Vitenskap
Før Big Bang
Det sies at det ikke fantes noe tid før big bang. Et av tidens kjennetegn er nettopp forandringer fra det som var til det som er. Hvorvidt tid da kan sies å eksistere dersom ingenting forandrer seg, blir kanskje et filosofisk spørsmål. Men det ser likevel ut til at forandringer er mulig selv om tid i konvensjonell tbetydning ikke eksisterer. Svarte hull er en singularitet i rommet, og tiden går saktere og saktere desto nærmere man kommer objektet. I alle fall relativt, siden tiden synes å bevege seg i samme tempo for det som måtte bli fanget av gravitasjonskreftene. Til slutt går tiden så sakte at den faktisk stopper opp. Samtidig blir svarte hull større desto mer masse som tilføres. Selve singulariteten i sentrum blir i likhet med elementærpartikler sagt å ha null utstrekning i rommet, men hendelseshorisonten vokser. Tiden står stille, likevel vokser horisonten, altså må det inntreffe en eller annen form for forandring. En av fysikkens lover tilsier at informasjon ikke kan ødelegges, og siden alle objekter som når horisonten sett med våre øyne er frosset i tiden, sier er teori at alt som noengang har blitt fanget av hullet aldri passerer horisonten, men blir smurt utover og lagret som et tynt lag av informasjon. Altså er det en en hinne av informasjon som stadig vokser i omfang samtidig med at massen øker i omfang. Siden tiden som sagt er relativ, betyr det at jo nærmere man kommer det sorte hullet, desto raskere beveger tiden utenfor seg. Når tiden til slutt stanser opp, innebærer det at tiden utenfor beveger seg uendelig raskt. Om tiden beveger seg uendelig raskt, betyr det at alt som noengang kommer til å skje med det sorte hullet, skjer på en gang i løpet av et eneste øyeblikk. Fra hullets side, oppnår det full størrelse i samme øyeblikk som det "fødes". Men ifølge Hawking, så lekker det også strårling fra svarte hull, og uendelig sakte men sikkert vil det til slutt ha forsvunnet så mye masse at det opphører å eksistere. Igjen noe som fra hullets side må skje øyeblikkelig. De bli født, oppnår full størrelse og går til grunne i et og samme øyeblikk. Sett fra dets eget ståsted. Sett utenfra, så vokser de og krymper deretter i omfant når de ikke lenger får tilført mer materie. Vi ser det samme med fotoner. Siden lys naturlig nok beveger seg med lysets hastighet, må tiden stå stille for fotonene. Men de kan likevel absorberes av hva de nå måtte støte på, eller utslettes om de utjevnes av en motstående bølge. For oss beveger lyset seg med en bestemt hastighet. For det enkelte foton vil det kanskje arte seg som at de blir skapt i samme øyeblikk som det blir ødelagt, siden fotonet selv står på stedet hvil tidsmessig sett når det reiser gjennom rommet. For partikler som er frosset i tiden, eksister det kanskje ikke avstander, kun forandringer i deres tilstand. Som kjent er det umulig for materie å reise med lysets hastighet. Men om det likevel skulle være mulig, ville det kreve en uendelig menge energi, som igjen ville gitt objektet en uendelig masse. Og jo raskere et objekt beveger seg, desto kortere fremstår det for observatører. Et langt tog ville sett kortere og kortere ut jo raskere det beveget seg om det kunne holde hastigheter nær opp til lysets. Ved lysets hastighet ville objektet blitt så kort at de ikke lenger hadde utstrekning i rommet, og hadde fremstått som en singularitet. Og ikke minst hadde tiden opphørt. Objektet hadde blitt et punkt uten romlig utstrekning, med uendelig masse og uten tid. Et svart hull med andre ord. Et svart hull er dermed det nærmeste materie kan komme det som skjer om et objekt reiser med lysets hastighet. Hadde det likevel vært mulig, hva ville et romskip opplevd? I det øyeblikket det ble raskt nok til at tiden opphørte, ville hva som enn ventet dem i fremtiden (objektivt sett), inntreffe øyeblikkelig. Tiden ville beveget seg uendelig hurtig rundt dem, og den endringer som ville utslettet romskipet (som en kollisjon med en planet) eller vært i stand til å få det til å bevege seg saktere enn lyset igjen, hadde subjektivt inntrådd øyeblikkelig. Forandringer kan altså inntreffe selv uten tid, men for de tidløse objektene skjer det øyeblikkelig, i form av et kvantesprang eller hvilket begrep man nå velger å bruke. Men for utenforstående som befinner seg i en annen tidsvirkelighet skjer det over et bestemt tidsrom. Bare en ide.
