i Inzell på 6.10 ultimo oktober 2018. Nå, etter å ha fulgt denne løpsavholdende resepten i nesten en måned, og etter å forberedt seg på selsamme Inzell-bane etter alle kunstens regler i ukesvis, toppmotivert for å yte sitt beste på den eneste distansen han har evnet å kvalifisere seg for i e-vm, og etter at banemannskapene formodentlig har besørget at isen er bedre enn da han gikk på 6.10, evner Kramer ikke å komme nær sin egen banerekord, og evner heller ikke å avslutte løpet sitt i stil med sitt ypperste nivå.

Etter par 7: Ja, Kramer leder, programmessig, men hans sluttid, så vel som hans gjennomføring av løpet etter passering 3000m (kun 0,3 sek bedre enn Bloemen på de siste 5 rundene) er langt fra fryktinngydende. Jeg tenker som så at nå har SLP gode medaljesjanser; hans argeste konkurrent om bronsemedaljen, Bergsma, har feilet; og siden Kramer heller ikke har vært imponerende kan det være gode muligheter for SØLV. Når Kramer ikke er helt på høyden, virker gullet servert for Roest og det virker utopisk å kjempe om så. Men det kan virke innenfor rekkevidde at SLP, på en god dag, kan slå Kramer, og da vil det bli medalje med mindre de gjenstående russerne, altså Rumyantsev og Semerikov også slår Kramer.

Jeg tar et kjapt regnestykke: På de siste 5 rundene, fra 3000 og inn, gikk Trofimov svært meget raskere enn ledende Kramer, nærmere bestemt hele 3,0 sekunder raskere! Og det må betenkes at forut for inneværende sesong var Trofimov primært 1500-løper, med et visst potensial for å kunne holde 3000m, mens Kramer som kjent var Kramer.

Par 8: Rumyantsev vs. Swings. Det er neppe generelt klokt å utdefinere Swings; han har tross alt en vc-seier på distansen i inneværende sesong, om enn han i senere sesonger jevnt over og en smule mysteriøst har vist seg å ha vært relativt svakest på 5000, blant de klassiske distanser, liksom vår egen HB. Men det ble rapportert at den gode Swings hadde vært ivrig opptatt med å vinne maratonløp i NED, samt at han hadde trøbbel med å tilpasse skøyteskoene. Derfor tillot jeg meg å utdefinere ham ved denne anledning, hvilket (dessverre) viste seg å holde stikk. I motsetning til Trofi og Semeri har «Rummy» hatt for vane å begå relativt jevne rundetider på distansen, uten legning eller kapasitet for de to førstnevntes monsteravslutninger. Paret viste seg å forløpe temmelig programmessig, med 6.13 på Rummy (hårfint foran Bloemen) og semre 6.23 på Swings.

Så var det omsider klappet og klart for det store paret, par 9 med SLP vs. Semerikov. Da de stilte til start gav jeg, muligens for optimistisk, SLP 60/40 sjanse til å slå Kramers ledertid, og det samme mht. til å vinne paret. Samlet sett derved: Kun 36% sjanse til både å slå Kramer og Semeri, og å lede før siste par med super-Roest som jeg hadde liten tro på at ikke ville gå av med seieren.

Før paret startet noterte jeg at sluttidene til løperne så langt, jevnt over, lå bak sluttidene fra vc i (nye) Hrv før jul. Hvis vi begrenser oss til de som deltok i 5000A i Hrv: Kramer 2 sek bak, Bergsma 8 sek bak, Rummy 0 sek bak, Trofi 2 sek bak, Belchos 2 sek bak, Swings 4 sek bak, HB 3 sek bak, Gio 1 sek bak, Malfatti 3 sek bak, Ghiotto 10 sek foran, Fish 0 sek bak. I Hrv gikk SLP på 6.11, mens Semeri satte BR på 6.08. Etter SLPs overbevisende seier på 5000 i Hamar kunne vi håpe på at han kanskje nå kunne matche 6.11 og slå Kramer, samtidig som vi ikke kunne utelukke, fra indikasjonene på generell russer-fremgang, at også Semeri nå er rundt dette nivået. Jeg kan forestille meg at Semeri, med et nytt dunderløp, vil true gullet til Roest, men jeg kan ikke forestille meg at Sverre kan prestere et løp på et slikt ekstremnivå.

Så er paret i gang: SLP åpner bittelittrolig, men dog behersket, med sine 18.88, mens Semeri, som ventet, legger seg et stykke bak for å ligge å lure, for å få noen rygger mot ytre, og så slå grusomt til etter hvert. SLP har i forkant annonsert sin slagplan til media: å gå sitt eget løp vis-a-vis klokken og aldri ense makkeren. Én ting er å annonsere planen; en ganske annen ting er å gjennomføre den.

Vår Sverre legger giret, med/mot klokken, på 29 blank. Han passerer 3000m på 3.42.13, drøye sekundet foran ledende Kramer som la inn en skummel forsering på dette tidspunkt av sitt løp. Makker Semerikov passerer på 3.44.18, altså 2 sek bak, men etter å ha prestert en hårfint raskere runde enn Sverre; 29.07 vs. 29.08, og russerens beste rundetid så langt i sitt løp! Vi aner uråd; er russeren allerede i ferd med å komme for fulle mugger og makter ikke vår Sverre å svare?

Men allerede ved neste passering gir Sverre svar på tiltale: 29.03 vs. 29.28! Sverre bryr seg ikke om russeren som slo ham i dunderløpet i Hrv før jul; Sverre går – rent faktisk – sitt eget løp kun med/mot klokken, som en suverén!

Etter at vår Sverre, på dette kritiske øyeblikk av løpet, bare viftet bort den fryktinngydende russer ved å vedlikeholde fokuset på egen makt og styrke, klokketalt og vikingvist, dunstet trusselen fra Gardariket bort som dugg for sol: 6.07 på Sverre, hans livs løp over 5 sek – dvs. mer enn en halv langside! - foran den ledende Kramer-kolossen og dessforuten nesten 4 sek under Kolossens banerekord!

Semeri luntet inn til 6.16 etter en svak sisterunde. Hadde vår Sverre vist svakhetstegn rundt 3000, er det ikke umulig at den fremste russertrussel kunne avfyrt en formidabel tretrinnsrakett liksom i dunderløpet i Hrv før jul. Men vår Sverre skjenket ham ikke muligheten til så, rett og slett fordi Sverre psyket ham ut med det klokkede løps taktikk. Fantastisk!

Før det siste og avgjørende par 10, Roest vs. Beckert, hadde Sverre dermed levert OVER ÆVNE. Nå handler det kun om gull eller ei, hvilket jeg før start vurderer som ganske 50-50. Roest måtte riktignok strekke våpen for ringrev og oldtimer Kramer i sesongens EM, men Roest er, grunnet Sverres fall på 10k i Amsterdam, regjerende verdensmester på skøyter og har dessforuten hatt et formidabelt løft i førjulsesongen som gjør at vi må strekke oss helt opp til Ard Schenk anno 1972 for å finne sammenligningsgrunnlag for hans potensial. (The ultimate skater, altså Eric Heiden, er selvfølgelig – til evig tid – utenfor rekkevidde også for Roest.)

Før jul hadde Roest diverse sterke løp på 5000, herunder en høy 6.08 i Hrv, og hadde satt Kramer til veggs i to samløp etter svært sterke avslutninger.

Som fryktet legger super-Roest voldsomt ut i siste par og øker sin ledelse til SLP mer og mer, hvorved den ferske ekstrementusiasmen for SLPs prestasjon fordrives til fryseboksen. Lidelsen av å måtte bivåne denne kråkeløperen som går fortere enn fort, og med et oppsyn som ufortjent synes begunstiget med en sølvskje i munnen, blir mer og mer fysisk plagsom, runde for runde, ettersom Roest, ekstremt irriterende og trass i en risikabel kjappåpning, fortsetter å øke mer og mer til vår kjære Sverre. Skal vår nylige skøytekonge Sverre, eller i det minste kongsemne, virkelig bli utsatt for en sådan impertinent ydmykelse, inklusive av alle hans edsvorne hirdmenn? Er virkelig kosmos så til de grader ondsinnet beskaffet?

Tallenes tale:

200m Roest vs. SLP: 0,58 sek foran 600m Roest 1,11 foran 1000m Roest 1,24 foran 1400m Roest 1,40 foran 1800m Roest 1,66 foran

2200m Roest 1,91 foran 2600m Roest 2,04 foran

Når vi går opp til passering 3000m, synes således NEDs og Roests MASSAKRE av SLP og skøytenasjonen Norge irreversibelt nådeløs, hvilket for oss nordmenn er ekstremt vanskelig å svelge siden vi – i en stakket stund – tillot oss å tro at vår Sverre hadde begått et superløp siden han knuste både ledende Kramer og sin makker. De av oss som har saumfart utviklingene av Roests rundetider på lengre distanser, VET jo også at han aldri sprekker, men har for vane å gå rundetidene mer eller mindre ned mot slutten av løpet, herunder de to samløpene på 5000 der han knuste Kramer. Det synes å være definitivt game-over, og trass i vår henrykkelse av Sverres superløp føler vi at sølv er nederlag grunnet denne klovnaktige supermann-løperen snytt ut av treskolandets lengstpekende nese. Urgh & argh!

MEN; livet var ikke livet om det ikke også fantes en VEKSLINGSSIDE. Og her kom den, forsyne meg; talende talt i tall:

3000m Roest 1,81 foran Oops: For første gang INGEN økning fra forrige runde!

3400m Roest 1,45 foran 3800m Roest 0,87 foran

4200m Roest 0,30 bak 4600m Roest 2,44 bak 5000m Roest 4,54 bak

GRATULERER MED GULLET, King-Kong Sverre!

Ti tusen takk!

12

På vegne av flere, som det heter, ønsker jeg Torstein Bae hjertelig velkommen for å komplettere W&W med kjærkommen komplementær kompetanse! Selv fra de mest kresne blant oss die-hard skøytefans må han gis godkjent i sin ilddåp. Godt begynt er halvt fullendt, og her vil nok oppsiden bestiges trekk etter trekk, altså tankeskjær etter tankeskjær, for ikke å si i fremadskridende tyngdeoverføring mellom de til enhver tid brennaktuelle beregninger. Trioen fant hverandre i en organisk arbeidsdeling og trialog alt i første sending. Bravo!

Vi ser frem til at hr. Bae tar ansvar for hurtig å sekundere (og justere) seerne i forhold til skjemaer for realistiske sluttider, og ikke minst for å holde seerne raskt orienterte om de tall som teller i sammenlagt-mesterskapene, mht. å kvalifisere seg for 10.000 og for slutt-plasseringer i sammendraget. Jeg noterer at hvis wikipedia står til troende, er hr. Bae født i april 1979, slik at han ikke en gang hadde fylt 9 år da han ble bergtatt av duellene mellom Karlstad og Gustafson i sesongen 87/88. Tidlig krøkes osv., og mht. til vår duggfriske nrk-trio skader det ikke at EWs naturlige sprintfidus blir balansert av en legning eslet for de lengre distanser og med bakgrunn i langsjakken som the realest among real things. Her aner vi også forhøyet oppmerksomhet om løpsopplegg og taktiske, så vel som strategiske, sjakktrekk runde for runde. Mht. sesongen 87/88 er det for øvrig umulig ikke å betenke det inntrykk det må ha gjort på unge Bae at hans aptronymiske slektning Ki-Tae Bae vant 500m på 36.89 i det mest magiske av alle VM, på den mest magiske av alle skøytebaner, Medeo-banen i Alma Ata, i mars 1988. Som om ikke dette var nok, ble Bae-aksen «hentet hjem» ved at Ki-Tae Bae i 1990 vant sitt eneste sprint-vm i Tromsø, altså i Norge (for øvrig med kun 2 – to – sølle hundredeler!). Dette indikerer at hr. Bae heller ikke er helt fremmed for sprintdistansens forlokkelser, hvilket lover godt for det videre samarbeid med EW. Kort sagt: NRK bør kjenne sin besøkelsestid og smi mens jernet er varmt for å få hr. Bae innlemmet i sitt stadig forbedrede team av skøytekommentatorer! Om de ikke rekker å få ut fingeren og tilby ham en anstendig kontrakt før enkelt-vm i Inzell, bør det i hvert fall være tid nok før når det virkelig gjelder: VM i Calgary (og desserten med wc-finalen i SLC). HVIS nrk skulle sove til de grader i timen og begå en unnlatelsessynd, kan det vel være at en mobilisering av smågrunker fra skøyte-Norge (nyordet er vel «crowd source») vil kunne formå å reparere unnlatelsessynden. Men vi håper – og forventer – at NRK går i tet her. Som hr. Bae uttalte straks han kom på lufta: «Dette er jo vår nasjonalsport, da!"

Per Jorsett er død, i betimelig voksen alder. Å overlate stafettpinnen til hr. Bae, uten sammenligning for øvrig, vil etter alle februarsolens merker være noe av den største ære det er mulig å skjenke Per Jorsett (fred, så vel som evig skøyteløpende - og talltalte - dueller over hans minne).

10
rocambole [sitat…] Støttes. 10k ble en spennende batalje, men toppnivået var ikke egnet til å imponere. Sammenligner vi vinnertidene i e-vm med OL i Gangneung, var de nå 2-3 tidels poeng bed...

Støttes. 10k ble en spennende batalje, men toppnivået var ikke egnet til å imponere. Sammenligner vi vinnertidene i e-vm med OL i Gangneung, var de nå 2-3 tidels poeng bedre på alle de forøvrige herredistanser. I OL vant Bloemen på 12.39 foran Bergsma 12.41, mens en smårusten Bergsma, helrusten på 5000, nå vinner på 12.52, altså over 6 tidels poeng dårligere enn i OL. Dette står ikke i stil, selv om det kan være at forholdene på 10k, i likhet med på 5000, av merkelige grunner ikke var helt på topp, hvis vi saumfarer hele startfeltet. (Og desto merkeligere som tidene var prima på 5000d.)

Jeg har sammenlignet alle vinnertidene i årets enkeltdistanse-VM med tilsvarende tider fra da samme mesterskap ble arrangert forrige gang i Inzell, i 2011. Naturligvis er en såpass enkel sammenligning beheftet med enkelte mangler, men tendensen er allikevel såpass åpenbar at jeg synes det er verdt å gjengi den, og sammenlignet med hvilken plassering tilsvarende tid ville gitt i årets mesterskap.

(I 2011 ble 500-meteren arrangert over to løp. Jeg har tatt utgangspunkt i de beste enkelttidene som ble oppnådd i de to løpene).

Kyu-hyuk Lee 34,32 (ville holdt til 2.-plass i 2019) Ruslan Murasjov 34,22

Shani Davis 1.08,44 (ville holdt til 9.-plass i 2019) Kai Verbij 1.07,39

Håvard Bøkko 1.45,04 (ville holdt til 8.-plass i 2019) Thomas Krol 1.42,58

Bob de Jong 6.15,41 (ville holdt til 6.-plass i 2019) Sverre Lunde Pedersen 6.07,16

Bob de Jong 12.48,20 (ville holdt til seier i 2019) Jorrit Bergsma 12.52,92

USA 3.41,72 (lagtempo) (ville holdt til 4.-plass i 2019) Nederland 3.38,43

Jenny Wolf 37,96 (ville holdt til 9.-plass i 2019) Vanessa Bittner 37,12

Christine Nesbitt 1.14,84 (ville holdt til 7.-plass i 2019) Brittany Bowe 1.13,41

Ireen Wüst 1.54,80 (ville holdt til 7.-plass i 2019) Ireen Wüst 1.52,81

Ireen Wüst 4.01,56 (ville holdt til 6.-plass i 2019) Martina Sablikova 3.58,91

Martina Sablikova 6.50,83 (ville holdt til 4.-plass i 2019) Martina Sablikova 6.44,85

Canada 2.59,74 (lagtempo) (ville holdt til 5.-plass i 2019) Japan 2.55,78

På de fleste distanser er forbedringen fra 2011 på et halvt tidspoeng eller mer. 5000 m for menn passer fint inn i dette mønsteret, og svekker en eventuell hypotese om at vinnertiden i 2011 muligens var lite representativ i og med at Kramer hadde et hvileår. 10 000 m framstår klart som en anomali.

Jeg framsetter følgende tre påstander: a) Bob de Jongs 10 000 m i 2011 var utvilsomt et meget sterkt løp. Om man tar hans vinnertid på 5000 m på 6.15 og legger til 10 sekunder, og deretter multipliserer med to, får man 12.50, en tid han altså underskred på tieren. De Jong fikk tildelt Oscarstatuetten for dette løpet, og dette var et valg som nå også tåler etterpåklokskapens klare lys. (Det er interessant at den kanskje fremste konkurrenten til Oscarstatuetten det året var Kyu-hyuk Lee med sin strålende 500 m; noe som også nå står like tydelig som det eneste andre vinnerløpet fra 2011 som ville gitt plass på seierspallen i år).

b) Gullet på 10 000 m for menn i år var, som du også selv er inne på, det "billigste" i årets mesterskap og antakelig også det billigste som er blitt delt ut på en del år. Om vi også sammenligner med forrige enkeltdistanse-VM, er vinnertiden på 10 000 m den eneste der resultatet forrige gang var utpreget mye bedre (skjønt vi noterer oss at Lunde Pedersens seiersløp denne gang heller ikke ville vært godt nok til å slå en Kramer på dennes absolutt høyeste nivå. Men nesten!)

c) Tatt i betraktning punkt b) har undertegnede nesten, men ikke helt, ombestemt seg i vurderingen av om SLP burde gått 10 000 m. Før løpet anså jeg at man for å vinne gull måtte gå på en tid godt under 12,50, og at det beste SLP kunne håpe på var en bronse (hans prestasjoner på 10 000 m internasjonalt har svært sjelden stått i stil med hans 5000 m). Jeg mener likevel fortsatt at hans sjanse til å vinne gull måtte vurderes høyere på 1500 m enn på 10 000 m - og eksempelet Roest synes ikke å støtte teorien om at de to utmerket måtte kunne kombineres.

At stevneprogrammet burde vært lagt opp slik at det var lettere å kombinere de to, virker det uansett som alle debattanter her er enige om :-).

9

Her er min vurdering av de norske løperne i EM i Collalbo. Rangeringen inneholder i tillegg til de objektive resultatene også et subjektivt element (framgang/resultater ut fra realistiske forventninger)

Henrik Fagerli Rukke - 5+ Selv om han har hatt et snev av internasjonalt gjennombrudd tidligere, var dette et gjennombrudd med et pang, og langt bedre enn jeg tror noen hadde vågd å håpe eller spå. Litt flaks med forholdene og nederlanske favoritter som sjaltet seg selv ut, javel, men Rukkes løp var uansett svært sterke

Ragne Wiklund - 4+ Ut fra hennes forutsetninger en gledelig 500 m, fulgt opp med en 3000 og 1500 m der hun også innfridde realistiske forventninger - men kanskje ikke de mest forventningsfulle håp som hennes gjennombrudd tidligere i sesongen hadde gitt næring til. Uansett et positivt EM for en løper som allerede er nær å være vår beste allrounder og 3000-meterløper på kvinnesiden.

Bjørn Magnussen - 4 Får pluss for en god 1000 m til ham å være, hans første 500 m var litt dårligere enn jeg hadde håpet på. Derimot virket han å være på vei mot en svært god 500 m neste dag, da han dessverre falt. Får trekk for ikke å ha fullført distansen etter fallet - det kan vise seg å være uvesentlig, men slikt kan også være helt avgjørende i sammenlagtmesterskap, og det er en god vane å legge seg til å karre seg på beina, fullføre i riktig bane og krysse målstreken.

Sverre Lunde Pedersen - 4 På den ene side kan man si at hans bronsemedalje var helt i tråd med hva som realistisk kunne forventes (og hans 1500 m virket unektelig meget sterk inntil nederlenderne kom i neste par), på den annen side er det et par velkjente klagemål. Det ene gjelder at verken han eller Håvard Bøkko helt klarer å omsette sin åpningsfart på 500 m (under 10 blank på begge to er jo strålende) til en "knock-out" der de går på 36,0 og virkelig skaffer seg et forsprang som kunne bekymret nederlenderne. Det andre gjelder gjennomføringen av siste del av langdistansene, der han faller tilbake til gamle synder og taper på slutten.

Håvard Bøkko - 4 En fint gjennomført allround-turnering fra hans side, når det gjelder å være god på alt fra 500 til 10 000 m er det fortsatt ikke veldig mange løpere som kan slå ham! Virker å være bedre i år enn på flere år. (Se ellers kommentar under Lunde Pedersen).

Håvard Lorentzen - 3+ Hans første dag var direkte skuffende, andre dag viste han i hvert fall på 500 m et løp en OL-mester kan være bekjent av. Jeg er betenkt over at han nå taper til nederlenderne mot slutten av 1000-meterne, som pleide å være en av hans sterke sider.

Sofie K Haugen - 3 Kom med som reserve og presterte på det jevne. Dette er nok for å være realistisk omtrent hva hun har inne, så får hun heller være hjertelig velkommen til å vise at jeg tar feil.

Ida Njåtun - 3 Virker noe daff på alle distanser, en løper som for noen år siden ble nr. 3 i allround-VM skal ikke måtte kjempe for (og til og med mislykkes i) å kvalifisere seg til siste distanse i et EM.

Sindre Henriksen - 2+ Hans 1500-meter får bli den klart positive beholdningen. Demonstrerte ellers ingenting som skulle tilsi at det var riktig - og i hvert fall så visst ikke nødvendig - å fravike NM-resultatet for å gi ham en plass på bekostning av Ulekleiv.

Hege Bøkko - 2 Jeg har kommentert henne i innlegget over og skal ikke dvele ved det i detalj, hun har selv gitt uttrykk for sin store skuffelse. Det er ikke så lenge siden man tenkte at hun kunne gi Herzog og Fatkulina konkurranse om tittelen (disse tanker tenkt før Katsjanovas store gjennombrudd), i fravær av Ter Mors, Leenstra og Erbanova (av forskjellige grunner) ville dette vært en gyllen anledning. Håper hun kommer sterkt tilbake!

8
ObjektivtSett Fago: "Trodde fotball ble vist på TV?" Fotball blir selvsagt vist på TV. Den mest populære idrettsgrenen i hele verden. Da lærte du noe nytt i dag også!

Vi kjenner godt til at interessen for skøyter kan være på retur. For dette er en intellektuelt krevende idrett, hvor man må bruke tid på å sette seg inn i spillets regler og ritualer. Herunder relativt kompliserte regler hvor avstander, rundetider, tidsdifferanser og poengberegning inngår som en vesentlig del av selve opplevelsen. Her er det ikke "først-i-mål" som vinner. Det er mer komplisert enn som så.

For få tiår siden var nordmenn flest veldig godt oppdatert på alt dette. Men tiden går, og kompetanse forvitrer. Da kan det bli veldig kjedelig, som du sier.

Skøyter er på en måte vinteridrettens sjakk. Forrige helg hadde NRKs ekspertkommentator for sjakk en gjestevisitt bak mikrofonen i et skøytestevne. Det gikk helt utmerket, og TV-sendingene fikk et løft med en slik mann som kommentator.

Nei, skal en følge med på, og glede seg over det som skjer på en 400 meters bane, så krever det litt. Fotball er nok mye enklere. Der holder det som regel med en supporter skjorte og en six-pack med øl. Da er man med.

5

Ning(1): Selv om en håndfull løpere leverte til max, eller bortimot så, på 1500h i e-vm, er det ingen tvil om at oddsbomben ble detonert av den kinesiske sisteårs-junioren Zhongyan Ning som i par 6 stormet inn til klar ledelse med 1.44.27, kun 0,06 sek bak Yuskovs banerekord! Dette var pers med nesten 2 sek fra Calgary i september, og over 6 sek raskere enn hans forrige løp på distansen, i Changchun i oktober! På forhånd hadde jeg spådd nettopp 1.44.2 på som nr. 6, hvilket ved veis ende faktisk viste seg å holde stikk (mens jeg slettes ikke hadde forventet en vinnertid helt nede på medium 1.42). Hvem i huleste så det komme at Ning, av alle, skulle bekle den siste (kvasi-)olympiske poengplassen?!? Faktisk hang selve deltagelsen til Ning i en syltynn tråd! Den ble muliggjort av følgende lykkelige omstendigheter: (i) Siesta-løperen Wenger trakk seg fra distansen, og SUI hadde ingen påmeldt kvalifisert reserve; hvorved det ble en plass ledig for en løper fra en annen nasjon. (ii) CAN hadde retten til første reserveplass, såkalt R1, og hadde påmeldt Langelaar som sådan. Imidlertid benyttet ikke CAN seg av denne plassen, formodentlig fordi Langelaar allerede hadde reist hjem fra Europa. Synd for Langelaar, som viste stigende og fin form på Hamar, og som unge Connor Howe, som slo førstnevnte i CANs skate-off om deres andre sikre billett på distansen, såkalt CAN-2, burde vært voksen nok til å gi bort siden Howe selv har mistet formen helt etter deres skate-off. Dermed gikk SUI-plassen til R2 som CHN hadde retten til. (iii) På 1500 hadde CHN meldt på Kahanbai som R2, men sørget med kinesisk garderings-visdom også for å melde på Ning som nasjonsreserve, såkalt S, for Kahanbai. (iv) Den kinesiske lagledelsen besluttet så, i ytterligere forutseende kinesisk beslutnings-visdom, å prioritere reserven Ning fremfor Kahanbai da de mottok den velkomne startbilletten fra sin tidligere erobrede R2-posisjon. Hva var bakgrunnen for denne beslutningen? I vc på Hamar deltok Kahanbai kun på 1500A, men falt på andrerunden og brøt løpet. Til e-vm var han påmeldt som (kun) R5 for CHN på 5000 og altså som R2 på 1500, mens Ning uansett var sikret deltagelse på 1000m i e-vm. Ikke alltid så enkelt å kikke Folkerepublikken Kina i kortene, men det kan være at de tenkte som så at det er for usannsynlig at deres R5 ville få starte på 5000, og på 1500 har vi jo uansett Ning til rådighet som S for vår R2 hvis denne plassen skulle bli ledig, så like greit å droppe Kahanbai for e-vm hvis det ikke er rimelig opplagt at Kahanbai nå er bedre enn Ning på 1500. Så jeg er slett ikke sikker på at Kahanbai var til stede i Inzell og at han ble droppet fra en en på-stedet-avgjørelse av at Ning, alt tatt i betraktning, nå var i bedre 1500-slag enn Khanbai, understøttet av at Nings 14. plass på 1000m (1.08.87) tross alt viste stigende form fra Hamar (nr. 10 i gruppe B med 1.10.88), om enn ikke helt i klasse med hans pene LP på 1.08.82 og nr. 9 på 1000A fra vc i Hrv. – Og 1500 er tross alt 500m lengre enn 1000m. Før hans 1500 i e-vm hadde Ning null deltagelser, verken i A eller B, så langt i sesongen!

Uansett: Nings sensasjonelle 1500, og de forut-omstendigheter av såkalte tilfeldigheter samt den kinesiske visdom som åpnet mulighetene for at han i det helt tatt fikk muligheten av å ta dette froskespranget, burde tas ytterst seriøst som et lærestykke også for vår egen nasjons lagledelse. For de store begivenheter på isen bør vi sørge for å være forberedt på de fleste eventualiteter og å melde på rikelig med løpere med R- og S-status, samt å se an den seneste formutvikling for å ta fornuftige sjefsavgjørelser om hvem som skal ytes forrang. (forts. følger)

5

Når vi i ro og mak saumfarer resultatene fra 1500h, så fremstår paret Nuis vs. Krol som en prestasjon i særklasse. La oss rekapitulere passeringstider og rundetider:

Nuis 22.91 – (24.27) 47.18 – (25.20) 1.12.38 – (27.79) 1.40.17 Krol 22.86 – (24.33) 47.19 – (25.62) 1.12.81 – (27.73) 1.40.54

Sammenlignet med deres prestasjoner på1000m dagen før:

Nuis 16.43 – (24.38) 40.81 – (25.37) 1.06.18 Krol 16.42 – (24.21) 40.63 – (25.62) 1.06.25

Krol går altså bare 0,12 sek saktere fra 300m til 1100m på 1500 enn hva han gjorde fra 200m til 1000m dagen før, og Nuis går 0,28 sek raskere!!! Og Nuis har bedre rundetid på begge disse rundene enn under vrek-løpet på 1000m! Enn videre: Tar vi Nuis' passering på 1.12.38 ved 1100m og trekker fra ¼ av tredjerunden, kan via anslå at han passerte 1000m på 1.06.08, altså tidelen bedre enn hans nysatte verdensrekord!!! (Og dette anslaget er i forsiktigste laget fordi vi må anta at de 100m fra 1000m til 1100m gikk noe saktere enn snittfarten på hans 3.runde fra 700m til 1100m!) Dette er ikke bare sensasjonelt, det er nærmest perverst; slikt skulle ikke være fysisk mulig! Videre: Hadde det ikke vært for lørdagen, ville Nuis’ andrerunde på 24.27 vært skøytehistoriens raskeste rundetid, uansett distanse. Og det på 1500m!!! Tidenes beste rundetider er nå: 23.94 Kulizhnikov 500m lørdag 24.21 Krol 1000m lørdag 24.23 Shinhama 500m søndag 24.23 Cha 500m søndag 24.25 Kulizhnikov 1000m lørdag 24.27 Nuis 1500m søndag

Nå skvatt jo Nuis opp hele 2,59 sek på sisterunden, hvilket normalt ikke skulle indikere et optimalt løpsopplegg. Men dette var altså altannet enn et normalt løp. Superparet gikk 1500m som om det var 1000m – og knapt nok så –, og satset på at det likevel ville holde 500m til, hvilket det gjorde tilstrekkelig til å smadre Yukovs vrek. Ingen av de øvrige resultatene på 1500 var spektakulære. Jeg tror vi bør være åpne for at dette parløpet var av historiske dimensjoner, med to toppløpere i sin aller beste form under de aller beste forhold, og med den beste og mest liktløpende makker som tenkes kunne. (Uten ustøheten i siste indre kunne nok også Krol oppnådd sluttiden til Nuis.) Så min spådom er at denne verdensrekorden vil bli stående en god del år.

5

WATCH OUT: Seitaro Ichinohe coming up next !? Vi har ventet – og ventet! – på en klassisk løper av format fra JPN som kan ta opp arven etter Shirahata. Ett av mine ordtak: «Den som venter på noe godt, venter ikke ALLTID forgjeves.» Ichinohe «overpresterte» i OL’18 med 6.16 (nr. 9) på 5k, kun sekundet bak Tumolero som senere vant bronse på 10k. Uaktet denne pang-prestasjonen led Ichinohe den ublide skjebne – til stor skuffelse blant den pasjonsbefengte skøyteekspertisen – å bli forbigått av Ryosuke Tsuchiya i uttaket av JPNs representant på 10k i OL trass i sistnevntes mer beskjedne 6.22 (nr. 16 på 5k i OL). (Uaktet denne skuffelsen må Ryosuke selvfølgelig berømmes for i det minste å ha satt japansk rekord med 13.10 i OL, 7 sek foran NORs eneste – og besynderlig utvalgte – deltager. Til sammenligning gikk Ichinohe en 10k på 13.15.38 i v-cupen i Stavanger, lenge før han prikket inn toppformen til OL, om enn det hører med til historien at han her ble disket grunnet diverse urutinert - og ureglementert - oppførsel i kvartettstart.)

Men det vorder alltid en ny skøytesesong etter den fordums sesong; og det mon fortsatt være at enkelte hevnakter fornemmes søtelige. I Japan cup nr. 1, Nagano 19.10.18, begikk Ichinohe 5k på 6.19 og satte Ryosuke til veggs med over 8 sek i samløp. I Japans e-NM i Nagano, 26.10, viste Ichinohe seg atter overlegen Ryosuke på 5k, men neppe uten å gå i kjelleren siden Ichinohe hadde fordelen av å kontrollere fra siste par. BOMBEN ble detonert 28.10 i Japans e-NM på 1500, som Ichinohe VANT på oppsiktsvekkende 1.46.00, hvilket indikerte en sensasjonell fremgang sammenlignet med alt hva løperen tidligere har prestert på distansen. Passerings- og rundetider: 24.76 – (26.61) – 51.37 – (26.97) – 1.18.34 – (27.66) – 1.46.00 Løpet representerer en oppsiktsvekkende kopi av bronseløpet til ADJ i vcup-avslutningen 2018 i Minsk: 24.83 – (26.67) – 51.50 – (26.89) – 1.18.39 – (27.60) – 1.45.99

Formodentlig forefinnes det mer troverdige konspirasjoner enn at SI og ADJ har lagt sine hoder i bløt, men det store spørsmålet etter Ichinohes superløp er om han nå også kan være i stand til å prestere noe ned mot ADJ på 500 meter?!? I det minste indikerer Ichinohes andrerunde på 26.61 at han nå bør ha kapasitet til noe under 37.0 lavlands, dvs. noe under 36.5 i Calgary-VM. Vi noterer også at Ichinohe har begått en 3k i Nagano 23.10 på 3.40 (banerekord!). Alt i alt: Pr. i dag er det all grunn til å utrope et gledens VARSKO HER for Ichinohe som en uventet MEDALJEKANDIDAT i VM i Calgary!

4

Nettstedet 15.46,6 har gjort en vurdering av den norske innsatsen i Obihiro. Nytt av året er en matrise der det i stedet for terningkast gjøres en vurdering av prestasjonene opp mot fjorårets "skøyteranking".

I min egen vurdering nedenfor har jeg brukt de tradisjonelle terningkastene, og som vanlig ikke bare lagt vekt på de objektive prestasjonene, men også på framgang. For å si det enkelt: at Ragne Wiklund går på 1.57 gir høyere terningkast enn at Ida Njåtun gjør det. Min karaktergivning har også en tendens til å bli noe strengere utover sesongen, i dette første stevnet har jeg vært ganske (men ikke helt) gavmild.

Ragne Wiklund - 6 Dette er ikke en karakter jeg gir ofte, men når hun forbedrer lavlandspersen fra 2.02 til 1.57, kvalifiserer seg til A-puljen på to distanser (og hennes 1500 m gir bud om at hun har mulighet til å holde seg der) og setter to norske juniorrekorder, så mener jeg den er fortjent.

Bjørn Magnussen - 5+ Under 35 for første gang (til og med på lavlandsbane) og kvalifisert til A-puljen neste gang.

Håvard Holmefjord Lorentzen - 5 Seier og ytterligere en pallplass på 500 m er nå "nesten som forventet" men ikke mindre gledelig av den grunn. For en enda høyere karakter ønsker jeg ham på pallen også på 1000 m.

Johann Jørgen Sæves - 5 Absolutt positiv prestasjon, er nå nær toppen av B-puljen.

Henrik Fagerli Rukke - 4+ I det hele tatt var de mannlige sprinterne, sammen med Wiklund, de største plusstegnene.

Sverre Lunde Pedersen - 4 På det jevne. Dårlig sisterunde på 5000 m.

Håvard Bøkko - 4 Hans 1500 var litt dårligere og hans 5000 m litt bedre enn jeg hadde ventet. (Mens den forsøksvis objektive analysen til 15.46,6 rangerer de to prestasjonene nærmest helt likt ...)

Ida Njåtun - 4 Som for Bøkko. Hennes 1000 og 1500 m var litt dårligere enn jeg hadde håpet, men hennes 3000 m er blant de beste hun har gjort på årevis. Kan kanskje bære bud om at hun igjen vil hevde seg i allround-VM?

Hege Bøkko - 4 500 m omtrent som forventet, jeg hadde ventet mer på 1000 m. Litt skummelt å se at hun nå er såpass langt bak f.eks. Herzog og Fatkulina sammenlagt, med tanke på at hun på sitt beste har vært på nivå med disse (når det gjelder Herzog, er det nok helst henne som har tatt et skritt fram).

Sindre Henriksen - 4- Positiv 5000 m for en løper som ikke har sin styrke på den distansen, 1500 m trekker ned.

Allan Dahl Johansson - 4- Ikke helt der jeg ønsker ham verken på 1500 eller 5000 ennå.

Simen Spieler Nilsen - 3 Deltok individuelt bare på 1500 m uten å gjøre seg spesielt bemerket.

Sofie Karoline Haugen - 3 Virker å stå på stedet hvil, klart overskygget av Wiklunds framgang.

Camilla Lund - 2 Martine Ripsrud - 2 Anne Gulbrandsen - 2 Bunnen av B-puljen ble dessverre resultatet for disse løperne. Håper på bedre lykke neste gang.

4

Den lekre berlineekransen Bente Kraus (29) legger opp, kunngjøres i dag. Hun har ikke god nok helse til å komme tilbake på ønsket nivå, forteller skoletyskkunnskapene meg basert på facebookposten hennes.

For øvrig var det litt forhåndsstoff i kveldens sportsseksjon på ARK. Der ble det mimret om at det nå er 28 år siden forrige norske EM-mester. EM 1991 var DET mesterskapet som vi ble snytt for fra tv-stolen i tillegg til Leeds - Luton i tippekamp, og jeg minnes at skuffelsen var total og bekmørk da kongens ille timede bortgang medførte svarte tv-skjermer hva sport angikk denne januarhelgen. Men, over til poenget som jeg ville formidle i så henseende; konfrontert med at det nå er 28 år siden sist, kunne SLP informere om at han ikke visste hvem som vant tittelen den gang i Sarajevo. Han var jo ikke født den gang, var forklaring på uvitenheten sin. For det første en komplett toskete forklaring da de aller fleste noenlunde oppegående mennesker vet uendeleg med fakta også fra tida før de selv ble født, og for det andre vitner SLPs uvitenhet om en nærmest grenseløs ignoranse og noldushet overfor det faget som etter alle solemerker er hans spesialfag og lodd her i livet, alet opp med skøytefarsmjølk som han er og seinere som sitt levebrød. Er det virkelig mulig å unngå å snuse på til og med høydepunktene fra den nære historien som han nå er en viderføring av arven fra? Det ser sådan ut, men om nettopp nevnte osing skulle klare kunststykket å stanse rekka på 28 magre år, så skal han kanskje tilgis.

4

Jeg kan rapportere om fantastiske vær- og føreforhold her i Collalbo. Vakrere sted finnes ikke på kloden akkurat i dag. Dette blir et vintereventyr. Så kan de løperne som har valgt å stå over bare ha det så godt. Der er utelukkende deres problem, og skal ikke få ødelegge noe av denne skøytefesten.

4

Ning(2): Det er høy tid for å kartlegge denne løperen etter hans sensasjonelle 6. plass på 1500m, foran notabiliteter som Roest, Mantia etc. Som første års gutteløper (såkalt B1) deltar han i CHNs allround-mesterskap (for alle aldre) i 2016 og plasserer seg som nr. 17 (blant 22 med fullført firkamp) etter følgende plasseringer på de klassiske distanser, oppregnet i stigende distanse: 17-16-17-20. Med dette dokumenterer han i meget ung alder en ytterst lovende klassisk profil. Som andre års gutteløper (såkalt B2) deltar han i CHNs allround-mesterskap også i 2017 og plasserer seg som nr. 4 (!) (blant 24 med fullført firkamp) etter plasseringene 2-2-9-7. Som fortsatt gutteløper går han 10k på 14.38 på den trege innendørsbanen i Harbin. Vi merker oss at han relativt sett presterer bedre på 10k enn 5000 trass i at han har forbedret seg mest på de to korte.

Som første års juniorløper (såkalt A1) deltar han i CHNs allround-mesterskap også i 2018 i Urumqi og plasserer seg som nr. 8 (blant 17 med fullført firkamp) etter følgende serie: 35.95 (2) – 1.50.24 (7) – 7.14 (18) – 15.17 (15). Samlet sett fremstår prestasjonen hans skuffende i forhold til i 2017 (der dog flere av de fremste ikke deltok), og tendensen er at han har blitt vesentlig dårligere på langdistansene, samtidig som han dessverre fortsetter den mer kortdistansebetonte utviklingen av sin distanseprofil uten at han synes å få synderlig uttelling for så. Uken etter, i China Cup Final, ultimo mars 2018, også i Urumqi, forbedrer han seg radikalt på 1500 og perser med 1.46.94 (3). I likhet med de andre kineserne deltok han ikke i jr.-VM i SLC. Inneværende sesong som siste års junior (A2) perser han seg kraftig på 5000 med 6.52 i september (kun noen tideler bak fjorårskometen JW Chung fra KOR som vant 5000 i jr.-VM 2018), hvilket følges opp med en 3000-pers på 3.50 på samme bane samme måned (f.eks. et knapt sekund foran en så sterk løper som MS Kim, nr. 5 i jr.-vc-finalen i SLC forrige sesong). Fortsatt i september i Calgary krymper han 1500-persen med et knapt sek til 1.46.09 og begynner å nærme seg fjorårsnivået på 500m (36.07). I oktober plasserer han seg nr. 2, bak Kuhanbai, på 1500 i et stevne i Changchun (1.50.45), mens han knepent vinner 1000m, men ikke på bedre enn 1.12.10. I vc1 i Obihiro får han bare gå 1000m, der han blir nr. 10 i B med 1.10.62. I vc2 i Tomakomai får han også bare gå 1000m og faller nå ned til nr. 15 i B (opp 2,0 sek på siste runde). Senere samme dag avslutter han lagsprinten raskere enn samtlige løpere, og får med dette et lite internasjonalt gjennombrudd, «for those with eyes to see», som nylig betimelig gjentatt av tucan.

I vc3 i Polen går han fortsatt bare 1000m, men avanserer nå til nr. 2 i B med 1.10.65, et drøyt tidel bak vår B-vinner ADJ, hvoretter han rykker opp til A-gruppen på distansen i vc4 i Hrv.

I vc 4 i Hrv får Ning et visst gjennombrudd også utenom lagsprinten, i og med at han går inn til nr. 9 i A med sterke 1.08.82, et knapt tidel foran ADJ og kun drøye sekundet bak vinner Nuis, og vi legger merke til at han nå går opp kun 1,3 sek på sisterunden. I vc5 på Hamar virker det imidlertid som han var i tilbakegang, for så altså å vise tegn på å være tilbake på 1000m i e-vm (jf. min forrige post), før han så presterer pangløpet på 1500m.

Det er grunn til å merke seg at Ning 26.01.19 gikk en 3000m på 3.52 i Leeuwarden, under 6 sek bak banerekorden til D de Vries. Dette var kun et drøyt sekund bak hans 3000-pers satt i Calgary i september og hele 8 sek foran hans fjorårspers satt i Inzell. Det meste tyder dermed på at Ning i år også har tatt et sprang på de «voksne» distansene. Han ville vært min fremste vinnerkandidat i det forestående jr.-VM hvis han hadde deltatt, men her glimrer han med sitt fravær. Trass i at CHN en del år har vært verdens ledende nasjon når det gjelder fullført firkamp i sine NM, har de meldt på 0 – null – løpere i allround til jr.-VM. Dette er urovekkende og kan ikke umulig tas som en indikasjon på at de allerede nå begynner å sikte seg inn på en brutal distansespesialisering med henblikk på neste OL på hjemmebane. Det kan være skjellig grunn til å frykte at også Nings fremtid som en strålende allround-løper henger i en tynn tråd, uaktet hans potensial.

Av ISU-kalenderen ser vi at det kommende helg arrangeres China Cup Finale i Urumqi. Er programmet det samme som i fjor, består det av følgende distanser: 1500 (fre), 500 og 5000 (lør) og 1000 (søn). Hvis Ning deltar her, liksom i fjor, er det god grunn til å minne om ADJs gjeldende jr.-verdensrekorder på 1.08.02 (SLC) og 1.43.13 (Cal). Hvis vi regner Urumqi som om lag 1,0 og 1,5 sek raskere enn Inzell på de to respektive distanser, er det et åpent spørsmål om ADJ-rekordene overlever helgen. Hva 1500 angår, kan dette tenkes å være klart allerede fredag morgen.

Ning synes å utmerke seg med en ekstraordinært energisk VILJE som har kjennetegnet en del tidligere storløpere (Koss, Hedrick, Kramer). Per i dag er han min fremste favoritt til å vinne 1500 i neste OL, men det er jo en stund til :) . En helg om gangen.

4

Et fint sprint-vm totalt sett med mange tilskuere og god stemning, men for min egen del var dette bare en aperitiff til de to kommende helgene i nord-Amerika. Det er begrenset hvor underholdende sprint kan være i lengden. For meg er skøyteløp først og fremst de lengre løpene med rundetider og løpsopplegg.

Synes også at det var en helt fryktelig tv-produksjon fra Heerenveen med alt for mange kameraer og nærfilming av løperne. Jeg ble tidvis svimmel da de byttet fra det ene kameraet til det andre i vildensky og vi hadde stort sett ingen oversikt over hvor løperne befant seg i ovalen eller i forhold til løpsmakkeren. Ergo gikk vi glipp av det mest interessante, nemlig å vite hvor løperne er til enhver tid i forhold til banerunden og parkameraten. Nærfilming av en isolert løper er jo nærmest totalt uinteressant. Den beste tv-produksjonen får en etter min mening om en nøyer seg med å bruke kun to kameraer. Ett ved målgang som gir oversikt når løperne er i begge svingene og på oppløpssida. Og ett som filmer begge løperne rett forfra på vekslingssida. To (statiske) kameraer totalt altså. Tilsvarende produksjonen fra for eksempel Bislett i VM 1981.

Om det skal pirkes ytterligere, så synes jeg at både gudbrandsdølen (?) på indre bane og spesielt Wold undervurderer seerne en smule når de til enhver tid snakker og hauser opp forventningene og spenningen rundt Lorentzen. Kjekt å ha nordmenn på isen som hevder seg, for all del, men jeg vil tro at de fleste som ser på finner flere underholdnings- og spenningsmomenter enn bare Lorentzen.

For eksempel så krysser jeg alt jeg har av armer og bein for at Takagi skal klare å takle overgangen til nytt kontinent og raskere is så smertefritt at hun hindrer Wüst i å ta nok en VM-tittel i allround.

4

VC-finalen SLC dag 1: Oftest høytrykk i SLC, nå kun beskjedent (og vesentlig mindre enn i vc siste sesong), omregnet til kun ca. 0,05 tidspoeng handicap i forhold til null-trykk. Det var således duket for verdensrekorder. SLC ligger 328 meter høyere enn Cal, hvilket tilsier en høydefordel på rundt 0,328p på distanser f.o.m. 1500 og oppover, rundt halvparten på 500m, og ca. midt imellom på 1k. Erfaringsvis har denne fordelen blitt overveiende nøytralisert av at SLC er mer høytrykksvennlig enn Cal, og av at Cal-anlegget og dets ismakere har vært hakket mer framifrå enn Cal; så alt i alt og jevnt over rundt 0,1 tidspoeng banefordel av SLC vs. Cal. Cal-anlegget er nå «slitent» og synger på siste verset, ismakerne er ikke av fordums standard (jf. overvanning i vanningspausene, spesielt første dag av VM, hvilket de første to par etter vanning fikk svi for, spesielt 1. dag), og værgudene dikterte mer høytrykk i Cal enn i SLC. Forut for vc-finalen i SLC anslo jeg dermed banefordelen vis-a-vis Cal i forrige helg til å utgjøre rundt 0,5p på distanser fra 1500 og oppover, rundt 0,25 på 500 og rundt 0,375p på 1k.

Etter 5000h: Med banefordel av 5 sek relativt til Cal var 6.03 på Roest pari kurs. Jeg pustet lettet ut fra at han verken var i stand til å sette vrek eller bryte den magiske 6min-barrieren, hvilket kunne vært innen rekkevidde hvis Roest hadde funnet tilbake til sin ekstreme førjuls-form. Like fullt holdt Roests prestasjon til utklassingsseier, der vi selvfølgelig må tillate oss å være en smule skuffet over SLPs prestasjon. For meg fremstod det tydelig tidlig i SLPs løp, uaktet at han virkelig prøvde på det umulige, at han verken teknisk eller fysisk var på høyden med sitt magiske 5k-løp i Inzell der alt fløt og traff 100% fra et uforlignelig champagne-overskudd. Nå har vi blitt bekjent med at Kong Sverre ikke har de naturlige forutsetninger for å «overprestere» høylands, men uansett kan det ikke bestrides at han nå presterte svakere enn sin 6.07 fra vc i SLC forrige sesong (da Bloemen satte sin vrek). Never mind some shorcomings; det vesentlige er at Sverre har vist seg kongestatusen verdig NÅR han er på sin ypperste - om enn finstilte - toppform som dokumentert med den overlegne 5k-seieren i Inzell og fjorårets suverene VM-prestasjon i Amsterdam. Inntil det motsatte er bevist, går vi all-inn for at han er i samme modus under VM på Hamar neste sesong, der det også er susende lavlandsklima og mer norske flagg som vaier flottenfeiersk i vinden.

500h: I utgangspunktet anså jeg vrek på 33.98 innenfor rekkevidde, primært ved Shinhama (med siste ytre) eller Kuliz (HVIS han holdt siste indre), dernest Murashov med et toppløp, eventuelt også Mushtakov hvis alt klaffet. Sistnevnte i par 2 falt ut av sprint-soga etter et uransakelig fall på første langside. I par 3 innfridde Shinhama med ny vrek på 33.83 fra siste ytre, men samtidig satt man igjen med følelsen av at han ble litt for forsiktig og kun presterte 96%. Murashov slo som ventet vår HHL, men maktet slettes ikke å gjenta sitt prikkfrie superløp fra Inzell, ei heller å underskride sin sluttid fra enkelt-vm uaktet i det minste 0,25 sek banefordel. I siste par sørget så Kuliz for å begå et overdådig sprintløp, etter solemerkene det beste noensinne i skøytehistorien. Han kunne kanskje vært en liten tidel bedre med en optimal startlangside, men etter 100m, inklusive siste indre, syntes løpet å være fullklaff hvilket Kuliz sjelden har vist seg kapabel til. Det må ha vært en gedigen mental utfordring at Shinhama to par forut underskred hans egen vrek med så vidt meget som 12 hundredeler. Skjelvende på 500s startstrek og med hodet i virulent limboland kan løpere reagere ytterst varierende på en sådan utfordring. Kuliz bestod denne mentale prøvelsen på ypperste vis. Istedenfor å lammes av nerver og favorittstempel, som i enkelt-vm, må det her ha gått en konstruktiv fanden i ham som gav blaffen i å engste seg for siste indre og bare sette alle kluter til, så fikk det bli som det ble. Og det gikk til de grader veien! Herunder for første gang en 500-runde under 24 (23.94), et mino-Svartehav raskere enn hva som noensinne forut hadde blitt prestert i skøytehistorien!! Her er det bare å bøye seg i støvet og føye seg til gratulantenes rekker! (Dog usikker på om Putin rekker å kjenne sin besøkelsestid før morgendagen :) Kuliz’ skøytefysiske prestasjon var ekstrem, men jeg er enda mer imponert over den mentale side av saken.

[Kun i hakeparentes bemerket er min oppfatning at dopingstigmaet av Kuliz fra norsk hold er usaklig overdrevet fordi man ikke har tatt seg møyen med å sette seg inn i sakenes detaljer. Den første dopingdommen anser jeg som en i høyden bagatellmessig forseelse fra juniorløper Kuliz selv, men primært motivert av at ISU ville statuere et eksempel med å straffe det russiske skøyteforbundet for ikke å svare høvisk i tide på stilte spørsmål. Grunnet impertinent arroganse fra Russlands skøyteforbund ble junior-utøver Kuliz den skadelidende. I denne FØRSTE dopingsaken, fra offentliggjort kunnskap, er min sympati med Kuliz, og min antipati mot primært det russiske skøyteforbundet og dernest mot ISU. Den ANDRE dopingsaken er beslektet med Irene Wüst-kategorien, og handler om årvåkenhet mht. tidslinjen for NÅR et beskjedent potensielt prestasjonsfremmende preparat blir forbudt vs. forut for forbudet. Min oppfatning er at de beskjedent potensielt prestasjonsfremmende substanser som Kuliz ble dømt for å ha inntatt, relatert til tidslinjen for når de ble innlemmet i forbudslisten, fremstår peanøttaktige sammenlignet med f.eks. inntaket av anabole steroider som Johaug ble dopingdømt for. Hakeparentes slutt; hvis man ønsker diskutere dette mer i detalj, vennligst start en egen tråd.]

500d: Relativt programmessig. Vrek ble som ventet litt for hardt for Kodaira. 8 av 10 kvinner perset, vs. 6 av 12 på 500h og kun 4 av 12 på 5k-h, trass i at våre nrk-kommentatorer påstod at det var langdistanse-is.

3000d: Oppskriftsmessig VR av Sablikova, om enn ikke helt i stil med hennes vrek-løp i Cal. Høyt nivå med 7 damer under 4 min. for første gang. 1000h: Da Dufter perset med over sekundet og satte tysk rekord med 1.06.80, lå det vrek i luften. Nuis innfridde med (fortjent) vrek på 1.06.18 og mer enn godkjent også på makker HHL med norgesrekord på 1.06.51, uaktet at sistnevnte tid, kun 9 hundredeler bak Davis’ seiglivede vrek, viste seg ved veis ende kun å holde til 5. plass. Formidabelt løp også av Krol (1.06.25) som øyensynlig har holdt toppformen ved like. I siste par viste Verbij (bronse på 1.06.34) at han er tilbake for fullt, med siste-indre-seier over makker Kuliz (1.06.47) som nå viste seg fra en mer menneskelig side enn over-ævne-løpet på 33.61. Høyt nivå tidsmessig med 3 stk. under Davis’ vrek.

1000d: Kodaira slettet med sine 1.11.77 sin vrek på 1.12.09, men måtte likevel –som forventet – se seg slått med 1.11.71 og ny vrek fra makker M. Takagi. Toppløp av Bowe i paret etter som med sine 1.11.61 bragte vrek’en tilbake til hjemlandet og perset med hele 0,57 sek. Hele 3 damer under tidligere vrek, og 8 av 12 satte pers!

Litt av et rekordgilde! Og vi har fortsatt søndagen til gode!

Beste skøytenatt!

4

Wetten er helt der oppe med Rodal, Kjelling og Aamodt blandt ekspertkommentatorer her til lands. Formidlingsevne som passer perfekt til formatet.

Hele produksjonspakka er en annen verden enn det vi blir servert fra langrenn og skiskyting. Milevis foran.

4

Henger meg på:

NORGESBØRS – vcup 2 Tomakomai

4+ Camilla. I klar fremgang og slo nå Sofie på 3k hvorved hun aspirerer til lagtempo-laget. 4 Ragne. Konsoliderte stillingen, om enn på litt lavere nivå enn brakgjennombruddet sist helg til terningkast 6+. 3+ Anne. Pluss for pen avslutning på lagsprinten. 3+ Martine. Trenger fortsatt litt tid for å fortsette der hun slapp før avbrekket. 3 Ida. Ikke helt hennes føre, og fulgte ikke opp en pen 3k fra forrige helg. 2+ Hege. Manglet spruten og også hun gjør seg nok nå relativt bedre på glattere is. 2+ Sofie. Et skritt tilbake, men kommer nok sterkere etter hvert.

5 Sverre. 4 for 1500 (og lagtempo), 6 for 5000. Stigende form. 4+ Allan. Litt stigende form og god toppfart både på 1000 og 1500 (hhv. 26,3 og 26,6). 4+ Henrik. Pluss for A-opprykk fulgt opp med bedre tid enn Bjørn vant på i B. 4 Bjørn. Høyst godkjent A-debut, og slo tilbake med seier i B-gruppen. 4- Håvard B. Solide løp. Klart andrevalg på lagtempoen. 3 Håvard HL. Rufsete første 500, akseptabel andre 500 og 1000, fant ikke helt rytmen. 3- Johann. Ikke mer enn på det jevne. 3- Sindre. Ikke mer enn på det jevne i noen av sine tre løp. 2 Simen. Brukbar 1500 (nr.3 i B), svak 5000 nesten 20 sek bak makker Ichinohe.

3

Deltagerlisten til den forestående vcup 3 er nå klar: https://www.isu.org/docman-documents-links/isu-files/event-documents/speed-skating-8/2018-19-4/world-cups-16/announcements-76/19182-su-world-cup-tomaszow-mazowiecki-2018-entry-list/file

En google-oversatt kommentar fra schaatsforum som sammenligner listen med deltagerne i Obihiro i vcup1:

*xxx (se neste postering)

Samlet sett en fyldig og interessant deltagerliste! Det mest oppsiktsvekkende er at NEDs førende lag av firmaløpere, det lite morosame fugleskremslet døpt Team Lotto Jumbo, har valgt å skulke vcup-stevnet til fordel for en liten treningsleir i Collalbo, for så å vende nesen hjem til neste vcup i Hrv. Den offisielle grunnen er at firmalaget vil bygge seg opp til NEDs enkelt-nm i romjula for å kvalifisere sine løpere til de internasjonale mesterskapene over nyttår. At Kramer ikke tør stille opp i vcupen på 10k etter fjorårets to forsmedelser i OL og VM, og etter å ha blitt utklasset av Roest i samløp på 5000 i NEDs vcup-uttak, var uansett helt som forventet. Men at selv forsesongens treskodde terrortrusel, 6.08+12.47-Roest, føler seg så usikker på om han klarer å kvalifisere seg til EM at han ikke våger delta i helgens vcup, er vanskelig å ta seriøst. Dette lukter firmapisk og/eller ukledelig arroganse.

Vi blir dermed snytt for tierduellen mellom Roest og SLP som vi så frem til med frydblandet skrekk. Kanskje like bra på dette tidspunkt i sesongen. Nå får vi isteden godbiten SLP vs. Rumyantsev der sistnevnte er revansjelysten etter at SLP nedkjempet ham heroisk kontrollert mot slutten av 5000-meteren i Tomakomai. – Og på glattere og hardere is, på den doble distansen, vil nok den langskjærede russer bli en hardere nøtt å knekke for vår mann…

For øvrig får vi en ytterst spennende forpostfektning på styrkeforholdet mellom de fremste på de klassiske andredags-distanser, altså 1500 og 10k. I fraværet av Roest og Kramer er det her fire mann som peker seg ut: SLP, Swings, Ichinohe og Bosker. Av runner-ups til medaljeaspirasjoner i Calgary-VM merker vi oss at MS Kim, meget gledelig, er påmeldt til KORs 10k-lag, mens fremadstigende Trofimov kun figurerer som reserve for RUSs sterke lag.

På 10k har NOR meldt inn SSN med SH som reserve. Dette skyldes formodentlig at vår lagledelse foreløpig ser for seg at SH (fortsatt) prioriteres fremfor SSN som tredjemann på lagtempoen, og avventer formkurven til ADJ før han tas ut på distanser lengre enn 1500.

3000-d har vist seg uvanlig interessant og dynamisk så langt i sesongen, hva angår topplasseringene internasjonalt. Nå ligger det an til ditto durabelige kvinnejevninger på selveste dronningdistansen, 5000-d. Dette blir en højdare!

Den første innendørs vcup i POL er allerede garantert å bli en suksess. Banen er ikke blant de raskeste lavlandsbaner innendørs, men bebudet ekstrem-lavtrykk til helgen vil kunne hjelpe litt på. Uansett en fin tids-stigning i programmet fra den flotte utendørs-vcupen i Tomakomai…

3

Fortsatt vokser intet tre inn i himmelen! Således litt av et mageplask for Howe i nattens 5000-kvalik etter at forventningene var skrudd i været. Hans skuffende 6.50 var hele 11 sek bak hans Cal-pers. Han gjorde intet forsøk på å følge Fish i paret, men sprakk likevel opp mot slutten. Fish på sin side kapret som forventet greit den ledige tredje CAN-billetten til enkelt-vm på 5000. Hans sluttid 3 sek bak Bloemen gav ingen indikasjon på hvem av de to som per i dag ligger best an til å kapre CANs enslige billett til 10k i enkelt-vm. Dette fordi Fish er relativt sterkere på 10k vs. 5000 enn hva Bloemen er. Forøvrig var tidene på 5000 generelt skuffende, så vi får håpe at forholdene av en eller annen grunn ikke var de beste. Den største skuffelsen var imidlertid at Cowe ikke evnet å bekrefte sitt potensial i klassisk firkamp, med fare for at atter en lovende junior parkeres blant overbefolkede 1500-spesialister i den nymotens traurige trenden fra MS Kim, La Rue og ADJ. Caramba!

3
710 Er det lov til å stille spørsmål til hvorfor en løper som ble nr. 14 på 5000m i nm og ikke stiller til start på 10000m kan ha blitt tatt ut til EM? Er det ikke slik at gode 5000m l...

Er det lov til å stille spørsmål til hvorfor en løper som ble nr. 14 på 5000m i nm og ikke stiller til start på 10000m kan ha blitt tatt ut til EM?

Det er selvfølgelig lov å stille spørsmål, men det hører med til historien at den aktuelle løperen falt på 5000 i NM.

3

Antall deltagere i «herrer allround» i EM er nå redusert til skarve 20 stk. Fra ISUs entry list virker det som bare 19 stiller siden SUI ikke har noen kvalifisert reserve for Wenger som av uransakelige grunner utestår. Sendeskjemaet til nrk virker ytterst betryggende med mega-unntaket som bekrefter regelen: Nrk sender IKKE drammen over alle drammer i et klassisk mesterskap, 10k i sin helhet!!! På én nrk-side oppgir de å sende 35 min, på en annen side 40 min. Hva i huleste er på gang her for å torpedere skøytesportens sjel? Den VERSTE hypotesen er at ISU i tilnærmet løyndom har besluttet å skalpere de fire 10k-par til kun tre, slik at det nå er kun 6 ærespriser å kjempe om i EM. Men jeg finner ikke noe ISU-dokument som bekrefter denne horrible hypotesen. Den NEST VERSTE hypotesen er at nrk egenrådig har besluttet å skalpere sendingen av de fire finaleparene fra 10k, slik at nrk i direktesending kun tilbyr de to siste parene. Dvs. at nrk-titterne avspises med MAX 12 min og MIN 7 min. av de første to finaleparene av 10k i EM herrer over klassiske distanser. Et relativt plausibelt scenario er at Semerikov, med gode sjanser til å vinne 10k (og han kan jo også ha vunnet 5000), kommer i første par på 10k, mens vår egen HB kommer i par 2. Fra nrk vil altså disse to ekstremt interessante 10k-parene, desto mer som man ikke vet helt med værgudenes luner utendørs, kun ytes 7-12 min av sendetid TOTALT! SNAKKER om amputasjon! Dette fremstår desto mer horribelt som det virker som nrk sender omtrent rubbel og bit FØR avslutningsdistansen, og i BEGGE kjønnsklasser. Det kan være at den skjulte sendeplanen er å sende noen avslutningsrunder av både Semerikovs 10k og Bøkkos 10k, og deretter gå over i regulær sending for de to siste parene, med en forhåpning om at EM avgjøres da. Men etter Sem’s overrumplende kanonseier på 5000 med banerekord i Hrv, og hans sterke romjulsperser på de to korte, hvordan kan nrk, i forkant, være idiotsikker på at 10k-løpet til Sem ikke holder til GULL i sammendraget, spesielt om utendørsforholdene er litt variable? Jeg har masse positivt å si om Even Wetten som kommentator derfra til dit, om enn nrk-sendingene har en signifikant oppside hvis nrk-duoen innimellom, dvs. i de mest signifikante skøytestevnene, ble assistert med en skøytehengiven kløpper i hoderegning så vel som basis-kompetent i skøytestatistikk; kløppere som vår nasjon er ekstremt begunstiget med og sikkert tilgjengelig for en meget billig penge, om noen som helst. Av besynderlige grunner finner nrk det ikke opportunt å betjene seg av sådan spisskompetanse for ytterligere å forbedre sine skøytesendinger. Uaktet at den utvortes skøyteekspertise jevnt over ser gjennom fingrene med nrk-duoens shortcomings (og vet å akte deres kommentator-prestasjoner som relativt sett gevaldige fremskritt fra forhistorien), var det rimelig Kafka å høre på at Sem’s vcup-seier på 5000 først ble kringkastet som en mulighet da det var kun noen få meter igjen av hans løp. Penibelt! Ok; Wetten er basisk sett min mann, både mht. sitt imponerende og overraskende enkelt-vm-gull på1k og enda mer som kommentator med en overflod av eksellent språkføring og presise tekniske obervasjoner. Dog ble han aldri noen løper for the real thing, den klassiske firkampen. Mon han kunne oppvise et minstemonn av relativ andakt her, istedenfor å simulere at the real thing IKKE er the real thing? Så, hva i huleste foregår nå, i nrk-hodene som bestemmer? De anser det altså MER viktig å vise noen tidlige 1000-løp i damesprint enn å vise de som kjemper om EUROPAMESTERSKAPET over klassisk firkamp og som kommer ut i de første to par av de eksklusive 4 par av 10k herrer «allround» som har evnet å kvalifisere seg til Europamesterskapets ÆRESPRIS?!? For oss formidabelt skøytepasjonerte spiller ikke dette all verdens rolle rent seerteknisk, siden vi har ISU live channel som back-up, og også har vendt oss til å stole på nrk’s nettsending for skøyter når sendingen ikke slipper til i ordinært nrk-tv. Dog merket jeg meg, tidligere i inneværende sesong, at nrk’s nettsending for skøyter for første gang IKKE var til å stole på; uten noe som helst forvarsel ble for meg signifikante skøytepar sensurert til fordel for et off-topic innslag om noen som skjøt med gevær i en snødekt granskog. Bokstavelig talt: HVA I GRANSKAUEN? Mitt poeng er primært SIGNALET som nrk’s amputasjon av 10k-finalen av EM sender til ordinære tv-tittere. Signalet er ikke bare at 10k ikke betyr noe som helst; siden det er finaledistansen som skalperes, betyr heller ikke EM noe som helst; og siden det ikke betyr noe som helst hvem som er europamester på skøyter, betyr selvfølgelig heller ikke skøyter noe som helst. SKAM over nrk! (Men full tilgivelse og berømmelse herfra HVIS dere skjerper dere til søndag!)

3
jonsalars Nokon som veit kvifor enkelte står over? Har nokon verkeleg undersøkt korleis utendørs vert likt av alle deltakarar? Men dette var langt betre enn flausen i ein japansk havneby med...

Nokon som veit kvifor enkelte står over? Har nokon verkeleg undersøkt korleis utendørs vert likt av alle deltakarar? Men dette var langt betre enn flausen i ein japansk havneby med ustabilt klima.

Det er en del utøvere som ikke liker å gå utendørs. Yuskov er en av dem. Derfor sto han over løpene i det du betegner som "flausen i ein japansk havneby".

Godt mulig at dette også er grunnen til at han ikke deltar i Collalbo, men samtidig faller han jo litt mellom to stoler når han ikke lenger satser allround og er for treg på 500 til å kvalifisere seg for det russiske sprintlaget. Men han hadde nok dukket opp i Collalbo om det hadde vært VM-enkeltdistanser.

Ifølge en russisk nyhetssak fra romjula står også Kuliznikov over fordi mesterskapet går utendørs. Han likte seg, som noen nok sikkert husker, heller ikke særlig godt i den japanske havnebyen.

Jeg ser ellers at Nuis & Co. er kritiske til at de beste russiske sprinterne står over EM for å forberede seg til det de anser som viktigere mesterskap. Akkurat det med å stå over mer eller mindre viktige stevner, burde vel imidlertid verken Nuis eller andre nederlendere snakke alt for høyt om.

Selv er jeg glad for at russerne denne gangen lot Lobas og Kuznetsov få prøve seg (Yesin også for den saks skyld, men han har vi jo sett ganske mange ganger etterhvert). Lobas er en løper, som jeg har hatt på blokka en stund, og det var artig å se han prestere noe i nærheten det jeg har trodd han er god for.

Og hva skal man si om Kuznetsov, mannen med samme etternavn som den russiske marinens noe rustne stolthet?

200-meteråpning på 16,5 med begge hendene på ryggen bortsett fra de første 50 metrene, for så å fortsette i den stilen så godt som hele løpet med unntak av de første 50 og de siste 50 metrene? Maken har i alle fall ikke jeg sett siden Masayuki Kawahara herjet i VM 1975...

For øvrig kan man mene hva man vil om utendørs skøyteløp og den sportslige rettferdigheten. Men det er betraktelig mer uforutsigbart enn det som foregår innendørs. Jeg mener, når så vi sist at en løper ble diskvalifisert og en annen løper falt i ett og samme par?

3

NRK kutter kommenteringen på stream ett par og en ispause før de skal på NRK2, så overgangen skal bli smooth

Snakk om glade amatører

3

Lignende innlegg

Laster...