http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=183871
"«Tragedie» antyder en privatsak, en ulykke, en uforklarlig hendelse som har rammet en familie og som utenomverden hverken kan forstå eller bør blande seg borti. Ofte havner drapsmenn og ofre i samme grav, slik de ville ha gjort om de hadde omkommet i en bilulykke.
Men det er ingen ulykke, eller privat tragedie som har rammet 72 kvinner i Norge de siste syv årene. Disse kvinnene er ofre for den groveste, mest krenkende forbrytelse man kan utsettes for. De er drept, myrdet av partneren sin.
Det har vært en tendens til å se på partnerdrap i Norge som et fenomen som i hovedsak foregår i belastede utgrupper og minoritetsmiljøer. Blant tunge rusmisbrukere, traumatiserte asylanter eller innvandrere med primitive æresbegreper.
Og selv om innvandrere er overrepresentert på statistikken, tegner VGs undersøkelse et tydelig bilde av den gjennomsnittelige norske kvinnedrapsmannen:
Han er norsk, ressurssterk og tilregnelig. Han er midt i livet. Han har ikke nødvendigvis vist seg voldelig tidligere, i hvert fall ikke utenfor familien. Og han dreper sin kvinne når hun vil forlate han.
De fleste heterofile, hvite norske middelklassemann har bare et teoretisk forhold til hva undertrykkelse eller diskrimenering dreier seg om. Vi er øverst på næringskjeden, husets herrer og
familiens mestre."