En bølge.
En bølge er ikke en partikkel og omvendt. Partikkelen har noen egenskaper til bølgen og bølgen noen egenskaper til partikkelen, men ikke alle. Derfor er den elektromagnetiske bølgen ikke underlagt betingelsen til den kjente formelen for den spesielle relativitetsteori. Bølgen er ikke påvirket av fortid. Det som hender framover er bare avhengig av betingelsene i ett punkt som kan sies å gi opphav til en ny bølge hele tiden. Heller er der avhengighet av foregående lengde for å beregne etterfølgende forløp. Bølgen kan likevel ofte utregnes som den var en partikkel, men ikke alltid. Lengdesammentrekning og tids forlengelse gjelder ikke for en bølge. Bølgen har i midlertid energi og masse. Så bølgen forblir å ha samme form sett fra en observatør i absolutt ro. Observatøren forandrer seg og hans målinger ved stor fart. Jeg regner dette lettest ut ved å gå veien om absolutt fart, selv om jeg vet at dette begrepet forsvinner etter utregningen. Da får du i tillegg tatt hensyn til tiden lyste tar fra et punkt på bølgen og til deg som observatør. Så omregnes dette til den tidsmåling og lengdemåling du har mulighet å bruke som observatør i fart.

1

Jeg har skrevet en mengde innlegg om dette for om lag 5 år siden. Jeg utgir også en bok snart. Formelen i den spesielle relativitets teori. beskriver ta en klokke i fart har en annen fart en en i ro. Også vil en lengde måler vise en annen lengde. Dette er en observasjon. Etter en mengde forsøk på å finne en utregning som skulle avsløre absolutt fart så har jeg nå konkludert med at det er overveiende sannsynlig at alltid der denne formel inngår så forsvinner absolutt fart inn i en blindsone. En kan da ikke beregne den. Dette er da et matematisk fenomen. Jeg velger å tro at absolutt fart finnes likevel slev om den ikke kan beregnes der den kjente formel inngår. Dersom en kunne finne absolutt fart ville en kunne ha bevist at lyset har for skjellig fart. En fart fram og en annen tilbake. Jeg vet ikke om denne kjente formelen vil gjelde for bevegelsen til alle typer partikler i partikkelfysikken. Så her kan tenkes en av flere innganger til å gå rundt dette matematiske fenomen. Så langt blir det derfor et valg hva en velger å tro på. Hva som fins i denne matematiske blindsonen får en ikke bevist. Jeg vil i boken blant annet prøve å vise intuitivt dette. Dog ikke med et god absolutt matematisk formulering. Det er i midlertid overveiende sannsynlig. Så lenge naturen følger denne kjente formelen og denne alene så oppstår dette matematiske fenomen. Jeg forutsetter at den generelle relativitetsteori ikke er i strid med den spesielle, derfor det samme fenomen også der. Jeg har oppleve hvor kontroversielt dette emne er og møtt motstand i vitenskapelige kretser bare fordi jeg har stilt spørsmålet og forsøkt å finne svaret. Hva som skjer med en gjenstand akkurat ved lysets hastighet blir en gjetning fra min side jeg gjetter gjenstanden går over til plasma. Når gjenstanden har absolutt fart like stor som lystes fart måles denne fart til å være lystes fart fra alle referansesystemer. Det vi normalt skulle forvente å være relative målte hastigheter avhengig av referansesystem blir da den absolutte fart for alle, akkurat ved denne ene fart som er lysets fart. Alle kurvene møtes der i ett punkt. Hilsen Werner Olsen 9771 Skjånes

1
Grammofon [sitat…] Hvor på sida du refererer til står avstanden til stjerna?

sitat: "Parallaxes (mas): 3.2617 [0.0714] A 2018yCat.1345....0G"

Vel det er dog en miss/plunus på 0.0714 mas. Så veldig nøyaktig er det sikkert ikke. Formelen er enkel du deler 1000/Parallax for å finne avstand i Parsec. Denne ganger du med ca 3.2616 for å finne avstand i lysår.

Parallax er den avstanden stjernen flytter på seg i forhold til ekstremt fjerne objekter målt i bue-sekunder når jorden sirkulerer rundt solen. Parallax måles i mas (milli-arc-seconds).

Parsec er avstanden til en stjerne hvis den flytter seg 1000 mas. Litt avhengig av definisjon på lengden på et år, om den er 365, 365.25, 365.2422 eller 365.2421875 dager (J2000.0) så kan man regne ut til lysår. Jeg tror jeg brukte 365.2422

Det tar litt tid før man får et treff med å bruke denne slå opp medtoden, så her har jeg funnet på noe annet.

1

Fordi en som tidligere kan måle i et annet referansesystem kan dette system være elektroner i en akselerator. Farten etter akselerasjon kan måles på to måter. Første, at en måler tiden mellom to steder og finner frat som lengde delt på tid. En må da trekke fra signaltiden fra mål tilbake til start. Denne metode får en ukjent om en regner med absolutt fart. Den andre metode er å måle avbøyningen elektronbanen får i et gitt magnetfelt. Den er gitt ev en gyroradius etter en kjent formel som funksjon av relativ fart. Disse to metoder er fundamentalt forskjellige. Den siste metode gjør at den ukjente vi hadde i første metode kan beregnes. Ved denne siste metode oppstår to forskjellige ligninger med to ukjente og en kan oppdage absolutt fart. Selv om elektron-hastigheten her er stor i forhold til lyset så blir differansen mellom disse to metoder å ligge i sjuende eller åttende siffer. Det trengs særdeles nøyaktig måling av magnetfelt. Jeg har nå testet utregningen for ett av dobbeltklokkemetodene og funnet at den ikke fører fram med lengde og tid metoden bare med magnet metoden. Jeg må også teste ut flere dobbelt-klokke metoder med matematikk.

1
utenforallfarvei Lys og tid ; Lysaar er jo en kjent benevnelse -jeg har ikke sjekket hvor mange meter lysets gaar paa ett aar, men... i en spansk avis fant jeg en morsom sak - det var tegning av en...

Jeg kan finne en stjerne paa 1000 lysaars avstand

Det må være denne. Det tok litt tid før jeg fant den, jeg lette blant hundretusen stjerner, kom ut av telling før teleskopet sto i retning av stjernebildet Løven. En gul kjempe som dessverre er bare synlig med kikkert.

1

Lys og tid ; Lysaar er jo en kjent benevnelse -jeg har ikke sjekket hvor mange meter lysets gaar paa ett aar, men...

i en spansk avis fant jeg en morsom sak - det var tegning av en kar som jobbet i et enormt observatorium med svaere kikere etc. Han lette etter sine noekler og hadde vansker med aa finne dem og sa til sin kollega:

" Puedo encontrar una estrella en mil anos de luz distancia - pero nunca puedo encontrar mis llaves. "

" Jeg kan finne en stjerne paa 1000 lysaars avstand, men jeg kan aldri finne mine noekler . "

naa er klokka 13.33 her midt i Kina.

1

Kan dette gi svar?

To klokker i to referansesystemer.

En rakett står på jorden og inneholder to klokker en foran og en er bak. De to klokkene i raketten blir synkronisert i jordens referansesystem mens raketten er i ro. Så starter den og går rett fram i høy hastighet v. Nå vil klokkene i raketten fortsatt være synkronisert i forhold til hverandre, i referansesystemet på bakken. Jo klokkene går saktere, men differansen i tid som de viser endrer seg ikke. Skal de stemme med referansesystemet i raketten må de synkroniseres på nytt mens de er i fart. Det gjør vi ikke. Vi sender, i fart, lyssignaler mellom klokkene inne i raketten. Da finner vi at det ser ut til at lyset bruker lengre tid en vei, enn den andre veien, fordi vi bruker klokkene inne i raketten som referanser. Korrigert med de ørliten sammentrekning av rakettens lengde blir denne fartsforskjell som vi måler = absolutt hastighet ved jordens referansesystem + rakettens hastighet når begge hastighetene er summert vektorielt. Vektoren innfører en referanse. Som en bemerkning er tiden fram og tilbake den samme i begge referansesystemer når de måles i sine respektive referansesystemer. Når vi finner rakettens hastighet så kan denne hastighet i et tilfelle ha negativt fortegn. Det oppstår dersom referansesystemet til jorden har hastighet i motsatt retning enn raketten i forhold til en absolutt referanse for hastighet. Det forutsetter at en absolutt referanse for hastighet finnes. Vi snakker her om tre referansesystemer, en er bakken der raketten står, to er for raketten i fart og tre, er det referansesystemet som kan forklare målingene i de to andre med at nummer tre har ingen absolutt hastighet. Jeg her skrevet om dette på flere steder. Går du raskere en lyshastigheten stopper klokkene opp fordi di vil i teorien slutte å virke. Lengdesammentrekningen ved større hastighet enn lyset vil trolig medføre at stoff, atomer med elektriske ladninger, vil gå i oppløsning.

1
return_of_drakkar [sitat…] Jo, hvis du er enig i det at klokkene viser ulikt ved havet og på fjell-toppen - ja, så er det to forskjellige steder i universet. Gravitasjonen. Så enkelt er det. At grav...

Det du ser ut til å hevde her, er at to "like" klokker vil gå ulikt, fordi de befinner seg i ulik posisjon? (Man kan altså ignorere "presiseringer" som "fjelltopp og ved havet..?"). - Altså er det da ikke noe større poeng å vise til "ekstreme" forskjeller i posisjon (og relative hastighetsforskjeller..), da klokkene like gjerne kunne vært posisjonert tett inntil hverandre. Dvs., at "det eneste" man oppnår ved å vise til "ekstreme" ulikheter i posisjon, og relativ hastighetsforskjell (og ulikhet i masse -med mer..), er at forskjellen (høyst sannsynlig) blir større/tydeligere.

Ok -så langt, eller har du noen innsigelser(?).

Ellers bør man nok først definere "tid", før man hevder at gravitasjon(?), og/eller masse/densitets..-økning påvirker "hvor fort tiden løper av seg" (merkelig setning -dog). Om man som en del av definisjonen viser til at tid er et lokalt "fenomen" da knyttet til objektet (massen, energien, utstrekningen, funksjonaliteten.. til objektet) som blir målt, ditto objektets (klokken -whatever) evne til å vekselvirke med omgivelsene (inkl. egen masse..), så er det jo "intet problem" (alt etter presisjon) å anse -samt verifisere, at "tiden" er ulik hos to/flere objekt i ulike posisjoner.

Setter man dette på spissen, så vil man kunne hevde at tiden "løper av seg i ulik fart(?)", hos f.eks. to like atomer bundet i et enkelt molekyl, eller enda "bedre" -at to hadroner i samme atom har ulik tid, eller enda bedre.. at to kvarker innad samme hadron har ulik tid osv.osv...

Felles for alle strukturene/størrelsene, er jo at de har ulik posisjon i universet. Om "tidsforskjellen" er målbar og mulig å presisere -får så være sin sak. På kvantenivå derimot, så vil man derimot kunne diskutere en annen effekt, som da omhandler momentane vekselvirkninger uavhengig av (super)posisjon.

Men tilbake til det "trivielle", så er det så sett ikke noe større poeng å henvise til to atom-ur som viser ulik tid i "helt ulik" posisjon, der f.eks. det ene uret går i bane rundt jorden (whatever), og det andre er geostasjonært på jorden, da klokkene hver for seg i sin struktur og volum/utstrekning, i seg selv utgjør et utall med ulike posisjoner i universet, og urene kan så sett befinne seg kloss inntil hverandre.

Så hva ved "tid" ender man opp med å måle -egentlig, vel det kan gjerne kalles varians/forskjeller hos objekt i ulike posisjoner (hvilket etter min mening forteller mer enn bare ordet "tid"). For all del, "tid" kan (alt etter hvem som definerer "tid") i så måte også være et annet ord for 'virkninger i rom (evt. ulike virkninger hos et/flere objekt..)', og siden virkninger i rom (ved et objekt) varierer pga. kontinuerlige endringer i posisjon hos objektet, så vil også 'tid' pr. def. være en dynamisk størrelse -hos ett hvert objekt i enhver posisjon, i ett hvert moment. Så når det da kommer til en vitenskapelig definisjon av tid, så handler det med kortest mulige setning - om "virkninger i rom" (kan sikkert omformuleres etter ønske..).

Hvilket også koker ned til - "rom uten (veksel)virkninger, er også rom uten tid" (på folkemunne gjerne kalt "singularitet"). Som for øvrig, er en ytterst hypotetisk størrelse.., i hvert fall mtp. å kunne verifiseres :)

Om det å sette dette så langt ut på spissen, er nyttig.. kan sikkert diskuteres, men å motbevise eller bare argumentere i mot dette, som et fakta er en annen sak.

Men å f.eks. benytte seg av populærvitenskapelige (science fiction) påstander, fremstilt med "faktiske" konsekvenser og forklart med overforenklede hypoteser, er i hvert fall ikke noe jeg anser som særlig nyttig... Herunder havner f.eks. påstander(?) som sier at man hypotetisk sett skal kunne begrense sin biologiske aldring (biologiske/kjemiske.. nedbrytningshastighet?) i forhold til annet(gamle/nye omgivelser, andre biologiske strukturer..?), bare(!?) ved å ferdes i en høy relativ hastighet. Men klart, noen tviholder på sitt, uansett hvor vage presiseringene av tenkte hendelser og konsekvenser måtte være.

Så dagens tips fra meg er, vær mer presis, og ja, jeg kunne godt vært langt-langt... mer presis selv også. Men vage presiseringer, og dernest (ideelt sett) forsøk på (evt. ønske om) å presisere ytterligere, er jo gjerne årsaken diskusjoner også.

1
Zpiff [sitat…] Her er jeg enig med deg (det siterte). Men det var ikke det du hevdet lenger opp. Siterer deg: "Tiden går jo ikke like fort alle steder i universet" - Dette kan ikke veri...

Her er jeg enig med deg (det siterte). Men det var ikke det du hevdet lenger opp.

Siterer deg: "Tiden går jo ikke like fort alle steder i universet" - Dette kan ikke verifiseres, men -ja man kan gjerne fremme hypoteser om at så er tilfellet, og "en sannsynlighet"(?) for at det er korrekt -er det også. Men det er ikke fakta for det...

Jo, hvis du er enig i det at klokkene viser ulikt ved havet og på fjell-toppen - ja, så er det to forskjellige steder i universet. Gravitasjonen.

Så enkelt er det.

At gravitasjonen påvirker hvor fort tiden løper av seg er allment anerkjent. Dette er vist med eksperimenter med atom-ur. Det er en vanlig missforståelse at gravitasjonen påvirker urene til å ha ulik hastighet. Slik som hos disse: https://www.nist.gov/

tips: prøve å lete litt selv... :).

1
return_of_drakkar [sitat…] Enkelt og greit. Plasser en klokke på en høy fjell-topp. Plasser en klokke nede ved havet. De vil telle tiden ulikt. Saktest nede ved havet. Hvorfor? Jordens tyngdekraft....

Relativitetsteorien eier at det er tiden - ikke klokkene som "endrer seg".

Kan du vise meg hvor dette er beskrevet (evt. hvordan du tolker det slik)? Meg bekjent så finnes det ikke noen egen "invarians-teori" som er relatert klokker(?) som sådan -heller. Men da kan kanskje "klokker som ikke endrer seg" - omskrives til "masse/struktur... som ikke endrer seg"(?). Hvor(hvordan) gjelder dette i tilfelle -i kosmiske singulariteter, på sub-kvante-nivå.. -eller andre "verifiserbare" forslag?

Teorier (hypoteser) angående invarians -finnes, og Albert Einstein selv bl.a.: "Albert Einstein was unhappy about the name "theory of relativity". He preferred "theory of invariance." Nuvel, så slo jo ikke Einstein så veldig godt an innad kvantefysikken heller da...

1
return_of_drakkar [sitat…] Enkelt og greit. Plasser en klokke på en høy fjell-topp. Plasser en klokke nede ved havet. De vil telle tiden ulikt. Saktest nede ved havet. Hvorfor? Jordens tyngdekraft....

Plasser en klokke på en høy fjell-topp. Plasser en klokke nede ved havet. De vil telle tiden ulikt.

Her er jeg enig med deg (det siterte). Men det var ikke det du hevdet lenger opp.

Siterer deg: "Tiden går jo ikke like fort alle steder i universet" - Dette kan ikke verifiseres, men -ja man kan gjerne fremme hypoteser om at så er tilfellet, og "en sannsynlighet"(?) for at det er korrekt -er det også. Men det er ikke fakta for det...

Men om det du egentlig mener (ref. sitatet over), er at "like" klokker.. som er utsatt for ulike virkninger/krefter.., da vil fungere ulikt -ditto vise ulik tid (eg. klokkene vil virke ulikt). -Så er jeg altså (som sagt innledningsvis) enig.

Selvsagt kan man også anse at - siden det er en type, mengde, grad av.. virkninger i en posisjon, og en annen type, mengde.. virkninger i en annen posisjon, så vil også tiden være ulik i de to posisjonene -uansett hvordan en måtte tolke konsekvensene (tidsvisning, nedbrytningshastighet, masseøkning..) av virkningene i de ulike posisjonene.

- MEN det man kan forholde seg til mht. ovennevnte klokker, er 'kun' at klokkene.. virker (ditto viser) ulikt, og det er ikke mer mystisk, magisk.. enn som så -dessverre.

1

Wikipedia:

"Hvis man i stedet for et tog tenker seg en rakett som beveger seg med en hastighet v = (3/5)c fra Jorden ut til en stjerne i Δt = 5 år og tilbake til igjen, så vil alt ha blitt 10 år eldre her på jorden. Men en klokke ombord i raketten vil ved hjemkomsten bare vise at 8 år var forløpt."

Det betyr at klokka som har vært ute på tur må ha gått saktere.

1
Zpiff I tilfelle, hvordan er dette observert og målt? Mrk., du snakker da om "tiden" her, altså som en faktor uavhengig av objektet/massen (og dennes funksjoner) som noe som observeres o...

I tilfelle, hvordan er dette observert og målt?

Enkelt og greit.

Plasser en klokke på en høy fjell-topp. Plasser en klokke nede ved havet. De vil telle tiden ulikt. Saktest nede ved havet. Hvorfor? Jordens tyngdekraft. Dette er velkjent.

Artig eksperiment i 2010. Høydeforskjell på 33 centimeter. På en normal levetid ville det ikke gi mye forskjell, men det var målbart. Kjent eksperiment.

«The stretching out of time predicted by Einstein's theories of relativity is known to occur on cosmic scales, such as near a black hole or with a speeding galaxy. But now researchers have measured the effects of relativity on a smaller scale. «

https://www.livescience.com/8672-higher-faster-age.html

Det er derfor man også må justere GPS-klokkene. Relativitetsteorien eier at det er tiden - ikke klokkene som "endrer seg". Klokken viser bare tiden de.

1
ostgote Her demonstreres det hvordan høy hastighet påvirker tiden for den reisende og en observatør på jorda. https://www.youtube.com/watch?v=eMlLo5n1kIA

Her demonstreres det hvordan høy hastighet påvirker tiden

Dette er en meget dårlig formulering -etter min mening. Man KAN demonstrere hvordan "like" objekter, funksjoner.., kan oppføre seg (bli påvirket) i ulike miljøer og i ulike tilstander. Dét er strengt tatt hva man kan påvise med visse sammenligningsgrunnlag og presisjon (da med ref. til tema).

Så om man skulle reformulert, så er det irrelevant om "høy hastighet påvirker tiden". Det som er av relevans (og som faktisk kan måles), er om høy hastighet.., påvirker objekter, organismer -relativt til andre objekter, organismer... - Å gi disse disse referansene samlebegrepet "tiden" blir ikke særlig spesifikt (og ser så sett bare populærvitenskapelig(overfladisk) ut).

1
return_of_drakkar [sitat…] ...så er det faktisk noe ingen vitenskapsmann eller -kvinne stiller spørsmål ved... Dette er observert og målt.

I tilfelle, hvordan er dette observert og målt? Mrk., du snakker da om "tiden" her, altså som en faktor uavhengig av objektet/massen (og dennes funksjoner) som noe som observeres og måles -eller?

Så er du virkelig helt sikker på at du har forstått dette korrekt? (Dette mht. påstanden! din i første setningen). Eller er det kanskje bare slik at du aller helst bare vil "manifestere" dette i religiøse (les skråsikre, og vage..) vendinger?

1
return_of_drakkar Tiden går jo ikke like fort alle steder i universet. Om vi kunne legge legge ut for eksempel 5 klokker som skulle telle ned fra 1 time til 0 - 1 klokke her og 4 andre på vidt forsk...

Tiden går jo ikke like fort alle steder i universet.

Mer presist, både "like" og ulike strukturer blir utsatt for ulike virkninger i ulike (og "like") posisjoner, og strukturene (og strukturenes funksjoner..) endrer seg således ulikt. Bytt gjerne ut "struktur" med "volum/rom/masse/energi.." -om det høres bedre ut.

Og selvsagt, jo større virkningsforskjeller det er som utøves overfor de enkelte strukturer, (intervall..)funksjoner.., jo mer blir strukturen og dens funksjonalitet (f.eks. som klokker/ur..) påvirket, da enten man snakker om direkte observerbare dynamiske, mekaniske, kinetiske.. forskjeller, eller ei.

Hva angår det siterte: "Tiden går jo ikke like fort alle steder i universet" -makes no sense... :)

Blir i samme gate som å hevde at "tiden går", eg. fullstendig ubrukelig i forklaringsmodeller, selv om tja -.- alle "skjønner" hva som hevdes. - Men her i forumet "vitenskap", er det nokså malplassert, selv om jeg nok tar det "litt" bokstavelig.., som den kverulanten jeg er :)

Egentlig kunne man med større rett hevdet at tiden alltid er dynamisk/varierende, siden den kun kan måles i ulike posisjoner. Strengt tatt osv.. :)

Det du skriver ellers, har du dog ingen bevis for. Det vi ville sett (dvs. kunne detektert, målt..), er helt avhengig av den presisjon vi har ihht. en måling..

Et cesium-ur med en gitt struktur/masse -plassert i en posisjon i galaksen Melkeveien, 'ville kunne' vist tilsvarende(!) klokketid (og nedbrytningshastighet) som tilsvarende cesium-ur i en annen galakse. - Alt etter hvilke krefter/virkninger de respektive ur og urenes funksjonalitet blir utsatt for.

1

Tiden går jo ikke like fort alle steder i universet. Om vi kunne legge legge ut for eksempel 5 klokker som skulle telle ned fra 1 time til 0 - 1 klokke her og 4 andre på vidt forskjellige steder i universet, ville vi sett at de gikk med forskjellig fart - alt etter hvor de var.

Om noen går med farten 0 tror jeg vel ikke...

1
Laster...