Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Den Onde Sirkel

baccardi
baccardiInnlegg: 4
31.01.01 03:13
For litt siden avsluttet jeg ett nesten fire år langt forhold. Hovedgrunnene til dette av dårlig sexliv, samt panikk for å binde meg.
De førte årene av forholdet var sexlivet fantastisk. Vi prøvde alt, og stolte fullstendig på hverandre. Jeg har hatt ett litt frynsete rykte tidligere, men det siste som kunne falle meg inn var å være utro. Etterhvert begynte ting å dabbe av, og hun ville sjeldnere og sjeldnere. Dette påvirket også mine "prestasjoner" Når jeg nyter sedxen til fulle har jeg full kontroll, og kan holde tilbake så lenge jeg vil. Men etter hvert føltes det hele som ett pliktløp, jeg ble mer og mer uengasjert, og "øktene varte sjeldent mer enn 5 min. Det var akkurat som å runke for meg, bli ferdig med det, lissom. Jeg begynte å tro at det var noe gale med meg, at det var pga at jeg var dårlig i sengen at hun ikke ville ha sex så ofte. Så skjedde det, jeg var uto. traff en flott dame på byn å ble med henne hjem. Knullet hele natten. Jeg sa til henne at jeg bodde sammen med en annen, men hun ville ha mer, og vi innledet ett seksuelt forhold. Dette tok slutt da hun flyttet vek. Omtreent samtidig dro min daværende samboer utenlands for å studere. Jeg hadde sporadiske sidesprang, og når hun kom hjem dumpet jeg henne. M;en hun vil ha meg tilbake, og sexen vi har hatt etter at det ble slutt har vært fantastisk. Hun vet ikke at jeg var utro, men har sagt at hun ville tilgitt meg uansett. Jeg vet at hun ikke har hatt noen på si. ( få vite allt fra besteveninnen). Det er ett halvt år siden det tok slutt, og hun vil fortsatt ha meg tilbake. Hun er en utolig jente, og jeg er glad i henne, men jeg er redd for at det hele skal gjenta seg. Jeg vil ikke såre henne mer.

Hva bør jeg gjøre?

Det er mye lettere å være utro andre gangen enn første. Jeg har bedradd henne med besteveninna, og føler at hun er tjent med å få meg ut av livet.

Baccardi
sossa
sossaInnlegg: 50
31.01.01 11:10
Om livet ditt fremdeles har hovedfokus på sex og ikke på et godt kjærlighetsforhold er det kanskje vanskelig for deg å være trofast? Selv om vi er glad i noen sårer vi dem, men kanskje ikke om igjen og om igjen med viten og vilje? Du har avsluttet forholdet og alt grumset som der var vil på en måte være forige kapittel. Om du likevel ikke har forandret deg en tøddel vil vel det samme skje igjen, og dermed bør du tenke igjennom om du har blitt litt mer voksen og bevisst siden sist?

Om hun er så fryktelig glad i deg, velger hun vel å bli såret I forholdet heller enn å bli forlatt. Dette er også hennes ansvar. At du absolutt velger hennes venninne å knulle er vel din måte å være barnslig og strekke grensene. Det kan ende veldig greitt om du har tatt deg litt inn selv, men om det er hun som skal holde deg i ørene (ved å gi deg god sex) er vel resultatet gitt at dette går dårlig.

Du må ta ansvar for deg selv, og om du "går inn for" å ødelegge din partner er det minste du kan gjøre å holde deg borte. Likevel må hun ta ansvar for sitt liv og velger hun deg, så får hun kanskje mer sorg enn hun fortjener? Men det er likevel hennes valg.

Om hun er best tjent med å få deg ut av livet og du mener at det bør skje, burde du vurdere å legge kortene på bordet og såre henne sååååå mye at det i det minste er HUN som dumper deg, ikke motsatt?

Mvh.
Sossa
bluebirds
bluebirdsInnlegg: 1991
31.01.01 23:49
Vil folk virkelig bli dumpet?

Bluebirds
scatman
scatmanInnlegg: 1187
01.02.01 02:48
Det er vel ikke snakk om "hovedfokus på sex" ELLER "et godt kjærlighetsforhold". Er ikke god sex en svært viktig (og for mange en helt nødvendig del) av et godt kjærlighetsforhold, da? Jeg synes du undervurderer sexen i ditt svar - det virker som om du tar det som en selvfølge at sexlivet må bli kjedelig etterhvert.

En annen sak er at det vel må gå an å snakke om hvorfor sexlivet forfaller og hva begge kan gjøre med dette.

sossa
sossaInnlegg: 50
01.02.01 16:20
Lær deg å lese. Hovedfokus, betyr ikke at annet som ikke har "hovedfokus" IKKE er viktig. Men om sexen er det viktigste, da dumper man partneren om/viss den går trått en periode. Om kjærlighetsforholdet er det viktigste, prøver man å jobbe seg tilbake/frem til å igjen nyte god sex med hverandre.

Verre var det ikke.

Mvh.
Sossa
erieik
erieikInnlegg: 27
02.02.01 00:55
dette høres ut som alle menn drømer om .....


Vær ærlig det lønner seg

kansje dere begge trenger noen på si?????????????
baccardi
baccardiInnlegg: 4
02.02.01 02:27
Det er ikke noen drømmesituasjon. Jeg tenkte det en stund, men så blir det bare kaos av alt sammen. Jeg tør ikke å si det. Tenk deg det, du får vite at eksen er en drittsekk som bedrar deg med alt og alle fordi han føler at du er utilstrekkelig i senga. Samtidig får du vite at besteveninna di er en hore som ligger med typen din. Nei, det blir alltid trøbbel ut av det. Tror jeg må begynne helt på nytt, med ny dame. Men først skal jeg være singel en stund til, tror jeg.
erieik
erieikInnlegg: 27
02.02.01 08:55
Nå er du på rett vei .....lykke til
ginger75
ginger75Innlegg: 5994
05.02.01 16:05
Bestevenninne? Nei, DE gjør ikke sånt mot hverandre!
Ellers så syns jeg det hørtes fornuftig ut å begynne helt på nytt, og heller gå inn i et nytt forhold med blanke ark og gode intensjoner om en stund (sikkert bra for de som tror på monogami!)

Mvh Ginger - seriemonogamist
charmian
charmianInnlegg: 326
01.04.01 21:56
Jeg vet ganske nøyaktig hvordan du har det, har gått igjennom nesten det samme selv, om enn en noe kortere versjon.
Jeg møtte en herlig gutt forrige vår, og vi ble sammen etter et par måneder. Hele sommeren og høsten hadde vi et fantastisk forhold på alle måter. Som deg hadde jeg ikke det beste ordet på meg fra før, hadde rotet litt for mye til og fra, men bare hatt sex med to gutter før jeg ble sammen med denne gutten. Sexlivet var som deres utrolig, men i vinter, rett over jul, begynte ting å halte. Ingen ting var som før, aller minst sexen. Den ble mer og mer sporadisk, nesten kjedelig. I slutten av januar reiste han bort en helg, og da tippa det helt. Har vært svak for en av bestekompisene til gutten min helt fra starten, og derfor holdt litt avstand. Han hadde dame. Men denne helgen drakk vi to litt for mye sammen, og begynte å prate om alt vi hadde lyst til å gjøre med hverandre. Og så dro vi hjem til han og gjorde alt vi hadde prata om. Dårlig samvittighet hadde jeg, men anger? Ikke mye, jeg hadde jo hatt lyst lenge... Så vi møttes flere ganger, og fikk mer og mer følelser for hverandre. På dette tidspunktet ble jeg i bedre humør, og da gikk det også bedre med kjæresten min. Helt til han fant ut alt sammen. Det ble slutt, naturligvis, tror aldri jeg har såret en person så mye som jeg såra han. Men i tida det var slutt hadde vi den beste sexen jeg har vært borti. Han var/er redd for å bli såret mer, men tok meg tilbake. Nå er forholdet nesten som før, alt er blitt varierende og spennende igjen. Men har han det ikke egentlig best uten meg? Jeg tror det, for jeg har lett for å såre de menneskene jeg er mest glad i. Men jeg elsker han og har veldig liten lyst til å gi slipp på han...

Jeg tror det gjelder for oss begge to at partnerne får det best uten oss på lang sikt.
Elsker du henne? Tror det må være et krav hvis dere skal bli sammen igjen at du prøver virkelig hardt å ikke være utro. Og det er vanskelig, ingen tvil om det.
Mitt råd: hvis du har tro på deg selv og forholdet, og elsker henne, prøv en gang til! Hvis du tror det kommer til å gå dårlig etter en stund igjen, og at det hele skjer en gang til, er det best å la henne slippe.

-Charm
Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg