Kan dette gi svar?

To klokker i to referansesystemer.

En rakett står på jorden og inneholder to klokker en foran og en er bak. De to klokkene i raketten blir synkronisert i jordens referansesystem mens raketten er i ro. Så starter den og går rett fram i høy hastighet v. Nå vil klokkene i raketten fortsatt være synkronisert i forhold til hverandre, i referansesystemet på bakken. Jo klokkene går saktere, men differansen i tid som de viser endrer seg ikke. Skal de stemme med referansesystemet i raketten må de synkroniseres på nytt mens de er i fart. Det gjør vi ikke. Vi sender, i fart, lyssignaler mellom klokkene inne i raketten. Da finner vi at det ser ut til at lyset bruker lengre tid en vei, enn den andre veien, fordi vi bruker klokkene inne i raketten som referanser. Korrigert med de ørliten sammentrekning av rakettens lengde blir denne fartsforskjell som vi måler = absolutt hastighet ved jordens referansesystem + rakettens hastighet når begge hastighetene er summert vektorielt. Vektoren innfører en referanse. Som en bemerkning er tiden fram og tilbake den samme i begge referansesystemer når de måles i sine respektive referansesystemer. Når vi finner rakettens hastighet så kan denne hastighet i et tilfelle ha negativt fortegn. Det oppstår dersom referansesystemet til jorden har hastighet i motsatt retning enn raketten i forhold til en absolutt referanse for hastighet. Det forutsetter at en absolutt referanse for hastighet finnes. Vi snakker her om tre referansesystemer, en er bakken der raketten står, to er for raketten i fart og tre, er det referansesystemet som kan forklare målingene i de to andre med at nummer tre har ingen absolutt hastighet. Jeg her skrevet om dette på flere steder. Går du raskere en lyshastigheten stopper klokkene opp fordi di vil i teorien slutte å virke. Lengdesammentrekningen ved større hastighet enn lyset vil trolig medføre at stoff, atomer med elektriske ladninger, vil gå i oppløsning.

1

Lys og tid ; Lysaar er jo en kjent benevnelse -jeg har ikke sjekket hvor mange meter lysets gaar paa ett aar, men...

i en spansk avis fant jeg en morsom sak - det var tegning av en kar som jobbet i et enormt observatorium med svaere kikere etc. Han lette etter sine noekler og hadde vansker med aa finne dem og sa til sin kollega:

" Puedo encontrar una estrella en mil anos de luz distancia - pero nunca puedo encontrar mis llaves. "

" Jeg kan finne en stjerne paa 1000 lysaars avstand, men jeg kan aldri finne mine noekler . "

naa er klokka 13.33 her midt i Kina.

1
utenforallfarvei Lys og tid ; Lysaar er jo en kjent benevnelse -jeg har ikke sjekket hvor mange meter lysets gaar paa ett aar, men... i en spansk avis fant jeg en morsom sak - det var tegning av en...

Jeg kan finne en stjerne paa 1000 lysaars avstand

Det må være denne. Det tok litt tid før jeg fant den, jeg lette blant hundretusen stjerner, kom ut av telling før teleskopet sto i retning av stjernebildet Løven. En gul kjempe som dessverre er bare synlig med kikkert.

1

Fordi en som tidligere kan måle i et annet referansesystem kan dette system være elektroner i en akselerator. Farten etter akselerasjon kan måles på to måter. Første, at en måler tiden mellom to steder og finner frat som lengde delt på tid. En må da trekke fra signaltiden fra mål tilbake til start. Denne metode får en ukjent om en regner med absolutt fart. Den andre metode er å måle avbøyningen elektronbanen får i et gitt magnetfelt. Den er gitt ev en gyroradius etter en kjent formel som funksjon av relativ fart. Disse to metoder er fundamentalt forskjellige. Den siste metode gjør at den ukjente vi hadde i første metode kan beregnes. Ved denne siste metode oppstår to forskjellige ligninger med to ukjente og en kan oppdage absolutt fart. Selv om elektron-hastigheten her er stor i forhold til lyset så blir differansen mellom disse to metoder å ligge i sjuende eller åttende siffer. Det trengs særdeles nøyaktig måling av magnetfelt. Jeg har nå testet utregningen for ett av dobbeltklokkemetodene og funnet at den ikke fører fram med lengde og tid metoden bare med magnet metoden. Jeg må også teste ut flere dobbelt-klokke metoder med matematikk.

1
Grammofon [sitat…] Hvor på sida du refererer til står avstanden til stjerna?

sitat: "Parallaxes (mas): 3.2617 [0.0714] A 2018yCat.1345....0G"

Vel det er dog en miss/plunus på 0.0714 mas. Så veldig nøyaktig er det sikkert ikke. Formelen er enkel du deler 1000/Parallax for å finne avstand i Parsec. Denne ganger du med ca 3.2616 for å finne avstand i lysår.

Parallax er den avstanden stjernen flytter på seg i forhold til ekstremt fjerne objekter målt i bue-sekunder når jorden sirkulerer rundt solen. Parallax måles i mas (milli-arc-seconds).

Parsec er avstanden til en stjerne hvis den flytter seg 1000 mas. Litt avhengig av definisjon på lengden på et år, om den er 365, 365.25, 365.2422 eller 365.2421875 dager (J2000.0) så kan man regne ut til lysår. Jeg tror jeg brukte 365.2422

Det tar litt tid før man får et treff med å bruke denne slå opp medtoden, så her har jeg funnet på noe annet.

1

Jeg har skrevet en mengde innlegg om dette for om lag 5 år siden. Jeg utgir også en bok snart. Formelen i den spesielle relativitets teori. beskriver ta en klokke i fart har en annen fart en en i ro. Også vil en lengde måler vise en annen lengde. Dette er en observasjon. Etter en mengde forsøk på å finne en utregning som skulle avsløre absolutt fart så har jeg nå konkludert med at det er overveiende sannsynlig at alltid der denne formel inngår så forsvinner absolutt fart inn i en blindsone. En kan da ikke beregne den. Dette er da et matematisk fenomen. Jeg velger å tro at absolutt fart finnes likevel slev om den ikke kan beregnes der den kjente formel inngår. Dersom en kunne finne absolutt fart ville en kunne ha bevist at lyset har for skjellig fart. En fart fram og en annen tilbake. Jeg vet ikke om denne kjente formelen vil gjelde for bevegelsen til alle typer partikler i partikkelfysikken. Så her kan tenkes en av flere innganger til å gå rundt dette matematiske fenomen. Så langt blir det derfor et valg hva en velger å tro på. Hva som fins i denne matematiske blindsonen får en ikke bevist. Jeg vil i boken blant annet prøve å vise intuitivt dette. Dog ikke med et god absolutt matematisk formulering. Det er i midlertid overveiende sannsynlig. Så lenge naturen følger denne kjente formelen og denne alene så oppstår dette matematiske fenomen. Jeg forutsetter at den generelle relativitetsteori ikke er i strid med den spesielle, derfor det samme fenomen også der. Jeg har oppleve hvor kontroversielt dette emne er og møtt motstand i vitenskapelige kretser bare fordi jeg har stilt spørsmålet og forsøkt å finne svaret. Hva som skjer med en gjenstand akkurat ved lysets hastighet blir en gjetning fra min side jeg gjetter gjenstanden går over til plasma. Når gjenstanden har absolutt fart like stor som lystes fart måles denne fart til å være lystes fart fra alle referansesystemer. Det vi normalt skulle forvente å være relative målte hastigheter avhengig av referansesystem blir da den absolutte fart for alle, akkurat ved denne ene fart som er lysets fart. Alle kurvene møtes der i ett punkt. Hilsen Werner Olsen 9771 Skjånes

1

En bølge.
En bølge er ikke en partikkel og omvendt. Partikkelen har noen egenskaper til bølgen og bølgen noen egenskaper til partikkelen, men ikke alle. Derfor er den elektromagnetiske bølgen ikke underlagt betingelsen til den kjente formelen for den spesielle relativitetsteori. Bølgen er ikke påvirket av fortid. Det som hender framover er bare avhengig av betingelsene i ett punkt som kan sies å gi opphav til en ny bølge hele tiden. Heller er der avhengighet av foregående lengde for å beregne etterfølgende forløp. Bølgen kan likevel ofte utregnes som den var en partikkel, men ikke alltid. Lengdesammentrekning og tids forlengelse gjelder ikke for en bølge. Bølgen har i midlertid energi og masse. Så bølgen forblir å ha samme form sett fra en observatør i absolutt ro. Observatøren forandrer seg og hans målinger ved stor fart. Jeg regner dette lettest ut ved å gå veien om absolutt fart, selv om jeg vet at dette begrepet forsvinner etter utregningen. Da får du i tillegg tatt hensyn til tiden lyste tar fra et punkt på bølgen og til deg som observatør. Så omregnes dette til den tidsmåling og lengdemåling du har mulighet å bruke som observatør i fart.

1
Laster...