Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Betegnelser i det periodiske system

Noen her som har fått med seg årsaken til at man ikke kun anvender seg av de latinske begrepene i det periodiske system? For å f.eks. kunne lære seg at Fe står for Ferrum, så er det vel litt bakstreversk å kalle "Ferrum" for "Jern, Iron..", "Cuprum" for "Kobber, Copper..", "Plumbum" for "Bly, Lead.." osv.etc.?

Ser man forkortelsen "Fe" i det periodiske system, så er det vel kanskje litt enklere å huske at det er en forkortelse for "Ferrum" enn "Jern..." -også? Så hvorfor er man -ihht. det å kunne lære seg dette- så inkonsekvent? For vi bruker jo også (i dagligtale) de latinske betegnelsene, f.eks. "Lithium", "Helium"... Man er ikke engang konsekvent på tvers av de ulike språk rundt om i verden, der vi nordmenn f.eks. sier "Nitrogen(ium) eg. en redelig forkortelse ;)", mens svenskene sier "Kväve"...

Er slike (fundamentale & inkonsekvente) "ordleker" å anse (evt. å beregne?) som såkalt positivt utviklende og logiske..? :)

1
12 svar

12 svar

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å svare på dette innlegget!

Gå til innlogging

InnocentBystander

Er slike (fundamentale & inkonsekvente) "ordleker" å anse (evt. å beregne?) som såkalt positivt utviklende og logiske..?

Mange stoff fikk namn lenge før det periodiske systemet blei definert. Desse namnene blei naturlig nok definert i lokale språk, slik som "Syre" og "Kvæve" på svensk. "Kvelstoff" blei tidligare brukt på norsk, men har vel stort sett gått ut av bruk.

For det periodiske systemet blei det naturlig å bruka latin, som i tidligare tider var det universelle europeiske språket for vitenskap.

For stoff som er funne i moderne tid har det blitt meire naturlig å bruka dei latinske namnene (eller latinske namn tilpassa lokal stavemåte og uttale) enn å dikta opp nasjonale namn.

Det er forsåvidt ingenting positivt med å ha forskjellige nasjonale namn på stoffene. Det bare er slik av historiske årsaker.

3

Kulumuli

Selv om navnene ikke 'stemmer' med norsk språk eller engelsk så byr det på komplikasjoner å bytte de ut. Skal man bytte ut navnene nå blir det mer forvirring enn det gavner verden. Vi hadde overgangen fra DIN til ISO. Det var forvirrende nok.

2

BlackEagle

Mange stoff fikk namn lenge før det periodiske systemet blei definert. Desse namnene blei naturlig nok definert i lokale språk, slik som "Syre" og "Kvæve" på svensk. "Kvelstoff" blei tidligare brukt på norsk, men har vel stort sett gått ut av bruk.

Heh - eg las ikkje innlegget ditt før etter eg hadde skrive kommentaren til romfararen, men eg ser vi tenkjer parallellt!

Mvh

BE

1

Grammofon

Om det er noen trøst så var det verre før. Da sa og skrev man kisel, kullstoff, kvelstoff og surstoff istedenfor silisium, karbon, nitrogen og oksygen. I Sverige heter det fortsatt kisel, kol, kväve och syre.

2

kungfuz2

Sliter forsatt med en dansk astronomi-bok fra 1980 der brint og ilt flagrer gjennom tekstene.

Men har funnet at brint betyr Hydrogen, og ilt betyr Oksygen.

Ilt gjør det i brinten okke som.

3

BlackEagle

Ilt gjør det i brinten okke som.

Den kunne du faktisk fått en tommel for, men akkurat nå er jeg lens!

Mvh

BE

1

BlackEagle

Ilt gjør det i brinten okke som.

Tommel avlevert!

Mvh

BE

1

Ashtead

Navnsettingen er vel omtrent like logisk som en frimerkesamling -- det er noe som kommer herfra og noe som kommer derfra og man kan sortere det etter farger, form, og valører.

De eldste elementene har klassiske navn, så er det mange av dem som ble oppdaget i årene fra 1700 og utover som fikk navn etter stedet de ble funnet, -- tildels med variasjoner over samme navn: Terbium, Ytterbium, Erbium, Yttrium er fire elementer alle fra Ytterby utenfor Stockholm -- Senere ble det til at de tyngste radioaktive elementene først fikk numeriske navn (ununpentium ol.) etter atomnummeret, men de ble deretter navngitt etter en eller annen verdig vitenskapsmann ved vedtak i en komite.

Det er som det er blitt med språklige variasjoner og vorter og finesser og alt sammen. Må pugges.

Ashtead

2

Zpiff

Terbium, Ytterbium, Erbium, Yttrium er fire elementer alle fra Ytterby utenfor Stockholm

Ja, svenskene har funnet/fremstilt en god del av grunnstoffene. Et grunnstoff i så henseende med noe "merkelige" navnsetting, er vel Wolfram, evt. Volfram på svensk, og da egentlig også Tungsten (eg. også svensk) -osv.etc.. :)

Det blir vel bare å konkludere med at "kjært barn har mange navn", selv om det 'presisert'sett dreier seg om såkalte grunnstoffer.

Men de subatomære partiklene (samt bølgefunksjoner..) har i hvert fall (stort sett) bare ett navn -da etter deres ulike egenskaper, om ikke annet... Kanskje mye pga. deres (generelt sett) noe senere oppdagelser, og de 'nyeste-oppdagede' grunnstoffene, har jo for så vidt også holdt seg til å ha "kun" ett navn.

Men takker for sammenfallende svar her, så får en heller bare akseptere at det er forståelig at man over "større" geografiske områder kan være verbalt inkonsekvente -selv når det angår noen av de mest identiske størrelser/egenskaper (og praktiske konsekvenser/muligheter) mennesket kan forholde seg metodisk og systematisk til :)

Jaggu godt man ikke kødder med tall/ekvasjoner på samme måte ;)

2

Kulumuli

Men takker for sammenfallende svar her, så får en heller bare akseptere at det er forståelig at man over "større" geografiske områder kan være verbalt inkonsekvente -selv når det angår noen av de mest identiske størrelser/egenskaper (og praktiske konsekvenser/muligheter) mennesket kan forholde seg metodisk og systematisk til :)

Man må være forsiktig med å forandre innarbeidede systemer. Jeg vet ikke hvordan de sier det i Kina og Indonesia, men de bruker nok det eksisterende periodiske system som referanse når de oversetter fra sitt språk. Siden vi heller ikke har gått tom for alfabet å bruke i det periodiske system, og vil ikke gjøre det på lang tid, trenger vi ikke å forandre det. De som faktisk benytter seg av det periodiske system trenger heller ingen oversettelse.

1

Viracocha

Noen her som har fått med seg årsaken til at man ikke kun anvender seg av de latinske begrepene i det periodiske system?

Jeg synes Tyson forklarer det rimelig bra.

1

BlackEagle

Ser man forkortelsen "Fe" i det periodiske system, så er det vel kanskje litt enklere å huske at det er en forkortelse for "Ferrum" enn "Jern..." -også? Så hvorfor er man -ihht. det å kunne lære seg dette- så inkonsekvent? For vi bruker jo også (i dagligtale) de latinske betegnelsene, f.eks. "Lithium", "Helium"... Man er ikke engang konsekvent på tvers av de ulike språk rundt om i verden, der vi nordmenn f.eks. sier "Nitrogen(ium) eg. en redelig forkortelse ;)", mens svenskene sier "Kväve"...

Er slike (fundamentale & inkonsekvente) "ordleker" å anse (evt. å beregne?) som såkalt positivt utviklende og logiske..?

Både jern, surstoff, kvelstoff (kväve), og bly mer vanlig forekommende (eller lettere tilgjengelig) enn lithium og helium. De vanligst forekommende stoff er nok lokalt navngitt før vi fikk det periodiske system, og har heller ikke tatt hensyn til global forståelse.

Mvh

BE

1

Lignende temaer

Bilde

Historie

Historie

Bilde

Miljø og Klima

Miljø og Klima

Bilde

Filosofi

Filosofi

Bilde

Alternativt Livssyn

Alternativt Livssyn

Bilde

Luftfart og Samferdsel

Luftfart og Samferdsel

Laster...